Helsehistorier av folk - til folk
Arv og miljø

Etter 14 år tør Ninka å prate om autisme igjen.

Husker du «Kjernesunn familie»? Boken om den danske familien som med livsstilsendringer fikk sønnen frisk fra autisme? Det har vært stille lenge.
–Det ble så mye hat.

Først nå orker jeg å snakke om kost og autisme igjen, sier Ninka-Bernadette Mauritson (47).
– I 14 år turte jeg ikke å tale om det. Jeg la det vekk, ville ikke utsette meg selv og mine barn for hatet, sier Ninka.

Sårt tema

Blant alle årsaker til at temaet er sensitivt, poengterer Ninka én:
–Det ligger mye smerte i å erkjenne at en som forelder kunne ha gjort noe, men ikke evnet.
Sønnen Bertram er blitt 21 år.
– Han har tatt eksamener, er i jobb, kjører bil, har ingen symptomer på autisme lenger, sier Ninka.

Infantil autisme

– Jeg må ikke dø, tenkte Ninka da Bertram var syk.
– For da havner han på institusjon.
Sønnen fikk diagnosen infantil autisme.
–Han skrek, rokket fram og tilbake, manglet øyekontakt, tålte ikke fysisk berøring – å dusje ga for mye stimuli. Han var apatisk, voldelig, sov ikke på grunn av asmatisk hoste, manglet ferdigheter.
Foreldrene ga gutten kosten han ville ha: spagetti med ost og Coca Cola.

Blir verre, sa legene

Å få barn skulle være så bra. Ninka og ektemannen hadde gode jobber som journalister, de bodde fint i København.
Det ble ikke så bra.
– Vi var utslitte. Orket ikke engang å klippe barnas tånegler…
– Smerten ved å ha et så dårlig barn…
– Jeg ønsket ikke å leve.
Lær deg å leve med det, han kommer til å bli verre, det er ingenting du kan gjøre, sa legene og ekspertene.

I dag er Bertram (v.) frisk. Her med lillebror Melvinino og mamma Ninka Mauritson

Nekter å gi opp barnet mitt

Ninka så for seg sønnens på institusjon. Allerede var han der i helgene for å avlaste mor og far. De hadde fått en sønn til.
– Det kan ikke være sant, tenkte Ninka.
– Jeg nekter å gi opp barnet mitt.
Som journalist var hun vant til å grave.
Nå dykket hun i forskning og erfaring.
Hun fant fagfolk og håp.
Felles for dem?
– De hadde selv barn med autisme.
– Da bruker du alle våpen, som en kriger.
– Hvorfor hadde ingen “eksperter” fortalt om denne erfaringen og forskningen, undret Ninka.

Kan du forestille deg øyekontakt med ditt barn for første gang?

Innførte endringer

Sønnen var fem år da familien innførte endringer:
De kuttet ut:

  • gluten
  • melkeprodukter
  • sukker
  • prosessert mat
  • toksiske rengjøringsmidler og produkter
  • tv og dataspill
  • de innførte vannrens
  • endret til økologisk mat og kosttilskudd
  • de flyttet fra København til landet

Øyekontakt for første gang

– Vi hadde også god effekt av kognitiv trening, som zingperformance.
– Det tok tre år fra Bertram var utenfor rekkevidde, til vi fikk øyekontakt.
– Kan du forestille deg øyekontakt med ditt barn for første gang?
– Men han gikk glipp av fem år.
Ninka omtaler Bertram nå som den friskeste i familien, han med det sterke immunforsvaret.
– Bertram og jeg har en genfeil som påvirker alle organer. Det gir oss økt sårbarhet for miljøfaktorer, og kan gi utrykk i depresjon og angst.
– Likevel viser blodprøver at han som tidligere var autistisk har den beste helsen av oss.
Ninka er skilt fra barnas far, og har ny kjæreste.

Ninka Mauritson

– Det var en sorg å erkjenne at fagfolk og autismeforeninger manglet åpenhet for ny erfaring og kunnskap.

Alt blir sakte bedre fra Bertram (h) er fem år og familien innfører grundige livsstilsendringer

“Autisme er kronisk og uhelbredelig. “

Ifølge Helsenorge kan autisme ikke behandles. :
«Det er ingen medikamenter som kan behandle kjernesymptomene på autisme. Behandlingen består derfor hovedsakelig av opplæring og tilrettelegging. Målet er å bidra til selvstendighet og opparbeide evnen til å klare ting selv, slik at hver enkelt kan fungere så godt som mulig ut fra sine forutsetninger.»

“Autisme tilhører psykiatri”

Rådende holdning er at autisme tilhører psykiatri, at kost ikke påvirker, at økt forekomst egentlig skyldes økt diagnostisering.
– I så fall burde jo veldig mange voksne rundt oss hatt utviklingsforstyrrelser.
– Men det er de nye generasjoner som rammes, påpeker Ninka.
Hun mener det skyldes vårt moderne liv.
–Om forekomsten øker i samme tempo fremover, vil ett av fem barn få utviklingsforstyrrelser. 

–En skulle tro at de tenkte wow, fantastisk, hva kan vi lære? Men ingen ville høre.

Fagfolk ville ikke høre

Dess bedre sønnen Bertram fikk det med kostomlegging og andre tiltak, jo mer ønsket Ninka å spre det gode budskap.
–Jeg skrev, ringte psykiatere, fortalte om barnet mitt som hadde blitt fri fra alle symptomer.
–En skulle tro at de tenkte wow, fantastisk, hva kan vi lære? Men de ville ikke høre.
– Det var en sorg å erkjenne at fagfolk og autismeforeninger manglet åpenhet for ny erfaring og kunnskap.

Skeptisk professor

Professor Arne Astrup var blant skeptikerne.
– Mitt problem var markedsføringen, sier han.
– Den var veldig kommersiell.
Astrup er de danske kostråds far. I dag sier han unnskyld for advarsler om mettet fett. Han erkjenner at utviklingsforstyrrelser også kan knyttet til kost og tarm.
– Jeg vet ikke om en kan helbrede autisme. Men den økte forekomsten har garantert årsak i vårt moderne miljø, sier han.
Astrup er blant de mest siterte og publiserte forskere innen ernæring, og leder Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns universitet.
Han har startet en studie som ser på sammenhenger hjerne/ tarm/ mosjon/mental helse.

Professor Arne Astrup

Om disse barna ble sendt til ernæringsfysiolog, nevrolog og immunolog i stedet, kunne mange familier fått det bedre.
Men hva skulle så psykiatrien tatt seg til?

Årsak i inflammasjon, tarm, biokjemi…

– Først nå er jeg sterk nok til å si ok, ferdig med å vær i hi. Nå skal jeg ut, hjelpe familier, sier Ninka.
– Barn med utviklingsforstyrrelser blir sendt til leger og psykiatere.
Ninka etterlyser en bredere utredning. Forskningen er solid nok, påpeker hun. (Referanser lenger ned.)
–På sammenhengen tarm, mikrobiota og hjernen. På inflammasjon og ubalanser som årsak til autisme.
–Om disse barna ble sendt til ernæringsfysiolog, nevrolog og immunolog i stedet. Som kunne vurdere immunforsvar, inflammasjon, tarm og ubalanser. Da kunne mange barn og familier fått det bedre.
– Men hva skulle så psykiatrien tatt seg til?
–Hele deres utdannelse og karriere ville rakne dersom en skulle innrømme at autisme ikke tilhører psykiatrien.

Finnes autisme?

Ninka er sikker på at sterke krefter ønsker å bevare status quo. Hun stiller et stort spørsmål:
–Når et barn fyller alle kriterier for autisme, og endrer livsstil, og så ikke har noen symptomer lenger, slik som min sønn.
– Jeg spør: Finnes da autisme?
– Eller er autisme et tegn på at mange ikke tåler den moderne verden?
Hun sukker på telefonen fra England der hun nå bor.
Hun har gitt opp Danmark og Skandinavia.
I disse dager lanserer hun kurs for å hjelpe familier internasjonalt, særlig i USA.
– I de årene jeg har ventet, er det en hel generasjon barn som ikke har fått god hjelp.
– Det gir mer mening å jobbe der min erfaring er ønsket. I USA har de kommet litt lenger enn Skandinavia.
(Ninkas sønn Bertram er forelagt artikkelen, og godkjenner den.)

  • Ninka og sønnen driver en lukket Facbebookgruppe (Barefoot autism warriors) for foreldre med barn med utviklingsforstyrrelser.
  • Instagram.

Autisme trolig også knyttet til ubalanser innenfor

Tabu å hevde at autisme kan behandles

Det koker når Caluna skriver om autisme. Å hevde at autisme kan helbredes, er åpenbart kontroversielt.
Typisk hevder kritikerne – gjerne i kommentarfeltet på Facebook – at dersom noen blir symptomfrie fra autisme, så var diagnosen feil.
Mange ber oss om å “slutte å hevde at en kan bli frisk fra autisme.”

Caluna møter familier og fagfolk med gode erfaringer

Vi skal ikke her gå inn på årsaker til at temaet provoserer, men fastslå at Caluna har truffet en rekke familier og fagfolk som erfarer bedring med livsstilsendring.
Som Tim (14), trolig er den første i Norge som er blitt frisk fra barneautisme.
De sa at Tim ikke kunne bli frisk fra autisme, nå har han og mamma laget kokebok.
Aina Gunnerud forteller: Sønnen frisk fra Asperger, hun blir ikke trodd.
I en rekke artikler har vi fortalt om lege Geir Flatabø, som mistet retten til å praktisere fordi han behandlet autsime «utenfor norske retningslinjer». Han hadde gode resultater, og der var ingen pasientklager.
Flatabø: – Jeg sloss mot et tihodet troll.
Flatabø: – Derfor kan melk påvirke atferd.
Jørgen Klaveness: – Hos Flatabø fikk vår sønn endelig hjelp. Nå kan han ikke hjelpe lenger.
Utviklet seg vanlig til ni måneder, så snudde det. – Vi skal få gutten vår helt frisk.
Ernæringsfysiolog: – Dokumentasjon på sammenheng autisme/ernæring blir avvist.
Banebrytende, kanadisk professor: – Vi vil se tilbake på denne tid som mørk.
Caluna spurte Helsedirektoratet om autisme. Svaret kan knapt kalles svar.

Referanser