[vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Budskapet fra foredragsholder Gunn-Karin Sakariassen er kort fortalt helt på jordet, mener Martin Norum.
–Ikke noe nytt fra det alternative ernæringsmiljøet, fremholder han.
Nå slår Sakariassen tilbake: – Jeg vet ikke hva Norum har lært i sitt studie.
[/vc_column_text][vc_single_image image=»10415″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Av Gunn-Karin Sakariassen, (hovedbilde.) Ernæringsterapeut, forfatter og foredragsholder. Nestleder i Kostreform for bedre helse.
I Martin Norums innlegg i Aftenposten kaller han Sakariassen for «såkalt coach». Selv er han personlig trener med master i idrettsernæring. Dette er Gunn Karin Sakariassens svar til Norum:
Etter å ha vært på Kostholdskonferansen i Larvik i regi av foreningen Kostreform for bedre helse, har det vært fart i Facebooksiden til Martin Norum.
Det handler mye om meg – ernæringsterapeuten – med en utdannelse som Norum mener er en alternativ svadautdannelse som ikke gir rett til å jobbe klinisk med pasienter.
Ernæringsterapiutdanning tar tre år, inkluderer grunnfag medisin, og har mer fokus på årsaken til sykdom, og på hvilket kosthold, vitaminer og mineraler som kan hjelpe mot – og forebygge konkrete sykdommer.
Folk flest er overvektige
I Norge er nærmere 70 prosent overvektige.
Ifølge Folkehelseinstituttet har over 1 million diabetes eller forstadiet til diabetes (prediabetes).
Til tross for dette, anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at vi fortsatt skal spise 40–60 prosent av energien vår som karbohydrater.
Diabetikere rådes til sukker
Jeg vet ikke hva Norum har lært på sitt studium, men når over 1 million mennesker med diabetes får råd om å spise mye karbohydrater (sukker), må det gå galt.
Det er mange helseutfordringer knyttet til høyt blodsukker. Blant mine og Kostreforms viktigste budskap er å lære folk hva som øker blodsukkeret, og hvordan man kan holde det stabilt.[/vc_column_text][vc_column_text]
Hvorfor er vi så syke?
Jeg vet ikke hvor mange pasienter Martin Norum har eller har hatt.
Pasienter med utfordringer knyttet til overvekt, insulinresistens og diabetes 2.
Jeg har 14 års klinisk erfaring med pasienter. De fleste fulgte kostrådene som myndighetene våre anbefaler. De spiste grovt brød, poteter, ris, pasta og frukt, og de trente.
Populær kraftkoking
Jeg tar ikke hovedæren for at kraftkoking er i vinden. Men da lavkarbo fikk fart i Norge, ble matlaging fra bunnen av en trend. Det er jeg glad for.
Jeg har i alle år hatt størst mulig fokus på rene, naturlige råvarer laget fra grunnen av.
Lavkarbodiettens popularitet øker fordi folk ser at den virker. Vanlige folk blir med i Kostreform og ønsker å hjelpe andre.
Kostreform har også medlemmer med lang erfaring fra helsevesenet: overleger, forskere, fastleger, sykepleiere, ernæringsfysiologer og ernæringsterapeuter.
Vi anbefaler et naturlig lavkarbokosthold primært for god helse.
Forskning støtter karboredusert kost
Stadig mer forskning viser helsefordelen ved å redusere inntaket av karbohydrater. Det finnes flere toårsstudier som viser gunstige effekter av lavkarbokosthold med tanke på vekt, diabetes og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Det finnes også oppfølging fire år etter en toårsstudie, resultatene er fremdeles fordelaktige for personer som ble anbefalt lavkarbokosthold i selve studien.
Mangel på langtidsstudier betyr ikke at lavkarbokosthold er «farligere» enn høykarbokosthold.
Derimot kan vi spørre om kosthold som anbefaler fettbegrensning og høyt inntak av karbohydrater er veldokumentert. All den tid befolkningen verden over viser økende forekomst av overvekt, fedme og diabetes.
Lavkarbo for alle
Foredraget «Lavkarbo for alle» gir mine anbefalinger til pasientgruppen nevnt ovenfor.
- Ikke spis raske karbohydrater som hvitt hvetemel, ris, pasta, poteter og produkter laget av dette.
- Spis brød, knekkebrød, kjeks og kaker laget av frø, nøtter, mandler og mel som mandelmel, kokosmel og lignende.
- Spis mest mulig grønnsaker og bær av alle farger (er du overvektig, bør du ikke spise mye frukt). «5 om dagen» betyr 4 grønnsaker og 1 frukt.
- Spis mat laget fra bunnen av.
- Spis kjøtt fra dyr som har fått det fôret de er skapt for å spise. Dyr fra økologisk landbruk.
- Spis fisk, gjerne hver dag. Minst mulig oppdrettsfisk.
- Spis naturlig fett, som avokado, nøtter, frø og mandler, kaldpressede oljer, meierismør og naturlig fett i kjøtt og fisk.
- Spis egg fra økologiske dyr.
- Spis vilt.
- Spis fete meierivarer hvis du tåler melkeproteinet og laktose.
- Kok kraft og drikk dette hver dag.
- Spis fermentert mat hver dag.
- Spise gjerne vegetarmat én til to ganger i uken.
- Bytt ut sukker med naturlige sukkererstatninger – hold deg unna kunstig sukker.
Doktor Erik Hexeberg: – Hvorfor skal pasienter med sukkersyke spise sukker?[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mer fra Caluna
Les om bonden som fant din diabetesmedisin i egen åker.
Vigdis har spist seg fin fra diabetes 1. Hun spør: – Hvorfor slik motstand mot kostendring?
Nina Husø om offentlige råd til diabetikere: – De er farlige.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»10396″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»3900″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Gunn-Karin Sakariassen er en del av fagteamet til Vitaunivers, et online kostholdskurs – les mer her.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
