Del dette innlegget på:

En halv million nordmenn på statiner med unødige bivirkninger

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Leger og professorer hevder fortsatt at høyt kolesterol gir risiko for sykdom. Hvor mye dokumentasjon trenger vi for å nyansere bildet? Hvor mange nordmenn lider unødig av bivirkninger fra kolesterolsenkende medisin?

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Av ernæringsrådgiver Thor Foseid og Julia Schreiner Benito.

Statiner og kolesterol.
Fastlegen har ikke oppdatert metode for måling av kolesterol. Dermed blir hundretusener nordmenn unødig satt på statiner. Med en rekke bivirkninger, og null helsefremmende effekt.
I Aftenposten bidrar fagfolk til å opprettholde mytene om kolesterol.
Førsteamanuensisene Vibeke H. Telle-Hansen og Mari Myhrstad, og professor Stine M. Ulven skrev nylig at vi bør spise plantemargarin, ikke smør.
Fordi:
”Det er godt kjent at høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet, mens høyt inntak av flerumettet fett reduserer kolesterolet.”
Videre: ”… høye nivåer av fett og kolesterol i blodet over tid er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.”
Men Helsedirektoratet påpeker:
“Det er svært viktig å erkjenne at flere risikofaktorer spiller på lag om å drive opp risikoen for hjertesykdom, og en bred tilnærming er viktig.”

Ingen sammenheng mellom LDL og hjertesykdom

Er det bred tilnærming å isolert vurdere ulike fettyper?
Hva om vi heller reduserer inflammasjon med bedre næring og søvn, og mindre stress?
Hva om vi tenker matkvalitet mer enn løsrevne næringsstoffer?
Det er faglig uenighet om kolesterolets rolle i utviklingen av hjertesykdom.
Vi er enige i at flerumettet fett øker LDL, men overveldende forskning finner ingen sammenheng mellom høyt LDL og hjertesykdom.
108 akademikere av internasjonale ”kolesterolskeptikere” bestrider det tradisjonelle bildet på kolesterol.

Mer enn en halv million nordmenn går på statiner.
Andelen har økt med over 50 % i løpet av de siste ti år, ifølge tall fra Reseptregisteret.

Kolesterol reparerer

Kolesterol er cellenes byggekloss og helbreder: Når arterienes vegg er betent eller skadet, sendes signal til leveren om å produseres LDL.
Dette fraktes til ”skadestedet” for å reparere.
Så sendes kolesterolet tilbake til leveren i form av HDL.
Å beskrive LDL som ”dårlig” er som å kalle brannbilen på vei til brannen for dårlig. Mens brannbilen tilbake til stasjonen (HDL), er ”god.”

Fastlegen bruker utdatert målemetode

Fastlegens målinger for kolesterol er basert i foreldede standarder.
Nemlig en teknologi som viser totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol.
Basert på disse er LDL-kolesterolet et dårlig kolesterol.
Men: LDL-kolesterol er ikke én ting.
Det er ikke høyt kolesterol, men sammensetningen av LDL som har betydning for helsen.

LDL deles etter størrelse

LDL-kolesterolet kan deles i to undergrupper basert på partikkelstørrelser.
Små tette LDL-partikler gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Større LDL-partikler er helsefremmende.
Det feil å kalle de små, tette partiklene for LDL-kolesterol da de ikke inneholder kolesterol. Derfor har ikke cellene bruk for dem.
De små partiklene sirkulerer i blodet der de binder seg til sukkermolekyler, oksiderer, og fester seg til blodårene rundt hjertet.
Låst i blodårenes vegg skaper de betennelser. Som igjen bidrar til utvikling av plakk – og risiko for hjerte- og karsykdom.

Lavkarbo gir mer av det gode, mindre av det dårlige

Ved overgang til LCHF-kosthold (lowcarbhighfat) – altså lite raske karbohydrater og mer mettet fett – forsvinner de små tette LDL-partiklene nesten helt.
Mens de store, helsefremmende LDL-partiklene øker.
Det er raske karbohydrater, særlig sukker, samt lite fett, som skaper de små, tette LDL-partiklene.
Altså dagens normalkosthold.

Professor Tim Noakes ved University of Cape Town har karakterisert statiner som det mest ineffektive legemiddelet i menneskenes historie.

Unødig på statiner

Hos fastlegen vil en kolesterolprøve vise samme mengde LDL-kolesterol selv om de små tette partiklene er sterkt redusert, og de store, helsefremmende partiklene har økt.
I fastlegens øyne har du havnet i risikogruppen for hjerte- og karsykdommer, du rådes til statiner.
Men det er nettopp de store LDL-partiklene kroppen din trenger!

Over en halv million på statiner

Mer enn en halv million nordmenn går på statiner.
Andelen har økt med over 50 % i løpet av de siste ti år, ifølge tall fra Reseptregisteret.
Til tross for at Legemiddelverkets Steinar Madsen i 2012 sa til VG:
” – Vi ser en tendens til at mange eldre som ikke har hatt hjertesykdom får kolesterolmedisiner med såkalte statiner, uten at de har noen nytte av dem.”
Kolesterolsenkende medisin er tidens gullgruve for farmasøytisk industri. Seniorrådgiver og farmasøyt Kirsten Myhr til Dagens Medisin i 2011:
”– Mange leger er ikke oppmerksomme på de sjeldne bivirkningene – de leser jo ikke preparatomtalene hver gang de forskriver statiner.”

Merk: 1 av 200 nordmenn har arvelig høyt kolesterol (FH).
Tilstanden skyldes en genfeil, disse trenger kolesterolsenkende medisin.

Tviholder på utdatert kunnskap

Forskere og helsemyndigheter i flere land, som USA og Sverige, har sluttet seg til oppdatert kunnskap. De sier nå at kolesterol, mettet fett og hjerte- og karsykdommer ikke har sammenheng.
Mens Helsedirektoratet råder oss til ”matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør” (Helsedirektoratet, 2017a, s. 13).
Til tross for at kunnskapsoppsummeringen som ligger til grunn for rapporten ikke har vurdert sammenhengen mellom inntak av matolje, margarin og smør og hjerte-kar sykdommer.
Når skal bildet nyanseres, og nordmenn få bedre råd fra fastlegen, professorer og media?

En studie fra 2016 viser at middelhavsdiett reduserer risikoen for hjerte-karsykdom.[/vc_column_text][vc_single_image image=”11959″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Kolesterol

  • Cellemembranene består av nærmere 50 % kolesterol.
  • LDL-kolesterol er den viktigste enkeltkomponenten for å reparere skader.
  • Ved skade, som infarkt, synker LDL-kolesterolet. Det samme skjer ved kreft. Lavt kolesterol kan indikere uoppdaget kreft.
  • Kreftrisikoen øker ved lavt LDL-kolesterol kombinert med høyt inntak av flerumettet fett, vegetabilske oljer/fett.
  • LDL-kolesterol gir forsvar mot bakterier.
  • Kolesterol tilfører huden fett. Uten tilstrekkelig kolesterol kan huden ikke omdanne solstråler til D-vitamin.
  • Kolesterol er grunnlaget for produksjon av kjønnshormoner og galle.
  • Kolesterol trengs for å syntesere A-vitamin.
  • Og for produksjon av Q10, som gir energi til hjertet.
  • 25 % av hjernen består av kolesterol.
  • Kolesterol er avgjørende for nervesystemet.
  • Høyt kolesterol gir bedre hukommelse hos eldre.
  • Levealderen er lavest i land med lavt kolesterolnivå.
  • Kolesterolsenkende medisiner har for alle andre enn personer med genfeilen FHK – personer født med familiært høyt kolesterol, kun negativ effekt.
  • Muskelsmerter og økt risiko for diabetes 2 er vanligste bivirkninger.

 

Referanser

Mer om kolesterol hos Caluna

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!