Se det for deg: To forsøksgrupper, den ene spiser brokkoli, blomkål og blåbær, den andre gjør ikke. Men de vet det ikke selv!
Nei, du kan neppe se det for deg.
Og det er én grunn til at livsstil som medisin avfeies med at det «mangler vitenskapelig evidens».
Vi har mye forskning på ernæring og helse, men for det meste i epidemiologiske studier. Altså spørreskjemaer, og med en rekke feilkilder: Hva spiste du i går? I forrige uke?
Vi mennesker er jo litt løgnaktige, så hva gjør vi når vi blir spurt om slikt? Vi juger! Eller «glemmer» den kanelbollen. Kvaliteten på slike studier kan ikke bli bedre enn oss, vi feilbarlige.
Og blåbær kan ikke dobbeltblindes…
Jeg tror det finnes en løsning
Jeg trenger ikke å gå lenger enn til Calunas kommentarfelt for å se de steile fronter. Det oser av mistenksomhet, fordommer og andre dommer ved muren mellom “skolemedisin” og “alternativ”. Men må vi virkelig velge?
Kjære fastlege, jeg tror det finnes en løsning her. Du finner den lenger ned i teksten.
Blåbær kan ikke dobbeltblindes
Kritikerne har litt rett når de sier at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig vist at «vitamin C hjelper mot virus». Det er grunner til at slike studier mangler, og våre myndigheter må ta ansvar for de fleste av dem. Som at de i hovedsak har overlatt til industrien å forske på helse. Selvfølgelig ønsker industrien å påvirke utfallet av forskningen sin. Å tro noe annet er naivt.
15 år og en milliard dollar å utvikle et medikament
Spørsmålet om når en koronavaksine kan være klar, illustrerer den lange veien fra behov til produkt.
Når legemiddelfirmaet får godkjent et medikament, har det i snitt brukt en milliard dollar og 15 år. Uten å vite sikkert om utfallet! Hvorfor tar de sjansen? Fordi de kan patentere, og tjene.
Men hvem kan patentere blåbær, brokkoli og blomkål? Legene i de fleste vesteuropeiske land får en behandlingsliste, eller produktliste, om du vil. Den er hentet fra enden av industriens lange linjen, altså i enden av 15 år og en milliard dollar.
Blåbær, massasje og kjærlighet kan ikke dobbeltblindes
Du kan ikke blinde brokkoli, massasje, yoga, kiropraktikk eller kjærlighet. Det kan sees, nytes, føles, men ikke dobbeltblindes.
Randomisering kan også være vanskelig. Altså å plassere forsøkspersonene i tilfeldige grupper. For mange har sterke forventninger til, eller fordommer mot “alternativ behandling”. Studiedeltakere ønsker gjerne en bestemt behandling. Altså vil de ikke at en ekstern mekanisme, som randomisering, skal avgjøre behandlingens art.
Ergo blir risikoen høy for at personer dropper ut av, eller ikke vil være med i studien når randomiseringen er foretatt.
Kjære lege, dette er mitt forslag
Kjære lege. Gitt at «vitenskapelig evidens» er så vanskelig, hva om vi gjør det enkelt? Hvem taper på at du lege, sier til din pasient:
«Du har underliggende betennelser, som kan være bakenforliggende årsak til mange av dine kroniske plager. Det er ikke vitenskapelig bevist at livsendring kan hjelpe, men heller ikke at det kan skade. Derimot er det vitenskapelig bevist at medikamenter kan gi en rekke bivirkninger. Samt at medikamenter er egnet som behandling av symptomer, men ikke av årsak. Derfor anbefaler jeg at du bruker kroppen din som «forskningslaboratorium»: Benytt tre måneder for å teste hva endringer i livsstil kan gjøre for deg. Endringer som ikke koster penger, og som ikke kan skade. Det verste som kan skje er at endringene ikke hjelper.»
Kjære lege. Hvorfor er det så få av dere som råder slik? Hvilken trussel ser dere i brokkoli, blomkål og blåbær?
Annonse:
Calunas ernæringsterapeuter Helén og Nina har kostplanen for deg:
Forskning.no: Ernæringsforskningen trenger en radikal reform.
Siste fra Caluna
Jodmangel er ofte involvert ved sykdom. Hvorfor ikke tilsette nok jod i bordsaltet?
Kommentar: Skolemedisinens bismak.
Da Aftenposten ble klaget til Pressens Faglige Utvalg, betalte de seg ut av problemene.
“Finnes ikke bevis for at vitamin C hjelper mot virus” – da faktasjekkerne faktisk.no skrev det, ble de meldt til Pressens Faglige Utvalg.