Noen lager sine egne regler om kosthold. Det blir som å spille ball når bare du bestemmer: det er aldri lov å sparke ballen, bare å kaste den. Alle som sparker tar feil.
Av muskelterapeut Tor Strømsnes
Per dags dato er det ikke godt dokumentert at kraft er bra for helsa.
En skal høre mye i kostholdsdebatten! Ekstra dumt blir det når kilden til tvilsomme påstander er de samme stemmer som skal lage reglene for debatten.
Så du Bramats svar på kostanbefalinger fra Tunsberg medisinske skole?
Artikkelen fra Bramat lyder: Alternative kostråd skaper mer forvirring enn sunne vaner
Om økologisk mat mener forfatterne Cathrine Borchsenius og Daniel Bieniek at
”det er ikke nok holdepunkter for å si at økologisk mat gir bedre helse.”
Til Tunsbergs råd om å spise mer hjemmelaget kraft:
”Per dags dato er det ikke godt dokumentert at kraft er bra for helsa,”
Om Tunsbergs oppfordring til villfisk heller enn oppdrett:
”Å råde folk til å velge villfisk fremfor oppdrettsfisk kan føre til at flere blir usikre på om fisk er sunt eller ikke.”
Og:
”Når Tunsberg oppfordrer folk til å unngå sukker og hvetemel, kan dette skape unødvendig frykt for matvarer og ingredienser som i utgangspunktet er greit å spise så lenge vi ikke spiser for mye av det.”
Om å unngå plantemargarin og vegetabilske oljer som fettkilde:
”Selv om nyere viten har vist at alt mettet fett ikke er like skadelig for helsen som vi tidligere har trodd, betyr det ikke det samme som at et økt inntak av smør og kokosolje er helsebringende.”
Forfatterne hevder at ”…flere av Tunsbergs kostråd mangler faglig dokumentasjon og ser ut til å være mer forankret i ideologi,”
Å råde folk til å velge villfisk fremfor oppdrettsfisk kan føre til at flere blir usikre på om fisk er sunt eller ikke.
Regler varierer
Ideologi, faktisk.
Så hva er Borchsenius og Bienieks kostråd forankret i?
Meninger. Som legger grunnlaget for reglene i debatten.
I sport kan regler variere. Ta ballspill: Er det lov å sparke ballen? Ta den med hendene?
Svarene endres etter hvor vi er, på banen, eller utenfor? Dessuten etter hvilket spill vi spiller, håndball eller fotball?
Reglene er ikke universelle sannheter. Derimot noens mening om hvordan spillet skal være.
Det er forskjell på universelle og personlige sannheter.
Universelle sannheter varierer ikke
Et fenomen ved ball er at når den går opp i luften, vil den komme ned igjen. Det er ikke en mening, men en universell sannhet kalt tyngdekraft.
Vi kan nok lage en regel som sier noe annet, men det vil fungere dårlig.
Det er altså forskjell på universelle og personlige sannheter. I kostholdsdebatten finner vi begge deler.
Dessuten er spillene ulike, ergo vil regler og argumenter variere.
Evolusjonspillet
Her er reglene basert på millioner år med evolusjon: maten vi genetisk er tilpasset, er best for oss.
Disse regler springer av universelle sannheter, uavhengig av vår mening.
Skjønt ulike tolkninger vil påvirke praktisk tilnærming til sannhetene.
Autoritetsspillet
Disse reglene er basert i autoritet. Altså hva professorer og myndigheter mener er riktig kosthold basert på utvalgte studier.
I dette spillet er regelen at kunnskap = studier. Det som ikke kan dokumenteres med godkjente studier – definert av de samme aktører – teller ikke.
Kunnskapsspillet
Reglene her er at anbefalinger skal være tuftet i reell kunnskap. I dette spillet er studier lik kunnskap.
Men studier er bare en form for kunnskap.
Det finnes flere kilder, for eksempel forskning fra andre miljøer. Dessuten klinisk erfaring, altså hva vi i praksis opplever når vi tester teoriene.
Vi trenger summen av:
1. studier
2. evolusjonspremisser
3. biokjemi
4. klinisk erfaring
Hele hjul snurrer bedre
Når alle disse fire kilder til kunnskap peker i samme retning, er vi sannsynligvis tett på en fasit.
Hvis en av dem peker i en annen retning, bør vi se nærmere på hvorfor.
Framdrift skjer når et helt hjul ruller videre. En av delene er ikke nok til at hjulet snurrer.
Mangelfulle studier
Studier kan ha feilkilder, kan være mangelfulle, eller tuftes i feil spørsmål. Studier kan tolkes galt, og manipuleres. Dessuten: de fleste ernæringsstudier er såkalt epidemiologiske, altså utført med spørreskjemaer. Hvor ærlig svarer du om sjokolade og chips i et skjema, tro?
Klinisk forskning ville gitt bedre svar, men denne er dyr og etisk problematisk.
Ernæringsstudier gir i beste fall deler av svar.
I verste fall bidrar studiene til dårligere folkehelse fordi tiltak er tuftet i dem. Om vi ser på nordmenn flest, tyder mye på det siste.
Hvem stoler du på? De som kun ser en del av eksisterende kunnskap, eller de som ser hele bildet?
Slik går spillet om folkehelsa…
Mille-Marie Treschow ble avgiftet etter sauna og hvetegress.
Rødt kjøtt er ut, avokado er inn. Hvordan ble det slik?
Gunn Karin ble så fin av å faste at hun knapt klarte å avslutte den.
