”All sykdom oppstår i tarmen”, sa Hippokrates. I dag vet vi hvor sanne hans ord er, stadig mer forskning viser det.
(Artikkelen ble første gang publisert i februar 2017)
Av Mari Frengstad
Som ernæringsterapeut ser jeg tarmens betydning for helse, men klientene ser det ofte ikke selv: at årsaken til dårlig hud, forstyrret hormonbalanse og vektproblemer ofte finnes i mage/tarm.
Gang på gang erfarer jeg at hvis vi helbreder tarmen, så forsvinner luften og mageknipen – eller do-vanene forandres.
Dessuten: andre symptomer forsvinner, og vekta reduseres helt uten slanke-diett og intensiv trening.
Hva er tarmen?
Tarmen er en samling ulike organer som starter i munnen og ender nederst i endetarmen.
Det er ikke bare tarmen som påvirker fordøyelsen. Det gjør også tenner, magesekk, lever, bukspyttkjertel og galle.
Hvis én av disse organene ikke fungerer optimalt, har det negativ effekt på fordøyelsen og vår trivsel fysisk og psykisk(1).
Tarmens millioner bakterier
Tarmfloraen består av bakterier, sopp og virus som hjelper oss å bryte ned maten, her er også kroppens kommunikasjonskanal.
Når dette er i balanse, hjelper tarmfloraen til: den bryter ned maten, produserer næringsstoffer og vitaminer, og sørger for optimal tarmfunksjonen.
Ulike organismer foretrekker forskjellig næringsstoffer. Altså er det stor forskjell for bakteriene om du spiser fargerikt, balansert og variert – eller ensidig.
Da kan du kanskje forestille deg hva som skjer når floraen er knekt ved antibiotika eller mengder prosessert mat?
Dette påvirker tarmfloraen
- Keisersnitt eller naturlig fødsel
- Mat som baby
- Stress
- Alder
- Infeksjoner
- Sykdom
- Miljøgifter
- Kosthold
- Pre- og probiotika
- Antibiotika og medisinbruk
Tarm og vekt
Skader på tarmen kan gi dårlig vektregulering. Om du ikke har optimal næringstoff-verdier, påvirker det din nedbryting og anvendelse av fett. Dessuten ditt immunsystem, velvære og ikke minst: din sultfølelse(2).
Sunn tarm
- Har ikke fordøyelsesproblemer som luft i magen, smerte, sure oppstøt, treig mage eller løs mage over tid.
- Får deg til å gå på do hver dag (og av og til flere ganger om dagen).
- Avføringen er vel-formet, mørk brun i fargen og kommer lett ut uten for mye vondt lukt.
- Gir god fordøyelse og absorberer næringsstoffer. Det tar rundt 24 timer for hele prosessen, men dette varier fra person til person.
Bedre tarm? Ta vekk:
Fjern årsaken til at tarmen din er irritert eller skadet. Livsstil, matintoleranse eller mangel på enzymproduksjon kan være årsak til at tarmen trenger endring eller en hvilepause (4, 5).
Beste metode er å eliminere visse ting i noen uker for å se om det skjer forandring.
En årsak til dårlig tarm er ferdigmat med høy konsentrasjon av sukker og tilsatt stivelse.
Begrens soyabønner, raps- og solsikkeolje fordi det øker omega-6 nivået i kroppen.
Omega 6 bør være i balanse med omega-3 – tilfør fiskeolje eller linfrøolje.
Ytterst få oppnår optimal balanse ved normalt kosthold.
Bruk smør, oliven- og kokosolje.
Jobb med å redusere stress, spesielt rundt måltider. Ikke spis på farten.
Stresshormoner hindrer fordøyelsen.
Bytt til
Lage nye spisevaner, ta deg tid til å spise. Gled deg til måltidet, tygg så lenge du orker.
Spis ved bordet, ikke pulten eller foran dataskjermen.(2)
Bruk oliven olje som dressing, stek og bak med kokosolje eller smør.
Disse fettsyrene har de beste egenskaper for høy varme, og er i tillegg bra for magen og alle de trillionene av bakterier i tarmen.
Ta tran for å øke omega 3- nivået, da balanserer du også omega 6 nivået.
Dette kan redusere betennelser og hjelpe til med å nå idealvekt (6).(7)
Spis fiber fra grønnsaker – det gir rik variasjon i tarmflora.
Hjelper dessuten tarmen generelt.
Fiber fra bakevarer er ikke det samme. Grønnsaksfiber gir metthet – godt alternativ hvis du vil justere vekta(8)
Reparere
Mat for kroppens egen reparasjon er:
Pre- og probiotika fra vårløk, erter, hvitløk og asparges.
Samt: yoghurt, kefir, kombutcha (fermenter te) og sauerkrauts.
Men pass på at maten ikke er pasteurisert(9).
Tilfør byggeklosser som aminosyren glutamin, sink og kollagen fra kjøttkraft.
Planterbaserte polyphenoler er et kjemisk stoff i planter som kroppen trenger for å fungere optimalt:
spinat, grønnkål, sitrusfrukter, grønn te, bær, nøtter, frø og kakao.
Ja, det er derfor mørk sjokolade er sunt i visse mengder.
Slik mat bør du spise hver dag. (10, 11)
Trenger du hjelp med fordøyelse- ta kontakt med Mari Frengstad på Marifrengstad.com
Gry Hammer, hele Norges fermenteringsdronning, brukte mat som dop.
Kognitiv terapeut Viggo Johansen: -Ubegrigepelig at vi ikke har forstått betydningen av matro.
Fedon Lindberg med ny bok om tarm. Men det var ikke medisin som bragte grekeren til Norge.
Overlege: en myte at du må fullføre antibiotikakuren.
KILDER
- Brown K, DeCoffe D, Molcan E, Gibson DL (2012) Diet-induced dysbiosis of the intestinal microbiota and the effectson immunity and disease. Nutrients, 4: 1095-1119.
- Teixeira TF, Collado MC, Ferreira CL, Bressan J, PeluzioMC (2012) Potential mechanisms for the emerging link between obesity and increased intestinal permeability. NutrRes, 32: 637-647.
- Vandeputte D, Falony G, Vieira-Silva S, Tito RY, JoossensM, Raes J (2016) Stool consistency is strongly associated withgut microbiota richness and composition, enterotypes and bacterial growth rates. Gut, 65: 57-62.
- de Punder K, Pruimboom L (2013) The dietary intake ofwheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients, 5: 771-787.
- Fasano A, Sapone A, Zevallos V, Schuppan D (2015) Nonceliac gluten sensitivity. Gastroenterology,148: 1195-1204.
- Forskning.no. Blir feter av plantefett. In press 9.2.2012. URL> http://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/2012/03/blir-fetere-av-plantefett
- Binder HJ (2010) Role of colonic short-chain fatty acid transport in diarrhea. Annu Rev Physiol, 72: 297-313.
- Slavin J (2013) Fiber and prebiotics: mechanisms and health benefits. Nutrients, 5: 1417-1435.
- Veiga P, Pons N, Agrawal A et al. (2014) Changes of thehuman gut microbiome induced by a fermented milk product. Sci Rep, 4: 6328.
- Valdés L, Cuervo A, Salazar N, Ruas-Madiedo P, Gueimonde M, González S (2015) The relationship betweenphenolic compounds from diet and microbiota: impact onhuman health. Food Funct, 6: 2424-2439.
11. Puupponen-Pimiä R, Nohynek L, Alakomi HL, Oksman-Caldentey KM (2005) The action of berry phenolics againsthuman intestinal pathogens
