Hormonet insulin er en nøkkel. Insulin er venn og skurk. Gjør insulin til venn med god kost.
Artikkelen har lenke til kostplan for diabetes i salg hos Caluna.
Insulin er et vekst- og fettlagringshormon.
Som trigges av de egentlige “skurkene”: sukker og stivelse.
Hormoner er budbringere.
De bestemmer hva som skal skje med maten vi spiser. Skal den forbrennes som energi, eller lagres?
Hvor mye energi skal gå til indre organer, hvor mye til varme?
Det er ikke bare hjernen som bruker hormoner, men også fettcellene.
Fettlagring styres av hormoner
Tidligere trodde man at fett var passiv lagring.
Ny forskning viser noe annet: Cellene kommuniserer.
Logisk når vi vet at kroppen må unngå to tilstander for å overleve:
For lav vekt, fordi det hindrer jakt, sanking, forsvar og forplantning.
For høy vekt, for i naturen blir fete dyr spist.
Kroppen har derfor utviklet forsvar mot å bli for liten eller stor.
Dette reguleres strengt av hormoner.
Når fettcellene blir fulle nok, sender de hormonet leptin, som forteller hjernen at den må regulere ned appetitten.
Når kroppen er i balanse, fungerer dette samspillet perfekt. Men ved overvekt skjer det noe galt, hjernen «hører» ikke på leptin.
Du legger på deg.
Usikker på hva du bør spise?
Caluna har skreddersydd kostholdsplanen for deg med diabetes t. 2 eller prediabetes.
Insulin er “skurken”
Hormonet insulinet er skurken.
Men for at insulin skal være skurk, må forholdene ligge til rette.
Insulin er et vekst- og fettlagringshormon. Som trigges av de egentlige skurkene: sukker og stivelse. Og av småspising.
Mat med mye raske karbohydrater (sukker og stivelse), trigger utskillelse av insulin.
Insulinets oppgave er å få energi og noen næringsstoffer inn i cellene, og lagre ekstra energi til senere bruk.
Den lagres på to måter: lett tilgjengelig i små lagre i muskler, virker som glykogen.
Litt vanskeligere tilgjengelig, men med uendelig stor lagringsplass:
som fett i fettcellene.
Hormonene bestemmer hva som skal skje med maten: skal den forbrennes som energi, eller lagres?
Fettcellene fylles
Se for deg at du har bestilt matvarer (energi) i nettbutikken.
Budet, Insulin, leverer maten. Du legger noe i kjøleskapet (glykogenlageret).
Eventuelle rester putter du i fryseren (fettcellene).
Du har daglige leveringer, alt er bra.
Men så kommer budet Insulin flere ganger om dagen.
Du kan ikke stenge Insulin ute, du er nødt til å ta imot.
Du fyller opp kjøleskapet, men du greier ikke å bruke alt, du lagrer i fryseren.
Den er snart full. Du skaffer ny fryser for mer plass.
Dette skjer i kroppen når du spiser for mye mat med raske karbohydrater.
Glykogenlagrene er fulle, fettcellene fylles opp for å få plass.
Insulin bestemmer at ingen ting slipper ut av fettcellene før glykogenlagrene er tomme.
Cellene ødelegges ved for mye sukker
Se for deg at du ikke rekker å få unna all maten, det hoper seg opp på kjøkkenet.
I stedet for å kaste det, gjemmer du det i skap og skuffer, under senga og under teppet.
Det ser fint ut, men det vil råtne.
Det samme skjer når sukkeret i blodet blir presset inn i cellene dine.
Cellene rekker ikke å bruke det opp, de utsettes for skader, og råtner.
Dette forklarer delvis hvorfor diabetes er så skadelig.
Må du spise mellom måltidene? Må du spise mye sukker og stivelse?
Det øker insulin, og kan gjøre deg insulinresistens, som igjen kan gi diabetes.
Ernæringsterapeutene Helén og Nina har begravd seg i forskningen.
Og utviklet kostholdsplanen for deg med diabetes t. 2 eller prediabetes:
Enkel, inspirerende, nydelig mat…
Et lite glimt av kostplanen:
Mer om diabetes
– Klinikker i andre land får det til. Hvorfor bruker vi ikke den effektive metoden i Norge?
–All grunn til å kalle Alzheimer diabetes type 3.
Diabetes og døden nær. – Fedon reddet livet mitt.
Ti råd for bedre liv med diabetes.
Fedon Lindberg i Dagens Medisin: Milliarder å spare!
Dagens Medisin: Fedme koster 68 milliarder årlig i Norge.
