Del dette innlegget på:

Diabetes: Ønsker Diabetesforbundet friskere medlemmer?

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Diabetes: Diabetesforbundet og Helsedirektoratet går hånd i hånd. Det har forbundet mye å tjene på. Men medlemmene deres taper på koblingen, påpeker ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Diabesforbundet: Forbundets mål er å være en ”troverdig, hjelpsom og modig organisasjon”.
Altså ikke å redusere forekomsten av diabetes, eller å inspirere til redusert behov for medikamenter og tekniske hjelpemidler.

Hvorfor ikke påvirke?

Ansatte i Diabetesforbundet er trolig engasjerte mennesker som ønsker å hjelpe.
Men da diabetes 2 i hovedsak skyldes livsstil, kan en undres:
Hvorfor gjør ikke forbundet mer for å påvirke politikere, byråkrater og næringsliv til å se mot årsakene til diabetes 2?
I 2017 fikk Diabetesforbundet drøye 33 millioner kroner i kontingent.
En organisasjon og arbeidsplass ønsker gjerne å vokse.
Ettersom forbundet anslår at minst 350 000 av oss har diabetes type 2 uten å vite om det, er vekstpotensialet stort.
Ved utgangen av 2017 hadde Diabetesforbundet 33 908 medlemmer.
Medlemstallet synker.

“Diabetesforbundet bør nedlegges”

Dag Viljen Poleszynski i Helsemagasinet:
”Hvis vi påtar oss rollen som Djevelens advokat, vil vi hevde at Diabetesforbundet bør nedlegges fordi forbundet ikke gjør det som burde være et åpenbart mål:
å bidra til at det blir stadig færre diabetikere med type 2, og at de med type 1 og 2 bruker minst mulig medikamenter.”
Helsemagasinets redaksjon har lett gjennom nettsider, årsmeldinger og strategidokumenter uten å finne planer for å avskaffe diabetes type 2. Eller å minimalisere bruken av insulin og andre medikamenter ved type 1.

Inaktivitet gir ikke diabetes

Helsedirektoratets Diabetesplan nevner følgende risikofaktorer for diabetes type 2:

  • Overvekt og fedme
  • Fysisk inaktivitet
  • Kosthold
  • Tobakksbruk
  • Tidligere svangerskapsdiabetes

Inaktivitet i seg selv gir ikke diabetes. Men overvekt og fedme som ender i insulinresistens gjør.
Likevel: Lykke til med å finne ord om sammenhengen mellom insulinfølsomhet og karbohydrater hos Helsedirektoratet.
Kanskje ikke så rart, da, at den sammenhengen heller ikke er beskrevet hos Diabetesforbundet.

Ifølge Diabeteslinjen hos Diabetesforbundet bør kosten bestå av

  • grove kornprodukter
  • magre meieriprodukter
  • fisk, kjøtt, fjærkre
  • egg
  • frukt, bær
  • grønnsaker

Rådene fra Diabetesforbundet likner på ernæringsrådene fra Helsedirektoratet.
Altså råd generelle nok til å ”passe alle.”
Hvorfor gir ikke Diabetesforbundet mer spesifikke råd til sine medlemmer?
Råd om LCHF-kost?
Hvorfor oppfordrer Diabetesforbundet – som myndighetene – å spise mange måltider hver dag?
En trenger ikke doktorgrad for å vite at blodsukkeret typisk stiger ved hvert måltid. Og at diabetikere har det bedre på stabilt blodsukker.

Poleszynski konkluderer:

”Diabetesforbundet er en mektig organisasjon som i stor grad påvirker myndighetenes syn på diabetes, og hvordan folk flest oppfatter sykdommen. De har imidlertid intet mål om å avskaffe seg selv, og gir råd som for diabetikere er i tråd med dem Nasjonalt råd for ernæring gir:”

  • spis ofte
  • innta lite mettet fett
  • moderate mengder fett
  • mye karbohydrat

“Normalkost” gir insulinresistens hos mange

Poleszynski mener at Diabetesforbundet bør vedtektsfeste at de på sikt ønsker å avskaffe seg selv. Eller i det minste bli en organisasjon som prioriterer dem med diabetes type 1.
Målet burde være å endre de underliggende årsakene til insulinresistens, skriver Poleszynski.
”Og dermed diabetes type 2. Ikke å gi råd om hvordan folk kan leve ”normalt”, det vil si med et kosthold som for mange vil føre til insulinresistens med alle de medfølgende helseproblemene.”

Forskere ved universitetet i Newcastle satt en gruppe med diabetes type 2 på en diett uten brød, poteter, ris og pasta, og med mye grønnsaker.
Etter åtte uker var blodsukkeret normalt, fettvevet i leveren var redusert, og bukspyttkjertelen virket igjen som den skal.
Diabetikerne kunne slutte med diabetesmedisiner.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”12351″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”11945″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Ernæringsrådgiver Thor Foseid:
– Diabetes 2 er ingen sykdom, men en ugunstig tilstand som starter med et langtidsblodsukker på 5,5.

Insulinresistens innebærer at kroppen har høyt insulinnivå stort sett hele døgnet.
Det hindrer fettforbrenningen.
Diabetes er kun en definisjon basert på langtidsblodsukker.
Har du 5,9 i langtidsblodsukker, har du ikke diabetes.
Men har du 6,0, så har du diabetes – ifølge myndighetene.

Diabetes 2 er ingen sykdom

Nei. Diabetes 2 er ingen sykdom, men en ugunstig tilstand som starter med et langtidsblodsukker på 5,5.
Som betegnes som diabetes når langtidsblodsukkeret stiger til 6,0 eller mer.
Denne definisjonen er mer beregnet på når myndighetene mener du skal få gratis medisiner enn det er grensen der det faktisk har oppstått en ny situasjon.

Kostbart for Staten

Vi vet nå at de negative senvirkningen av høyt blodsukker starter allerede på 5.5
Derfor burde grensen for medisinering settes der.
Det ville bety at nesten alle overvektig fikk diagnosen diabetes.
Som ville blitt svært dyrt for Staten.

Diabetesforbundet har fått anledning til å kommentere denne artikkelen, men har ikke svart Caluna.

Thor Foseid er ernæringsrådgiver, og selger kostplaner gjennom Facebook-gruppen “Spør Thor.”
Han samarbeider med Caluna om helsereiser til Kreta.[/vc_column_text][vc_single_image image=”11165″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_column_text]

Mer fra Caluna

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Hør Dag Viljen Poleszynski på Caluna Helsefestival søndag 16. september.
Insulinresistens: diabetes eller fedme?
Se programmet, sikre deg billetter.

Se video fra Helsefestivalen

[/vc_column_text][vc_raw_js]JTNDaWZyYW1lJTIwc3JjJTNEJTIyaHR0cHMlM0ElMkYlMkZ3d3cuZmFjZWJvb2suY29tJTJGcGx1Z2lucyUyRnZpZGVvLnBocCUzRmhyZWYlM0RodHRwcyUyNTNBJTI1MkYlMjUyRnd3dy5mYWNlYm9vay5jb20lMjUyRmNhbHVuYW5vcmdlJTI1MkZ2aWRlb3MlMjUyRjIwNDI5NTYyMzkyODI2NzglMjUyRiUyNnNob3dfdGV4dCUzRDAlMjZ3aWR0aCUzRDU2MCUyMiUyMHdpZHRoJTNEJTIyNTYwJTIyJTIwaGVpZ2h0JTNEJTIyMzE1JTIyJTIwc3R5bGUlM0QlMjJib3JkZXIlM0Fub25lJTNCb3ZlcmZsb3clM0FoaWRkZW4lMjIlMjBzY3JvbGxpbmclM0QlMjJubyUyMiUyMGZyYW1lYm9yZGVyJTNEJTIyMCUyMiUyMGFsbG93VHJhbnNwYXJlbmN5JTNEJTIydHJ1ZSUyMiUyMGFsbG93RnVsbFNjcmVlbiUzRCUyMnRydWUlMjIlM0UlM0MlMkZpZnJhbWUlM0U=[/vc_raw_js][/vc_column][/vc_row]

Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!