Lege Fedon Lindberg: Hva vi ikke får vite om effektiv kreftbehandling

Diabetesmedisinen Metformin, antibiotika, naturmedisin, kroppens melatonin… Derfor får vi ikke vite at slikt kan bekjempe kreft.

For syv år siden utfordret lege Fedon Lindberg Radiumhospitalet offentlig: Hvorfor implementeres ikke kunnskap om livsstil og kosthold?
– Meg bekjent har ingenting skjedd på disse syv årene, sier lege Fedon Lindberg.
– Gjennomgangsmelodien fra mine pasienter er at de ennå får rådet å «leve normalt» etter en kreftdiagnose. Med en slik beskjed kommer avmakt. Det siste du bør ta fra pasienten, er troen på at hun selv kan bidra, og at det er håp.
– Dessuten er ikke rådet om å «leve normalt» riktig. I dag vet vi mye om sammenhenger mellom kosthold, livsstil og kreft.

Det siste du bør ta fra pasienten, er troen på at hun selv kan bidra.

Lindberg viser blant annet til vitenskapsjournalist og PhD Ralph Moss (1), som gjennom 40 år har samlet og systematisert vitenskapelig litteratur for å gi uavhengig informasjon om persontilpasset kreftbehandling. Og har gradert denne basert på seriøsitet, dokumentasjon og effekt.

Norske leger lærer lite om livsstil

– Hvorfor implementerer ikke kreftlegene slik kunnskap?
– Norske leger lærer lite om kosthold og livsstil, i motsetning til tyske, italienske og til dels amerikanske. Stråling, cellegift og immunterapi er krevende felt å holde seg oppdatert i. En kan ikke forvente at kreftleger har ressurser til å følge opp andre måter som kan hjelpe, herunder kosthold og livsstil.

Slik forskning kommer ikke videre, for ingen legemiddelselskaper vil bruke ressurser på medikamenter som ikke kan patenteres.

Naturmedisin er ett eksempel, viser Lindberg til.
– Selv om mye av kreftmedisinen er laget med utgangspunkt i naturmedisin og naturens stoffer, forskes det lite på slike. (2)
Et annet eksempel er gamle medisiner.
– Som er rimelige, og som brukes på andre sykdommer. De kan hjelpe stort ved kreft. Ta diabetesmedikamentet metformin, (3) et stoff som finnes naturlig i franske liljer (galega officinalis). Svært mange studier viser at det kan forebygge kreft, bidra til bedre effekt av behandling, og gi bedre overlevelse.
– Melatonin er et annet eksempel på naturlig, kroppseget stoff med betydelige antikreft-effekter. (4) Noe vanlige antibiotika (5) ser også ut til å ha god effekt på flere kreftformer.

Slik forskning prioriteres ikke

– Men slik forskning kommer ikke videre fordi ingen legemiddelselskaper vil bruke ressurser på medikamenter som ikke kan patenteres, eller er av patent. Slike såkalt «repurposed drugs », (6) er eksempler som Legemiddelverket bør overvåke, og sørge for godkjenninger når forskning tilsier det.

Det finnes mye dokumentasjon på at komplementær behandling fungerer, men piggene er ute, og myter fester seg. Som at antioksidanter har negativ effekt når du går på cellegift.

Seminar om kreft:
Grep for din hverdag, lær om dem fra fagfolk.
Engø gård 6.-8. 11. Kunnskap, fellesskap, gourmet, ro, natur, spa… Les mer, se programmet.

Piggene er ute

I USA er integrative avdelinger på anerkjente kreftsykehus mer vanlig, altså enheter som tilbyr annet enn stråling og cellegift.
– Det finnes mye dokumentasjon på at komplementær behandling fungerer, men piggene er ute, og myter fester seg. Som at antioksidanter har negativ effekt når du går på cellegift. Tvert imot kan de bidra positivt. Likeså kan intermitterende faste under god veiledning virke positivt før cellegift. Dette er ikke min mening, men forskningens svar.
– Men å si nei til noe som ligger utenfor vanlig praksis er tryggere enn å si ja, det blir som en refleks, sier Lindberg.

Håpet på dialog

Da Lindberg og pasient Lisbeth Pettersen tente debatten i 2013, håpet han på nysgjerrighet og dialog. Optimismen var stor da Lindberg ble invitert som foredragsholder til Radiumhospitalet. For et publikum av 200 leger, sykepleiere, ernæringsfysiologer og annet helsepersonell informerte Lindberg om oppdatert kunnskap innen kosthold ved kreft.

Savner avdeling for helhet

– Jeg møtte ingen motargumenter, i alle fall uttrykket ingen slikt. Nå skjer det noe, tenkte jeg. Men nei. Det ble stille. Jeg savner en integrativ avdeling på kreftsykehus. Som ivaretar alt fra medisin til kost, søvn, stress, trening. Alt som kan styrke individet i kampen som kommer. Den første som bør møte en pasient etter at en kreftdiagnose er stilt, er en psykolog eller sykepleier med etterutdannelse innen psykologi. Pasienten må styrkes, ikke brytes ned…

Derfor får tre av ti kreft

– På syttitallet fikk en av ti kreft, nå er tallet tre av ti. Hvorfor?
– Fordi vi fyller vår «bagasje» til den ikke lenger kan ta mer. Glasset renner over.
– Ifølge kreftlegene skyldes kreft genfeil og uflaks.
– Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil skje uansett hva man gjør. Det er miljøet som trigger genene, livet vi lever gjør at cellene skades.
Lindberg beskriver faktorer i vårt moderne miljø som ender i en «toksisk suppe».
– Som til slutt demper immunsystemet og tillater at en kreftsvulst kan bli til.

Lindbergs råd for å forebygge, og bedre prognose:

• Periodisk faste under kyndig veiledning. Fordi det bedrer cellemiljøet, bidrar til avgiftning, fornyelse og «opprydning» i skadede celler, som kreftceller. Og fordi det bedrer immunforsvaret.
• Se på din «livsbagasje»: Hvilke belastninger har jeg? Hvor fornøyd er jeg med livet? Hva, hvem er viktig for meg? Hva gir meg overskudd?
• Pass på nok søvn og minimer stress. Stress og søvn er trolig viktigere enn kost. Lindberg definerer stress om avstanden mellom hva du «bør» eller «ønsker» og hva du «klarer» eller «har».
• Forebyggende bør du spise typisk middelhavskost med lav GI, altså mat som ikke belaster blodsukkeret mye og som har mye plantemat, olivenolje, nøtter.
• Ta generelle tilskudd som multivitamin, D-vitamin (svært viktig) og omega 3.
• Ha luftrenser på soverommet. Små partikler som svever, trigger inflammasjon og øker risiko for hjertesykdom, men knyttes også til flere kreftformer (7)
• Ha vannfilter for hele boligen, ikke bare for drikkevannet. Huden opptar mye miljøgifter. Små rester av miljøgifter og tungmetaller i vann kan ha betydning for kreftrisiko (8)

Fedon Lindberg om kreft og livsstil

Les mer fra Caluna

De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jo Torstein (53) like gjerne takke nei til belastende behandling.
Selvforsvar mot kreft, her er legens ti tiltak.
Da Gry Hammer fikk brystkreft, takket hun nei til brystbevarende behandling.
Erfaring fra Calunas lesere: Ingen råd om livsstil og kost hos Radiumhospitalet.
Da Karin fikk brystkreft igjen, var hun “ulydig” pasient.
Ketogen diett ved kreft.

Referanser

1. Moss Reports.
2. Naturlige stoffer.
   3. Metformin. 2.
   4. Melatonin.
   5. Antibiotika , 2 og 3.
   6. Repurposed drugs.
   7. Luftforurensing. 2.
   8. Tungmetaller i vann.