– Insulinresistens er underliggende årsak til diabetes og Alzheimer, forklarer biolog Iver Mysterud.
Siste internasjonale forskning gir håp.
– Men dessverre har norske leger lite kunnskap om denne.
Alzheimer/demens er den største globale utfordringen for helse- og sosialomsorgen i det 21. århundre.
The Lancets demenskommisjon (2017)
Alle som følger med, kan se at vi bruker feil tilnærming.
Nevrolog Dale Bredesen.
Biolog Iver Mysteruds bok “Håp ved demens og Alzheimers sykdom, hva alle bør vite” er for leger og pårørende som vil forstå siste forskning. Den som gir nytt håp.
Alzheimer og diabetes
Den dårlige nyheten om demens og Alzheimer er at stadig flere, og stadig yngre rammes. Den gode er at årsaker kan knyttes til livsstil. Så glem ordene om at eneste trøst for pasient og pårørende er “aksept og tilrettelegging”.
– Hjernecellene trenger nok glukose, men ved insulinresistens får de ikke det, sier biolog Iver Mysterud.
Hjernecellene hos alzheimerpasienter sulter, til slutt dør de.
– Slik svekkelse av hjernen er en sentral del av sykdomsutviklingen.
Alzheimer rammer stadig flere og stadig yngre. Prognosene viser en dobling i forekomst mot 2040.
– Sykdommen alene vil på sikt kunne forventes å knekke helsebudsjettet.
Siste år har Iver Mysterud fordypet seg i oppdatert forskning på Alzheimers sykdom. Særlig den fra den amerikanske professoren i nevrologi, Dale Bredesen.
– Iver: Om årsaker kan den typiske fastlege svært lite.
Alzheimers sykdom kan forebygges, og i mange tilfeller kan den medfølgende kognitive svikten reverseres. Nevrolog, professor Dale Bredesen
Fastlegens kunnskap
– Hva vet den typiske fastlegen om sykdommen?
– Fastlegen har kunnskap om sykdomsforløp, symptomer, tidsperspektiv og støttetiltak. Og om hvilke medikamenter som kan forsøkes mot symptomer. Men om årsaker kan den typiske fastlege svært lite. Legen gir primært råd for å takle sykdommen. Og om å spise fornuftig, mosjonere og aktivisere hjernen.
– Men ikke om håpet som ligger i ny forskning?
– Nettopp.
– Jeg tror legene er for travle. Det tar tid å få oversikt og fordype seg i internasjonal forskning. Jeg har gjort jobben som den travle allmennpraktiker ikke rekker.
Håpet i ny forskning
Håpet ligger særlig her: Hjerneceller i dvale kan vekkes til live. Stikkord er fettsyrer og ketoner, som dannes når vi forbrenner fett. Da får hjernen et alternativt brensel til glukose (blodsukker).
– Det er jo her en sentral årsak til sykdomsutviklingen ligger, at hjernen over tid sultes for energi.
Hvis vi skal gjenvinne sunn, kognitiv helse, må vi vende tilbake til et næringstett kosthold med lite karbohydrater, og nok av de næringsstoffene den kjempende hjernen trenger mest.
Ernæringsfysiolog Amy Berger
Hjernen trenger fett
Hjernen trenger store doser langkjedede omega-3-fettsyrer, forklarer Iver.
– Men vi blir rådet til å unngå fett, særlig mettet.
– Jeg er helt uenig. Da de rådene kom, var det basert på synsing og fagpolitikk. Fra studier vet man i dag hvilken forskning som var tilgjengelig da rådene ble utformet. Det verken fantes eller finnes overbevisende forskning som viser at mettet fett skader, tvert i mot. Mettet fett finnes i det som mennesker har spist siden tidenes morgen. Arten menneske ville ikke vært her dersom mettet fett var skadelig. Våre myndigheter burde snarest sette seg inn i internasjonal forskning og erkjenne at fett er en løsning, ikke et problem.
For første gang har håp og Alzheimers sykdom kommet sammen.
Nevrolog Dale Bredesen.
Iver forklarer hvorfor kolesterolsenkende medikamenter øker risikoen for demens og Alzheimer:
Det var en tid da Iver hadde sin plass ved det medisinske leirbål. Han var ønsket som foredragsholder når han pratet om medisin og evolusjon. Kjølig skulle det bli.
– Jo mer jeg snakker om kosthold eller andre miljøfaktorer, desto mindre blir jeg invitert. Det medisinske miljøet er preget av konservatisme og prestisje. De vil i liten grad høre om tilnærminger som utfordrer det til enhver tid rådende synet.
Se hvor dårlig det gikk da Iver ville formidle siste forskning på Alzheimer til norske leger.
Mysterud: Sykdom oppstår hos genetisk sårbare individer i møte med et moderne miljø.
Alzheimer rammer stadig yngre
– Årsakene til Alzheimer sykdom er sammensatt, men stadig dårligere kost fra tidlig i livet kan være en viktig forklaring. Vi vet at sukker og raske karbohydrater over tid er med på å bryte ned hjernen.
– Bør vi beskrive Alzheimers som en livsstilssykdom?
– Ja. Det handler dels om kosthold, mosjon, røykevaner og inntak av alkohol og medikamenter. Livsmiljøet spiller også inn: forurensning i luften, det du eksponeres for av skadelige metaller som aluminium og kvikksølv. Der er også en arvelig faktor. Men våre gener har ikke endret seg siste 100 år. Den voldsomme økningen i forekomsten av Alzheimers sykdom kan altså ikke forklares genetisk. Det er vår livsstil som er endret. Sykdom oppstår hos genetisk sårbare individer i møte med et moderne miljø.
De fleste av dem som i dag lider av Alzheimers sykdom, kan ikke vente i årevis.
Lege Mary Newport.
Hjernen som et utett tak ved demens og Alzheimer
Gjennom sitt arbeid med pasienter fant nevrolog Dale Bredesen at det er 36 faktorer som bidrar til nedbrytningen av hjernen ved Alzheimer.
– Et bilde på dette er et tak med 36 hull. Det vil lekke når det regner. Medisinindustrien kan bedre eller påvirke enkelthull, men ikke alle 36. Derfor må vi til fokusere på underliggende årsaker for å motvirke sykdomsutviklingen.
Lite karbo, mye fett og mosjon
– Hva gjør du for å forebygge demens?
– Jeg lever slik jeg har levd i 15 år: Lavkarbo-høyfettkost med mye grønnsaker, kosttilskudd, trening, tur, mye dagslys. Jeg holder dessuten hjernen i trim ved å lese fagartikler.
– Bør vi ta kosttilskudd?
– Ja, og spesielt hvis du begynner å bli glemsk og dement. Maten har lavere næringsverdi enn tidligere, og vi lever i en verden med stor belastning av forurensning.
Eksperten på biokjemi: – De fleste mangler magnesium.
Råd
- Undersøkelse hos lege eller terapeut med kunnskap om funksjonell medisin. Da ser du hvilke tilskudd du eventuelt trenger.
- Mål ditt langtidsblodsukker og insulinnivå.
- Fordi høyt blodsukker og insulinverdi over tid gir økt risiko for Alzheimer og en rekke andre sykdommer.
- Mange tror feilaktig at bare blodsukkerverdien er ok, er det fritt fram.
- Ved Alzheimer bidrar høyt insulinnivå til at det hoper seg opp plakk i hjernen.
- Mye plakk kjennetegner Alzheimers sykdom.
Tall
- I Norge har nærmere 100 000 demenssykdom. De fleste av dem har Alzheimers sykdom.
- Tallet anslås å dobles mot 2040.
- Hvert år rammes minst 3000 nordmenn av demens under 60 år.
- Tross omfattende forskning siste tiår, har resultatene vært til relativt liten hjelp.
- Særlig innen klinisk forskning, som typisk omhandler farmasøytiske medikamenter.
Gluten
- proteinet gluten knyttes til problemer i tarmen
- kan gi inflammasjon i hjernen og disponere for Alzheimers og andre nevrologiske lidelser
- ca. 40 % av oss klarer ikke å bryte ned gluten til bare aminosyrer
- resterende 60 % klarer det i varierende grad
- også de som ikke har problemer med å fordøye gluten, eller hvor tester ikke viser overfølsomhet, kan rammes i hjernen
- inflammasjon i hjernen er viktig kjennetegn ved Alzheimers
- derfor bør terapi søke å redusere inflammasjon
- den amerikanske nevrologen David Perlmutter er spesielt opptatt av å redusere gluten ved Alzheimers
Forebygge/redusere risiko
- Redusere sukker og andre ”raske” karbohydrater
- Fjerne/redusere gluten
- Redusere omega-6-fettsyrer
- Øke omega-3-fettsyrer
- Øke inntaket av fett fordi leveren produserer ketoner og disse tar ”bakveien” til hjernen
Det kan gi liv til svekkede hjerneceller
Du kan også øke produksjonen av ketoner ved å faste - Redusere inntaket av kunstig transfett
Derfor er trening essensielt
- Reduserer insulinresistens, et viktig trekk ved sykdomsutvikling.
- Øker bruken av fettsyrer i musklene, som kan øke produksjon av ketoner og vekstfaktor for nervevev BDNF (brain derived neurotrophic factor).
- Hjernen er særs energikrevende, trening opprettholder hjernens tilførsel av energi.
- Fysisk inaktivitet reduserer hjernens størrelse for å spare energi.
- Stimulerer veksten til hjernens området hippocampus, nøkkelregionen for hukommelse.
- Bedrer blodsirkulasjonen, tilfører kroppens celler mer oksygen og næring for optimal funksjon av nerveceller og synapser.
- Reduserer kronisk stress, en utløser av inflammasjon.
- Øker overlevelsen av nydannede nerveceller i hjernen.
Årsaker til Alzheimers kan være
- kosthold med mye høyglykemiske karbohydrater (sukker, stivelse)
- mye alkohol
- regelmessig eksponering for nitrosaminer
- for lite omega-3-fettsyrer, for lite B-vitaminer, andre næringsmangler
- for lite antioksidanter
- kronisk eksponering for aluminium eller kvikksølv
- luftforurensning
- røyking
- infeksjoner og stråling
- bivirkning av medisinsk behandling (se spesielt opp for statiner)
Kilde: Iver Mysterdud “Håp ved demens og Alzheimers sykdom. Hva alle bør vite.”
(Artikkelen ble først publisert oktober 2018)
Referanser
Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V mfl. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet 2017; 390; 2673–734.
Berger A. The Alzheimer’s antidote: Using a low-carb, high-fat diet to fight Alzheimer’s disease, memory loss, and cognitive decline. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing, 2017.
Bredesen D. The end of Alzheimer’s:
The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia. London: Vermillion, 2017.
Bredesens pionerartikler
Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17.
Bredesen DE, Amos EC, Canick J mfl. Reversal of cognitive decline in
Alzheimer’s disease. Aging 2016; 8: 1250–8.
Bredesen DE. Metabolic profiling distinguishes three subtypes of
Alzheimer’s disease. Aging 2015; 7: 595–600.
Alzheimers sykdom som type 3 diabetes
de la Monte SM. Type 3 diabetes is sporadic Alzheimer’s disease: Minireview.
European Neuropsychopharmacology 2014; 24: 1954–60.
Høykarbokosthold for utvikling av Alzheimers sykdom
Seneff S, Wainwright G, Mascitelli L. Nutrition and Alzheimer’s disease:
The detrimental role of a high carbohydrate diet.
European Journal of Internal Medicine 2011; 22: 134–40.
Aluminium som årsaksfaktor
Walton JR. Chronic aluminum intake causes Alzheimer’s disease: applying Sir Austin Bradford Hill’s causality criteria.
Journal of Alzheimer’s Disease 2014; 40: 765–838. Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link?
Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567–98.
Kvikksølv som årsaksfaktor
Mutter J, Curth A, Neumann J mfl. Does inorganic mercury play a role in Alzheimer’s disease?
A systematic review and an integrated molecular mechanism. Journal of Alzheimer’s Disease 2010; 22: 357–74.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4947325/
Mikrober/infeksjoner som årsaksfaktor
Itzhaki RF, Lathe R, Balin BJ mfl. Microbes and Alzheimer’s disease.
Journal of Alzheimer’s Disease 2016; 51: 979–84.https://www.semanticscholar.org/paper/Microbes-and-Alzheimer’s-Disease.-Itzhaki-Lathe/2c628d7b0419c84b219667c6a9e2b13949afed3c[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][/vc_column][/vc_row]
