Livsstil for helse - visst kan du!
Nært bilde av flere virsu, grønne toner, preget av illustrasjon.rasjon av virsu, nærtgrønne toner
Lungesykdom

Derfor drepte Spanskesyken millioner.

Spanskesyken (1918) drepte flere i løpet av første 25 uker enn HIV/AIDS har gjort i løpet av 25 år. Hvorfor?

De falt om på gaten, noen døde i løpet av ett døgn, de blødde fra nese, munn, ører og øyne. Spanskesyken rammet en tredjedel av befolkningen. Løgnen rammet også.
«Vanlig influensa», lød det lenge. En avis i Philadelphia skrev «no cause for alarm». Løgner ga mistillit. Folk sang ikke fra sine balkonger, klappet ikke for sine leger og sykepleiere, for løgnene splittet. Og verdenskrigen herjet.

Men de frivillige kom ikke…

Da amerikanerne innså alvoret, bad nødhjelpen i Philadelphia: “Alle som ikke pleier noen hjemme, meld dere!» Men frivillige kom ikke. Barn mistet sine foreldre, folk ble bedt til å ta vare på de små, ytterst få gjorde det.

Årsakene vi ikke hører om

Hvorfor døde så mange av Spanskesyken, mens ”Asiasyken” (1957-58) to én million liv, og ”Hong Kong”-influensaen (1968-69) var som en vanlig influensa?
Sherri Tenpennys´ analyser står i sterk kontrast de offisielle forklaringene. I sin bok “The 1918 pandemic revisted» finner hun faktorer som tidligere ikke hadde vært anerkjent:

  • Det hadde vært et skifte fra fersk til konservert mat
  • Ernæringsmangler, underernæring og feilernæring var utbredt (Dr. Antony Fauci ved USAs institutt for allergi og smittsomme sykdommer (NIAID) viser at feilernæring er vanligste årsake til immunsvikt.)
  • Vitamin D-mangel: Mange virus blokkerer vitamin-D-respetorer, som gjør at vitaminet ikke virker godt.
  • Toksiner fra krigsmateriell, giftige kjemikalier, vanligst var sennepsgass.

De første tilfellene blant soldater ble registrert i Bostons marineforlegning 27. august 1918. Innen to uker var 2.000 offiserer og fotsoldater syke. Før USA erklærte Tyskland krig, hadde Europa gjennom tre år blitt forurenset: tonnevis av bomber og granater, millioner av kilo giftige væsker og gasser ble først spredt i kamp, siden fraktet med vinden. Sivile ble forurenset, det svekket deres immunforsvar.

Spanskesyken tok kanskje 100 millioner liv

Målinger av radioaktivitet fra prøvesprengninger i andre verdensdeler, vulkansk aske og utslipp fra forurensende industrier og atomanlegg bekrefter at giftstoffer ikke bare rammer lokalt, men også globalt.

Spanskesyken

  • Rammet flest i alderen 20-40 år, særs uvanlig for influensa
  • Menn hadde 35 % større risiko for å dø enn kvinner
  • Tallet på døde varierer fra 30 til 100 millioner
  • Det er lite trolig at sykdommen oppstod i Spania, men landet var nøytralt, dermed lett å kalle det «Spanskesyken».
  • Ifølge den østeriske immunologen og nobelprisvinneren Macfarlane Burnet, oppstod sykdommen i USA, og spredte seg til Frankrike med amerikanske soldater.
  • Influensaen fikk først oppmerksomhet i pressen da den rammet den spanske kongen. Spansk presse var ikke sensurert, som i krigsland som USA.
  • Pencillin kom først på markedet i 1928. Eneste trøst var aspirin, oksygentilskudd, væske og annen symptomdemping.

Pandemier rammer omtrent tre ganger hvert århundre. Siden 1600-tallet har de oppstått med intervaller på 10-50 år.

Referanser

Tenpenny SJ. Fowl! Bird flu: It’s not what you think.
Macfarlane Burnet
Jong-wook L. Avian influenza: assessing the pandemic threat. WHO januar 2005.
John Barry, forfatter og lege: https://www.smithsonianmag.com/history/journal-plague-year-180965222/