Debatten raser, her er fakta om blodsukkerstigning

[vc_row][vc_column][vc_column_text]Mange mener mye om blodsukkerstigning.
La oss ta en lei myte først: Nei, fett påvirker ikke blodsukkeret. Karbohydrater gjør.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Debatten bølger rundt diabetes, korn og myndighetenes råd.
Noen hevder at all energi påvirker blodsukkeret. Ernæringsfysiolog Tine Sundfør skriver følgende i Dagbladet:
”Hexeberg påstår at det bare er karbohydrater som påvirker insulinet. Dette er feil. At all mat og drikke som inneholder energi påvirker insulinutskillelsen er et faktum.”
Hennes ord er svar til indremedisiner Erik Hexeberg som er bekymret for offentlige kostråd, blant annet fordi rådene omfatter mye korn.
-Gjennomsnittsblodsukkeret i løpet av to timer etter matinntak øker omtrent like mye om en spiser 50 g karbohydrat i form av grovt brød eller som sukker, skriver Hexeberg i kronikken.
Del tre i debatten står professor Birger Svihus for.
Han skriver at ”Tine Sundfør demonstrerer manglende ernæringsfaglig forståelse.”
-Karbohydrater, og noen aminosyrer i proteiner, er det eneste næringsstoffet som får blodsukkeret til å stige, sier diabetessykepleier Hege Barhaughøgda.
Sammen med Gunn Karin Sakariassen er hun forfatter av Diabetesboka spis riktig og Den praktiske diabetesboka.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/4″][vc_single_image image=”7995″][vc_column_text]Ernæringsfysiolog Tine Sundfør hevder at “all mat og drikke (med unntak av vann, te og kaffe uten sukker) øker blodsukkeret.”[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/4″][vc_single_image image=”7675”][vc_column_text]Professor Birger Svihus mener at Sundfør “demonstrerer manglende ernæringsfaglig forståelse.”[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/4″][vc_single_image image=”6262”][vc_column_text]Indremedisiner og spesialist Erik Hexeberg raser mot kostrådene til diabetikere. Han viser til at korn oppfører seg som sukker i kroppen: “Hvorfor anbefale diabetikere sukker?”[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/4″][vc_single_image image=”7145”][vc_column_text]Hege Barhaughøgda og Gunn Karin Sakariassen har skrevet “Den praktiske diabetesboka.”[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Blodsukkerets ABC

• Karbohydrater finnes hovedsakelig i raffinert sukker, mel, ris, poteter, grønnsaker, frukt og bær.
• Karbohydrater er ikke et essensielt (livsviktig) næringsstoff for mennesker, fordi kroppen selv kan lage det vi trenger.
• Glykemisk indeks (GI) er en måte å rangere karbohydratrike matvarer på etter hvordan de påvirker blodsukkeret.
• GI måler hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av to timer etter inntak av 50 Kh av en gitt matvare.
• Som referanse brukes målinger hvor man har spist 50 g glukose/druesukker. Denne verdien settes til 100.
• Matvarene får sitt GI-tall etter hvor mye blodsukkerstigning de forårsaker sammenlignet med druesukker.

[/vc_column_text][vc_column_text]

[/vc_column_text][vc_single_image image=”7804″ img_size=”medium”][vc_column_text]For tennene er brød bedre enn godteri. Men for blodsukkeret er forskjellen liten.[/vc_column_text][vc_single_image image=”8001″ img_size=”medium”][vc_column_text]Grafen viser at melk gir høyt insulin. Økningen står ikke i forhold til økning i blodsukker eller til insulin slik protein normalt gjør. Melk oppfører seg helt avvikende fordi hensikten med melk er å få den lille til å vokse raskest mulig. Til det trengs mye insulin.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Fakta om blodsukker

• Blodsukker er den del av organismens glukose som sirkulerer med blodet.
• Konsentrasjonen ligger normalt på 4,5–5,5 mmol/l.
• Blodsukkeret stiger etter et karbohydratmåltid til 6,7–7,2 mmol/l hos friske.
• Under lengre faste faller nivået til 3,3-3,9 mmol/L.
• I kroppen omdannes karbohydrater til glukose.
• Blodglukosen tjener som en av energibærerne for organismens vev, og som råstoff for biosynteser.
• Hjernen og de røde blodcellene må ha glukose.
• Insulin øker musklenes og fettcellenes opptak av glukose fra blodet, øker nedbrytingen av glukose til CO2 og vann, og oppbyggingen av glykogen og fett fra glukose.
• Insulin produseres i bukspyttkjertelen, utskillelsen er regulert av glukosenivået i blodet.
• Glukose er hovedårsaken til at kroppen produserer insulin, som igjen stimulerer til produksjon av IGF-1 (veksthormon).
• I unormalt store mengder er insulin og IGF-1 trolig et av de mest sykdomsfremkallende stoffene vi kan ha i kroppen.
• Insulin og IGF-1 har vesentlig, (noen gang avgjørende), betydning ved utvikling av nesten alle livsstilssykdommer.
• Karbohydrater bidrar til høyt blodsukker, økt insulin og IGF-1 (Insulin-like growth factor 1)
• Høyt blodsukker svekker immunforsvaret.
• Høye nivåer av insulin og IGF-1 øker betennelser i kroppen.
• Høye nivåer er også kreftfremkallende (bryst, prostata, tarm).
• Insulin er et lagringshormon, og bidrar i lagring av fett.
• Høye insulinverdier bidrar til overvekt hos dem som er disponert.
• Overvekt og lav insulinfølsomhet går hånd i hånd i så stor grad at det er vanlig å si at for mye fett på kroppen fører til insulinresistens.
• Insulinresistens betyr at leveren ikke reagerer som den skal når bukspyttkjertelen sender den insulin. Altså: cellene har mistet sin følsomhet for insulin.
• Leveren skal blant annet slutte å produsere glukose og lagrer i stedet overflødig glukose. Dette skjer når blodsukkeret øker.
• Bukspyttkjertelen måler blodsukkernivået og sier ifra til leveren når kroppen må senke egenproduksjonen av sukker fordi det er kommet mye fra mat.
• Ved insulinresistens senker ikke leveren egenproduksjonen av glukose, og du kan få høyt blodsukker.
• Bukspyttkjertelen svarer med å produsere enda mer insulin og kombinasjonen av høyt insulinnivå og høyt blodsukker fører til uhelse, inkludert overvekt.

Nina ble rådet til å unngå fett. Det rådet ble hun syk av.
Symptomfri fra diabetes på seks uker – er det mulig?
Kommunikasjonsdirektøren: -det overrasker meg at tonen er så krass.
Diabetes uten insulin.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Nesten en million nordmenn har diabetes eller prediabetes
Fra 2004 til 2013 økte antall personer som brukte diabetesmedisiner med 50 prosent, ifølge Folkehelseinstituttet.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Symptomer på høyt blodsukker:

• Ekstrem tørst er et av kroppens forsvar for å fortynne blodet.
• Samt ekstrem sult: kroppen prøver å få mer drivstoff å brenne det overskytende blodsukker og å fortynne blodets glukosenivå.
• Overdreven vannlating er urinveienes forsøk på å rense kroppen for overflødig glukose i blodet.

Andre symptomer skyldes ubalanse i kroppen:

• hodepine
• uklart syn
• kvalme
• tretthet

[/vc_column_text][vc_separator][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_text_separator title=”KILDER”][vc_column_text]helsenet.info
Hege Barhaughøgda og Gunn Karin Sakariassen: Den praktiske diabetesboka.
Pål Jåbekk.
Store medisinske leksikon:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26768850
Ferrannini E, Natali A, Bell P, Cavallo-Perin P, Lalic N, Mingrone G. Insulin resistance and hypersecretion in obesity. European Group for the Study of Insulin Resistance (EGIR). The Journal of clinical investigation. 1997;100(5):1166-73.2.
Alberti KG, Eckel RH, Grundy SM, Zimmet PZ, Cleeman JI, Donato KA, et al. Harmonizing the metabolic syndrome: a joint interim statement of the International Diabetes Federation Task Force on Epidemiology and Prevention; National Heart, Lung, and Blood Institute; American Heart Association; World Heart Federation; International Atherosclerosis Society; and International Association for the Study of Obesity. Circulation. 2009;120(16):1640-5.
Kloting N, Fasshauer M, Dietrich A, Kovacs P, Schon MR, Kern M, et al. Insulin-sensitive obesity. American journal of physiology Endocrinology and metabolism. 2010;299(3):E506-15.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]