Livsstil for helse - visst kan du!
Forskning

Da Karin fikk brystkreft for andre gang, var hun «ulydig» pasient.

Første gang Karin Hvoslef (74) fikk brystkreft, var hun mer «lydig». Da hun igjen fikk kreft, dro hun til Tyskland.
– Jeg ville støtte kroppen, ikke krige mot den.

Brystkreft:
Mammografi i 2003 viste at de «så noe» i venstre bryst.
A-hus beskrev et pakkeforløp.
Den gang var Karin ikke kritisk til biopsi eller mammografi.

Likte ikke den norske metoden ved brystkreft

– Jeg hadde vært gift med en atomforsker som ikke var redd for stråling, smiler Karin. 
– Men jeg likte ikke metodene på A-hus, måten de dro meg inn i systemet. Og fortellinger fra andre pasienter om at de ble operert «med veldig god margin».
Etterhvert stoppet «lydigheten» hos Karin. Gjennom helseforsikringen fikk hun velge et lite privatsykehus i Sverige i stedet.

Fjernet svulsten i Sverige

Diagnosen hun hadde fått i Norge var verre enn den hun fikk i Sverige. Svulsten var som en hasselnøtt i melkegangen, ingen spredning. Kulen ble fjernet, brystet forble helt.
– Likevel anbefalte A-hus etterbehandling med både stråling og Tamoxifen i fem år. Ifølge pakkeløsningen.

– Enda mer enn tilbakefall, fryktet jeg å bli overdiagnostisert, overbehandlet og overbelastet.


Ny forståelse av kreft:
Med Karin Hvoslef, lege Øyvind Torp og filmskaper Terje Toftenes til Engø gård. Alle ble rammet av kreft.
– Enkle grep du selv kan ta.

Kreft: lær om grep du selv kan ta. På deilige Engø gård 14.-16. februar.

Redaktør på sjaman Dureks bok

Gjennom en hel kvinnealder har Karin jobbet med ernæring, særlig med toppidrettsutøvere. Hun er også terapeut, forfatter og foredragsholder, samt redaktør i Forlaget Lille Måne.
Akkurat nå finleser hun sjaman Dureks bok som likevel utkommer. Cappelen trakk seg fordi de mente boken hadde uetiske beskrivelser, blant annet av kreft.  
Durek Verrett er kjæresten til Prinsesse Märtha Louise.
– Durek beskriver hvordan vi lever annerledes enn vi er skapt for: Kost, trening, kontakt med naturen, støy, visuelle inntrykk, stress, miljøgifter…

Stråling etter brystkreft

Etter kreftdiagnosen ble Karin skeptisk til stråling. 
– Jeg hadde lært hva stråling gjør med ødemer og lymfer, og hvor stor belastning det kan være på hele kroppen.
–Jeg ba Radiumhospitalets lege om litteratur som viste hvor lite belastende det er å stråle bryst og arm. Det kunne han ikke. Jeg takket nei til stråling.
Legen ble sint:
– Når du får kreften tilbake, vil du angre!

Fryktet overbehandling

–Jeg fryktet tilbakefall, men det føltes som om han ville plante redsel og dårlig samvittighet i meg.
– Enda mer enn tilbakefall, fryktet jeg å bli overdiagnostisert, overbehandlet og overbelastet.
Senere kom studier som viste overdiagnostisering, overbehandling og senskader av brystkreftbehandling. (Professor Roar Johnsen, NTNU 2015)

Johnsen: Mellom 15 og 20 prosent av krefttilfellene blant dem som er invitert til screening, er overdiagnostisert. For hvert reduserte dødsfall får fem kvinner behandling for en kreft som ikke ville gitt dem symptomer eller plager.

Seks år etter første kreftdiagnose, får Karin testet kroppens energier med hjelp av et tysk program.
– Kan jeg få være ærlig med deg, spør den tyske terapeuten.
– Det er noe i ditt høyre bryst.
Han viser henne «den tyske måten». Beskriver behandling som i hovedtrekk handler om å hjelpe stoffskiftet i cellene. Altså ikke å «krige», men å støtte kroppen.
– Tyskernes diagnostikk er utrolig: De ser hva som kan gjøres positivt, hvordan kreften skånsomt kan brytes ned, og hjelper kroppens renselse og styrking.
–82 millioner tyskere har tilgang slik behandling, og den er godkjent.

Da Karin fikk brystkreft igjen, var hun “ulydig” pasient

– Et arrogant spørsmål

Selv kjente ikke Karin noen kul i brystet.
Men spesialistene i Tyskland avdekket over 20 millioner kreftceller i kretsløpet hennes. Det normale er to millioner. Etter at behandlingen startet, økte tallet til over 40 millioner.
– Ta det med ro, sa legene.
– Det betyr at kreften «løser seg opp». Du er ikke sykere, men friskere.
Du brukte om lag 150 000 kroner på behandlingen, og du fikk ikke påvist kreft med vanlig norsk definerende diagnostikk, kun med måling av energi. Hvordan vet du at du ikke ble lurt?
Karin smiler. Hun er vant til spørsmålet.
– Et arrogant spørsmål. Er vi her oppe de eneste som sitter med den eneste sannheten?
– Kan tyske helsemyndigheter betegnes som lettlurte tomskaller?

Tamoxifen etter brystkreft

–Mange føler seg forlatt etter operasjon, cellegift og stråling. Mens de knasker Tamoxifen, er det lite eller ingen oppfølging.
«Er det normalt at jeg har vondt, glemmer, føler med utkjørt, har ME, føler at jeg svikter alle jeg er glad i ved ikke å komme tilbake til «normalen»?
– Man trenger trygghet så sårt, men ute av sykehuset står mange alene mens de spiser piller som gjør at de føler seg som en dass. Svaret er typisk at «du må regne med bivirkninger etter å ha vært i krigen».
Behandlingen i Tyskland støttet og avgiftet kroppen, og styrket immunforsvaret. Karin understreker sterkt at behandlingen er individuell. Hun fikk blant annet tilført:

  • B17
  • amygdalin
  • intravenøst vitamin C
  • oksygen
  • ozon

Karin følte seg aldri syk. Etterhvert så hun med egne øyne på laboratorietestene at antallet kreftceller ble redusert.
Siden fant hun mye forskning på sammenhenger mellom mitokondrier og kreft, særlig hos Dr. Thomas Seyfried.
(Mitokondrier er cellens «kraftsenter». Teorien om at skadet mitokondrie er bakenforliggende årsak til kreft, vinner stadig mer terreng. Referanser under.)

Dårlig cellemiljø som årsak til kreft

Karin beskriver det slik:
–  Celleneåndingen ødelegges av faktorer som miljøgifter, stress, konserveringsmidler, næringsmangler og dårlig mat. Det gir lav PH, og for lite oksygen til cellene.
Da prøver cellene å produsere energi og redde seg ved å fermentere (gjære) sukkeret i blodet. Kreftceller oppstår altså i ren overlevelse, er teorien.
Dette er kontroversielt i Norge?
– Ja visst. For mange er det ukjent. Men ikke i heilpraktiker-kretser ii Tyskland.
Friske ordvalg til tross, Karin omtaler seg som konfliktsky. Heller ikke med kreftcellene tror hun konflikt er veien å gå.
– Legemidler kan påvirke ubalansen, ikke rette den opp. Selv om hun er gammelt Høyre-menneske sier hun om dagens kreftbehandling:
– Penga rår!
– Å ha det godt, spise og leve i harmoni, det kan ikke patenteres. Alle har større muligheter enn de blir fortalt. Egeninnsats for bedre helse er gratis.

Kreftforebyggende mat

  • Bær som nyper, krekling, blåbær, solbær, bjørnebær, tyttebær, bringebær…
  • Fargerik frukt og grønnsaker rike på fytokjemikalier og C-vitaminer: granateple, sitrus, røde druer, plommer.
  • Løk: hvitløk, sjarlottløk, rødløk, purreløk, gressløk – alle har fytokjemikalier.
  • Bladgrønnsaker og kål :grønnkål, spinat, brokkoli, blomkål, rosenkål, rødkål…
  • Friske urter.
  • Nøtter og frø for fiber og fytokjemikalier.
  • Sjømat og selenrike mat: torsk, reker, kveite og laks.

Mer fra Caluna

Da legen fikk kreft, nektet han å “leve som før”. Her er hans tiltak.
Filmskaper Terje ble kreftfri, nå lager han film: – Et skifte i synet på kreft.
Radiumhospitalet serverer mye sukker. Og lite interesse for ernæring.

Referanser

Dr. Thomas Seyfried, YouTube: – Cancer as a Metabolic Disease
Studie med Seyfried, Oxford Journals.
Travis Christofferson: Tripping over the truth
Dr. Joseph Mercola om helhetlig behandling
Norsk studie: Bør alle brystkreftpasienter få samme dose tamoxifen?
Lars Bern: Den metabola pandemin