Livsstil for helse - visst kan du!
Voksen kvinne med kort, mørkt hår ser i kamera. Hun har på solbriller, smiler litt, bakgrunnen er nøytral i brunlige farger.
Kreft

Da Anna (59) fikk brystkreft, valgte hun ikke den opptråkkede vei.

– Jeg vil heller dø frisk, sier hun.
Anna vet ikke om hun fortsatt har brystkreft.
– Jeg betrakter ikke kreft som sykdom, men som kroppens overlevelsesmekanisme for å takle cellers umulige vilkår.

Brystkreft: Anna Malinowski takket nei til skolemedisinsk behandling.
– Det krever at du tør å stole på deg selv. Jeg aksepterer ingenting før jeg har sjekket det.
Polske Anna går gjerne egne veier. Hun var 20 år da hun tok ryggsekken på og tilfeldigvis havnet i Norge.

I 2016 oppdaget Anna en stor kul i brystet. Mens hun ventet på undersøkelse hos Akershus universitetssykehus, fikk hun hos Austfold diagnostikk beskjed om at det ganske sikkert var kreft. De undersøkte henne uten biopsi eller mammografi, og anbefalte videre undersøkelser hos A-hus. 
– Jeg var livredd, verden raste. Om jeg hadde fått den beskjeden på A-hus, vet jeg ikke hva jeg ville gjort. Men nå hadde jeg tid til å tenke, og kom til en avgjørelse som var riktig for meg. Å takke nei til skolemedisinsk behandling.

Avlyste mammografi

– Jeg avlyste timen til mammografi hos A-hus. Siden takket jeg ja til samtale. Kreftlegen svarte bekreftende på spørsmålet mitt om hun visste at alle behandlingsformer de tilbyr i seg selv er kreftfremkallende.
– Kan dere gjøre meg frisk, spurte jeg.
– Nei, vi kan bare kjøpe deg litt tid.  
– Hva kan jeg gjøre på egen hånd, uten cellegift og stråling?
– Ingenting. Det kan tenkes at du ikke lever om et år om du ikke lar deg behandle.
– Jeg følte meg presset, men stod på mitt.

Skeptisk til biopsi

– Jeg ønsket videre diagnostisering med blodprøver. Jeg er skeptisk til biopsi fordi den kan forkludre kroppens mulighet for å avgrense området hvor skaden oppstår.
– Særlig i boken «The truth about cancer» av Ty Bollinger, fant jeg mye som gjorde at jeg ønsket å unngå biopsi og mammografi: Kroppen kan kapsle inn toksiner. Om vi «punkterer» dette med mammografi og biopsi, så øker det risikoen for spredning. 

Jeg vil aldri ha cellegift i kroppen min. Men jeg forstår at de fleste velger å stole på «etablert viten».

Anna er utdannet innen kvantefysikk, og har jobbet som lærer i realfag. Nå bruker hun all sin tid på helsen.
– Jeg tror at i den naturen som har skapt oss, der finnes også det som kan gjøre oss frisk. Ingen har underskudd av cellegift, men vi kan mangle mineraler, vitaminer… Jeg vil aldri ha cellegift i kroppen min. Men jeg forstår at de fleste velger å stole på «etablert viten».
– Skolemedisinen fungerer ved akutt medisin, men kreft er kronisk. Jeg forbedrer helsen med egne grep, og jeg vet hva jeg skal lete etter.

Til Polen for å styrke immunforsvaret

Anna gjør en rekke tiltak basert i litteratur og erfaring. Blant annet periodisk faste, og en rekke protokoller for vitaminer og tilskudd. I sitt hjemland Polen har hun fått ulike behandlingsformer som ikke finnes i Norge.
– Alt som kan hjelpe immunforsvaret. I Polen er det lov å gi C-vitamin intravenøst.

I 2018 var Anna igjen på A-hus. I rekvisisjonen fra fastlegen stod det at hun ikke ønsket mammografi eller biopsi, kun samtaler.
– Legene mente at jeg ikke hadde noe der å gjøre om jeg ikke sa ja til deres prosedyre. De var rasende.

Nå: Svulsten har ikke vokst

Februar 2020 viste ultralyd at Annas kul ikke har vokst. Anna sier hun har fått kreftene tilbake.  
– Jeg skal leve til jeg er 160, så jeg må jobbe med saken, ler hun.
– Av og til blir jeg redd, og ønsker oppfølging. Fastlegen min er dyktig og snill, problemet ligger videre i systemet. Det er ikke legenes feil, retningslinjene kommer fra toppen. Jeg betaler min skatt, men har ingen påvirkning på min behandling, det er veldig feil. Jeg har brukt alle sparepengene mine på å bli frisk, og på å holde meg frisk.  

Hvordan kan vi tro at cellene våre plutselig løper løpsk og gjør alt for å drepe oss, slik skolemedisinen prøver å fortelle?

– Jeg betrakter ikke kreft som sykdom, men som kroppens overlevelsesmekanisme for å takle cellenes umulige vilkår: feil kosthold, stress og forurensning som skaper et surt miljø, og gir grobunn for sykdom. Hvordan kan vi tro at cellene våre plutselig løper løpsk og gjør alt for å drepe oss, slik skolemedisinen prøver å fortelle? Det gir ingen mening.
-– Jeg tror at de rundt meg kan være mer bekymret enn det jeg er. Jeg vet ikke om jeg fortsatt har kreft. Svulst er ikke nødvendigvis kreft, jeg føler meg frisk, og velger å tro at alt er bra.

Merk: Dette er Annas historie. Caluna tar ikke stilling til mammografi, biopsi eller skolemedisinsk kontra alternativ behandling. Vi belyser ulike sider ved ulik kreftbehandling.

Lyst til å lære om en “ny forståelse av kreft”? Sjekk professor Thomas Seyfried på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=KusaU2taxow&t=2s

Mer om kreft fra Caluna

Kommentar: Jeg heier mindre på Kreftforeningen nå.
Lege Fedon Lindberg: Hva vi ikke får vite om effektiv kreftbehandling.
De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jo Torstein (53) like gjerne takke nei til belastende behandling.
Selvforsvar mot kreft, her er legens ti tiltak.
Da Gry Hammer fikk brystkreft, takket hun nei til brystbevarende behandling.
Erfaring fra Calunas lesere: Ingen råd om livsstil og kost hos Radiumhospitalet.
Da Karin fikk brystkreft igjen, var hun “ulydig” pasient.
Ketogen diett ved kreft.
Torstein Pedersen i video: Hvorfor forteller de deg ikke om ALLE bivirkningene av behandlingen?

Mer om kreft og diagnostisering

  • Generelt betyr tidlig diagnostisering økt overlevelse, men 5% av alle brystkrefttilfeller virker å være spesielt aggressive selv på et tidlig stadium.
  • Det er liten grunn til å bli skremt ved diagnostisering av abnormaliteter med mammografi, de aller fleste vil ha en lite aggressiv kreftform, og de fleste blir friske fra sykdommen ved å operere ut svulsten.
  • Biopsi kan føre til spredning av kreftceller. Men risikoen ved biopsi må avveies mot verdien av å få stilt en så presis diagnose som mulig for best mulig behandling.

Referanser

Consideration of Ketogenic Metabolic Therapy as a Complementary or Alternative Approach for Managing Breast Cancer (2020) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7078107/

Therapeutic benefit of combining calorie-restricted ketogenic diet and glutamine targeting in late-stage experimental glioblastoma (2019) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6541653/

Mitochondrial Substrate-Level Phosphorylation as Energy Source for Glioblastoma: Review and Hypothesis (2018)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6311572/

Flere studier om kreft som metabolsk tilstand på cellenivå
https://www.researchgate.net/publication/313904862_Press-pulse_A_novel_therapeutic_strategy_for_the_metabolic_management_of_cancer

Manipulation of the primary breast tumor and the incidence of sentinel node metastases from invasive breast cancer.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15197090

Acute inflammation induced by the biopsy of mouse mammary tumors promotes the development of metastasis.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?Db=pubmed&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=23715631

Hubbard. (PDF)

Mer info og referanser

  • Ett av tre tilfeller av brystkreft som oppdages gjennom offentlige mammografiprogrammer, viser seg harmløse.
  • Det gir risiko for overdiagnostisering, med dertil unødvendig behandling.
  • I dag klarer ikke kreftleger å skille mellom skadelige og harmløse kreftformer.
  • De norske forskerne Mette Kalager og Michael Bretthauer fikk internasjonal oppmerksomhet da de i 2012 anslo at det norske mammografiprogrammet har ført til at over 1 000 kvinner er feilbehandlet for brystkreft.
  • Studien viste at:
  • 47 kvinner i løpet av ti år ble reddet fra å dø av brystkreft takket være mammografi
  • Samtidig ble mellom 1 200 og 1 900 kvinner feilbehandlet
  • Mammografi skiller ikke mellom farlige og ufarlige svulster, slik at funn må verifiseres med ultralyd og vevsprøve.
  • Mellom 15 og 25 % av alle brystkrefttilfeller i en screening er ufarlige, det vil si at disse svulstene ville forsvunnet spontant og aldri ville behøvd behandling.
  • Ca. hver femte kvinne som fikk diagnostisert brystkreft i screeningsprogrammet, hadde ikke hadde nytte av behandlingen..
  • Det vil si at de ikke ville ha dødd av sykdommen dersom de ikke hadde møtt til screening. Tilsvarende funn er gjort i USA.

Stråling og mammografi

  • Radiologer sier at røntgenstråling fra ett enkelt mammogram er ubetydelig, sammenliknbart med røntgenbilde av overkroppen, som utsetter pasienten for en tusendels rad (absorbert strålingsdose).
  • Ettersom én rad kan øke brystkreftrisikoen med én prosent, har radiologer beregnet at risikoen er ubetydelig.
  • Dette tar imidlertid ikke hensyn til at stråling fra mammografi er kumulativ over tid. Ofte tas det fire atskilte bilder av hvert bryst ved én undersøkelse, som øker eksponeringen til én rad. Med andre ord øker én mammografi-undersøkelse kreftrisikoen én prosent.
  • Mange kvinner har ca. ti mammografiundersøkelser i løpet av 10-15 år, så den reelle risiko øker med ti prosent.