Helsehistorier av folk - til folk
Barn og kosthold

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Svaret var oppsiktsvekkende.

Christine ville vite: Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? Hun skrev sin masteroppgave, hun ble skremt. – Kultur er minst like viktig som evidens, innså hun.

– Resultatet overrasket meg egentlig ikke. Det som overrasket meg, var at de innrømmet det så åpent.

Som liten var Christine Neumann (61) stadig syk.
Hun hadde atopisk eksem, fikk klassisk behandling som steroider og antihistaminer.
Som voksen fikk hun også ledd- og muskelsmerter. Eksemet bredte seg til hele kroppen.
Hennes onkel døde av astma. Hennes tre barn var også plaget.
Bildet var typisk: Uforklarlige symptomer som stadig ble verre.
Som fysioterapeut og sykepleier hadde Christine kunnskap. Men om sammenhengen kost/helse ville hun vite mer.

– Jeg tvilte veldig: kunne det være riktig å droppe melk, så viktig som melk ble hevdet å være?

Skeptisk til å droppe melk

– Etter årevis med plager, fikk jeg blant annet råd om å kutte ut melk.
– Jeg tvilte veldig: kunne det være riktig da, så viktig som melk ble hevdet å være? Men det hjalp. Og det vekket min nysgjerrighet:
Når myndighetene råder oss til å drikke melk, hva er kunnskapsgrunnlaget?
– Hva støtter Tine seg på når de inntar skolen?
– Hjemme hos oss gjorde meieriprodukter livet verre.

Norge på verdenstoppen i beinbrudd

I Norge brekker vi bein. Oftere enn i andre land. Og vi drikker mer melk enn de fleste.
Kritisk kikket Christine på grunnlaget for kalsiumråd. Som dette:

”Tilføring av tilstrekkelig med kalsium i barne- og ungdomsårene, mens skjelettet enda er i vekst, er nødvendig for å oppnå så tett beinmasse som mulig. Lav beinmasse henger sammen med risiko for osteoporose. Tilbud om mager melk til skolemåltidet bidrar derfor til å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer” (Dep 2007-2011: 49).
– Premisset holder ikke mål. Rekkefølgen er problematisk, sier Christine.

Stor motstand

Christine supplerte med ernæringsstudier for å gå videre til Masterstudiet ved HEMIL-senteret ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen.
Der skrev hun sin masteroppgave: «Kalsiumparadokset. En casestudie av prosessen fra kunnskapsgrunnlaget til utformingen av kalsiumanbefalingene»
Motstanden var stor:
– Jeg fikk nesten ikke lov til å skrive om det.

– Det som overrasket meg, var at de innrømmet det så åpent.

Melk er kultur

Hva hun fant etter måneders fordypning?
At kun halvparten av rådet om 800 milligram kalsium daglig er faglig fundert, altså evidensbasert.
– Den andre halvparten?
– Blir begrunnet med kultur og tradisjon.
– Resultatet overrasket meg egentlig ikke. Det som overrasket meg, var at de innrømmet det så åpent.
– Informantene i studiet, sentrale innen ernæring og ernæringspolitikk, sa det rett ut:
”Vi må hensynta det faktiske inntaket og den nordiske melke- og ostekulturen”.
Karakteren på oppgaven ble B. Men oppmerksomhet uteble.

– Kanskje vil vi se søksmål på linje med den mot tobakksindustrien.

Informant:
Det evidensbaserte fører oss aldri helt fram til konkrete anbefalinger slik at det blir entydig, du kan si at det er en evidensbasert prosess hele vegen, slik er det dessverre ikke. Du kommer til du har et faglig grunnlag og det er ofte mangelfullt. Folk tror at dette er veldig godt dokumentert, men det er det dessverre ikke”.

Vil du fordype deg i temaet?

Les Christines masteroppgave her.

Rådet om "melk for kalsium" er tvilsomt.
Christine Neumann.

– Døren for evidens er smal. Men døren for kultur er vidåpen.

Christine observerte at myndighetene ville øke deltakelsen i skolemelkordningen. Fordi ”melk i skolen vil forebygge kostholdsrelaterte sykdommer som osteoporose.”
– Døren for evidens er smal. Men døren for kultur er vidåpen.
– Vi som forbrukere har krav på og må ha tillit til at rådene fra helseeksperter som lager nasjonale anbefalinger kun følger evidensbasert kunnskap.

Opplysningskontor, eller reklamebyrå?

Opplysningskontorene som melk.no burde kanskje hatt et ærligere navn.
Reklamebyrå?
Hun ler litt.
– Kanskje det. De er eid av næringen selv. Det er ikke riktig. Kanskje vil vi se søksmål på linje med den mot tobakksindustrien.
– På hvilket grunnlag?
– At ”melk for kalsium” er direkte feilinformasjon. Med viten og vilje.
– Mange blir syke av melkesukker og melkeprotein.

Melk er historie

I arbeidet med oppgaven økte Christines uro. Én ting var kultur som premiss for ernæringsråd. Men hun fant mer:
At holdningen ”slik har vi det her” råder når de eldre skal veilede de yngre om ernæring.
– De snakket om ”kulturen i ryggmargen”.
– Jeg tenkte, hallo! – er ikke du professor?
– Det overrasket meg at kultur kontra faglig, evidensbasert kunnskap står så sterkt i akademiske miljøer.

“Man må ta det man har”

Informant:
”Vi er små land og få og tunge fagpersoner innenfor hvert felt, det er kanskje bare et godt kalsium/D-vit. miljø i Norden, man må ta det man har, kombinert med at de helt i toppen de vil ofte ikke gå inn i slikt arbeid, det er en heft, det er ikke spesielt meritterende. Slik at de veldig ambisiøse, kjempetravle de vil ofte ikke delta i slikt arbeid, det er mye mer meritterende å ha 3 artikler i et høythengende tidsskrift enn det er å sitte i slike komiteer. Så lenge det ikke får bedre uttellingen, så er det også en del av kabalen her”.
Når fagekspertise mangler, kan det gi enerådende anbefalinger:

“Jeg kjenner kalsium via litteraturen.”

Informant:
”Det er jo mange som har gjort kostundersøkelser og undersøkt hvor mye kalsium som kommer gjennom kosten, men jeg har jo heller ikke egentlig arbeidet med kalsium på et vitenskapelig nivå, jeg kjenner mest kalsium via litteraturen, men jeg har arbeidet med D-vit. veldig mye, og kjenner det ut fra den synsvinkel. I hele verden er det veldig få, så det er noen få veldig dominerende personligheter, som har kalsium som sitt hovedområde”.
– Flere av informantene brukte begreper som ”historisk betinget”, ”melk er sunt og bra for kalsiumopptak”, ”kulturlandskap”, ”landbruk”, ”anerkjent kunnskap”, og ”dominerende kultur”, forteller Christine.

Ikke debatt, ikke skepsis

Informant:
”Jeg kan ikke huske at det var noen konkrete debatter eller skepsis til enkeltelementene som var i Helsedirektoratets anbefalinger for skolemåltidet, men at det ble tatt for anerkjent kunnskap som ble tatt til etterretning.”

Christine er kvitt eksem og andre helseplager. Uten medisinsk behandling.
Hun harr gjenopptatt sport og aktiviteter.
Hennes barn og barnebarn er friske.
De har for lengst kuttet ut melk og alle dens slektninger.

Melk.no: “Mange med laktoseintoleranse kutter melken unødvendig. De fleste med laktoseintoleranse tåler moderate mengder av meieriprodukter som inneholder noe laktose, og i dag finnes det også mange laktosefrie produkter på markedet. Dette gjør det fult mulig å innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter for å sikre kalsiuminntaket, også for de med laktoseintoleranse.”

Mer fra Caluna