[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Caluna ville snakke med Helsedirektoratet om implementering av ny kunnskap. Det startet fint, men endte ille.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Hva skjedde med forskningen Helsedirektoratet etterlyste?
Hvordan foregår implementering av ny kunnskap i Norge?
Hvem bestemmer hva?
Siste uker har Caluna formidlet mye om autisme.
Først artikkelen om lege Geir Flatabø, som mistet legepraksisen etter å ha behandlet autisme med diett, tilskudd og antibiotika.
Ifølge myndighetene kan ikke autisme behandles. Men nasjonal og internasjonal forskning, samt erfaring, viser at diettbehandling kan bedre symptomer og i noen tilfeller gjøre helt frisk.
Gro Rauglands sønn Tim, som Caluna skrev om, er trolig den første i Norge som er blitt helt frisk fra barneautisme og ADHD.
Geir behandlet autisme med gode resultater. Dette er en av de mange kommentarene Caluna har fått:
”Vi har to barn med autisme. Den eldste er så godt som frisk. Om diett/kost-tilskudd hjelper? Så absolutt. Geir har hjulpet oss gjennom flere år, det er vi evig takknemlige for.”
Geir fikk ingen pasientklager eller –skader. Helsetilsynet ba ikke om pasienters mening.
– De tok meg på formalia: ”Mangelfull journalføring og behandling utenfor retningslinjene,” forteller Geir.
Leger drukner i retningslinjer
Legers retningslinjer er flere enn 100 og beskrives på over 5000 sider.
Den lege som følger dem alle finnes neppe, slik denne forskningen bekrefter, publisert i Dagens medisin: ”Leger drukner i retningslinjer.”
Kronikk: Allmennleger som ikke følger retningslinjer – kan de ha sine grunner?[/vc_column_text][vc_single_image image=”8929″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_single_image image=”7852″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Vi fant en brosjyre
Da Caluna kom over brosjyren fra Helsedirektoratet ”Hva du bør vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme,” – ønsket vi å forstå mer.
I brosjyren fra 2006 heter det blant annet:
”Det finnes ikke et bredt vitenskapelig grunnlag for å anbefale gluten- og kaseinfri kost som ledd i behandling av autisme. Det utelukker imidlertid ikke at det kan være en sammenheng. Flere foreldre har erfart at deres barn har fungert bedre med dietten.
Studiene som er gjort er få og av varierende kvalitet. Ett forsøk viser reduksjon i autistiske trekk, og på bakgrunn av dette kan det være grunnlag for å prøve gluten- og kaseinfri diett. Det er behov for flere og mer omfattende studier på området før man med større sikkerhet kan vite om diett har effekt ved autisme.”[/vc_column_text][vc_single_image image=”8930″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Ettersom myndighetene for elleve år siden tok sammenhengen kost/autisme alvorlig nok til å lage en brosjyre om det, hvorfor ble alt så stille etterpå?
Hvor ble det av forskningen?
Ifølge helsepersonell Caluna har snakket med, ble brosjyren ikke særlig distribuert.
– Har aldri sett den, lød gjengangeren overfor Caluna.
Ettersom myndighetene for elleve år siden tok sammenhengen kost/autisme alvorlig nok til å lage en brosjyre om det, hvorfor ble alt så stille etterpå?
Hva skjedde med forskningen Helsedirektoratet etterlyste?
Hvordan foregår implementering av ny kunnskap i Norge?
Hvem bestemmer hva?
Avtaler intervju
Seniorrådgiveren i Helsedirektoratet har svar. Dessuten flere tiårs erfaring, og sier seg skjønt enig i at temaet ”implementering av ny kunnskap” er omfattende og viktig.
– Dette er blant mine fagfelt, sier hun.
– Så bra! Har du noe tid mandag, så kan vi ta et intervju?
– Du får selvfølgelig godkjenne teksten før vi publiserer.
– Ja, mandag klokka halv ti passer fint. Kom til mitt kontor, du.
Den hyggelige damen kan også fortelle at Folkehelseinstituttet har sin fagekspert på autisme.
Jeg får navnet, ser at han har skrevet doktoravhandling, og er merittert med forskningspris.
Jeg sender en epost, ber ham om et intervju om autisme.
Han svarer at han ”ikke vil trekkes inn i saken om Geir Flatabø.”
Jeg skriver at jeg kun ber om et intervju på generelt, faglig grunnlag. Og garanterer at han får godkjenne teksten før publisering.
Men mannen vil ikke, nei. Og jeg får ikke svar på hvorfor.
Du, det intervjuet… Det må visst avtales via kommunikasjonsavdelingen.
Avlyser intervju
Så ringer den hyggelige seniorrådgiveren fra Helsedirektoratet:
– Du, det intervjuet… Det må visst avtales via kommunikasjonsavdelingen.
– Du må sende dem en epost.
Jeg så gjør, tenker at det er en formalitet. Vi har jo allerede funnet hverandre og en tid som passer.
Intet svar på epost.
Men en telefon fra avdelingen, insisterende stemme:
– Det er altså IKKE slik at du har en intervjuavtale på mandag. Det er heller ikke du som avgjør hvem som skal gi intervjuet, det gjør vi.
– Det forstår jeg, dere har jo oversikt over hvem som besitter hvilken kompetanse. Men temaet ”implementering av ny kunnskap” – på generelt grunnlag, er neppe kontroversielt. Så jeg får vel et intervju?
– Ja, det burde gå bra. Du får beskjed i morgen.
I morgen kommer, intet svar.
Det er alt jeg kan si. Jeg er bare budbringeren, det er ikke jeg som bestemmer.
Bare en budbringer
Noen dager og purringer senere ringer han.
– Dessverre, Helsedirektoratet ønsker ikke å intervjues om implementering av ny kunnskap.
– Hvorfor ikke?
– Fordi saksfeltet er stort og fragmentert, de ulike fagmiljøene har sin kunnskap. Da blir det feil av oss å innta en overordnet rolle.
– Rollen deres kan dere selv definere, Caluna gjør ikke det.
– Jo, men det må bli slik.
– Kan ikke dere gi deres fragment av kunnskap om temaet, så intervjuer jeg de andre fagmiljøene om deres, slik at jeg i sum får et godt bilde?
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Det er alt jeg kan si. Jeg er bare budbringeren, det er ikke jeg som bestemmer.
Vil ikke diskutere
Caluna inviterte lege Geir Flatabø og pappaen til en gutt med autisme, Jørgen Klaveness, til en diskusjon om autisme på video.
Du kan se videoen på vår Facebookside.
Klaveness: – Hos Geir fikk vi endelig hjelp.
Invitasjon gikk også til Helsetilsynet, Helsedirektoratet, politikere, Legeforeningen, forskere og medisinere. Alle takket nei.
Men om det offentlige ikke vil delta, så vil våre lesere og følgere!
Calunas artikler og video om autisme er delt, lest og kommentert mer enn vanlig.
Publikum vil altså lære og forstå. Desto tristere at våre myndigheter ikke er med.
Da Caluna stilte Helsetilsynet seks spørsmål om Flatabøs sak, fikk vi et merkelig svar.
”Lise” måtte stenge sin legepraksis etter å ha behandlet ”alternativt.”
Om psykiatere tok sannhetsserum, hva ville de sagt da?
Se videoen med psykiater Julia Rucklidge om betydningen av kost i psykiatrien.
Video med den anerkjente forskeren Bonnie Kaplan om kost og psykiatri.
Nok et foredrag fra Bonnie Kaplan. (Video.)
Å få barn til å svelge piller kan være et mareritt. I denne videoen viser doktor Bonnie Kaplan metoden hun har utviklet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
