De fleste livsstilssykdommer starter med en betennelse.
– Bytt fra smør til margarin, oppsummerer nå Helsedirektoratet.
Hvorfor tar de ikke hensyn til kunnskap om betennelsesrisiko ved omega-6?
Tekst: Geir-Inge Østensen, lege, tidligere leder av fagrådet i Kostreform for bedre helse.
Autoimmune sykdommer er roten til mye ondt. – Bytt til umettet fett, råder myndighetene.
Altså: Bytt til mer omega 6 – en viktig risiko for betennelse. Autoimmune tilstander starter med betennelse.
Stadig flere rammes, og de fleste livsstilssykdommer starter her.
Veien til helbred kan være enkel, den går helst via kostendring. Våre myndigheter snakker heller om medisiner.
Aldri før har det blitt forsket så mye på betennelsessykdommer, altså fenomenet der kroppens immunsystem angriper egne celler fordi disse oppfattes som fremmede.
Hvor mye tid og ”dokumentasjon” trengs for å se sammenhengen mellom kost og helse?
Stor studie, men ingen ord om kost
Nylig presenterte en internasjonal forskergruppe ti nye genetiske varianter som øker risikoen for eksem. En av konklusjonene var at de genetiske defektene som fører til eksem, også finnes ved autoimmune sykdommer som psoriasis og tarmsykdommen Crohns.
Hvorfor får vi ikke vite at vi kan spise oss friskere?
Få leger formidler at vi kan spise oss friskere
– Vi må vite hvilken rolle genene spiller og hvordan samspillet mellom forskjellige biologiske mekanismer munner ut i sykdom, sa Johannes Waage, forsker ved COPSAC (Copenhagen Prospective Studies on Asthma in Childhood). Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics.
En stor, internasjonal studie, altså. Men ingen ord om sammenhengen mellom kost og autoimmune sykdommer.
Ifølge Tor Lea, professor i molekylær immunologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, lider minst syv prosent av befolkningen av immunologiske sykdommer. Forekomsten er høyest i vestlige land.
Minst syv prosent av befolkningen lider av immunologiske sykdommer. Foreningen Kostreform mener tallet er mye høyere.
Autoimmune tilstander påvirker hele deg
Lea ser for seg at fremtidig kunnskap vil brukes til å bedre forstå årsakene til hjerte- og karsykdommer, og diabetes type 2.
Autoimmune sykdommer begrenser seg ikke til en del av kroppen. De kan påvirke hud, ledd, nyrer, hjertet, nerver og blodkar. Type 1-diabetes kan påvirke kjertlene, øynene, nyrene, musklene og mer.
Hvor mye tid og ”dokumentasjon” trengs for å se sammenhengen mellom kost og helse?
Livsviktige betennelser
Betennelser er vårt livsviktige forsvar. Du får en flis, eller et nålestikk hos legen – rundt flisen eller stikket blir du rød og hoven. Ved ”skaden” frigjøres nemlig signalstoffer som tilkaller forskjellige celler som rydder opp og starter oppbyggingen av nytt, friskt vev. Små blodkar utvider og åpner seg slik at de cellene som skal reparere skaden kommer seg ut av blodbanen og inn i vevet.
Men stadig oftere rammer betennelser oss uten en klar skade. Slike tilstander er gjerne kroniske og vanskelige å behandle, og de kan få fatal utgang.
Våre myndigheter snakker heller om medisiner.
Dette er de autoimmune sykdommene.
Som multippel sklerose, ulcerøs kolitt, revmatoid artritt, systemisk skleroderma, (sykdommen som Gunhild Stordalen har), lupus erytematosus med flere. Det finnes over 80 autoimmune sykdommer.
Behandlingen skjer ofte medisinsk med betennelsesdempende stoffer som Ibux og kortison.
Sjelden hører vi om kosten.
Offentlige helsearbeidere er skandaløst lite opptatt av sammenhengen mellom typen fettsyrer vi spiser, karbohydrater i kosten, og mengden aktive betennelsesmolekyler i kroppen.
Både karbohydrater og flerumettet fett er betennelsesfremmende.
Velg heller fett fra avokadoen
Farlig forhold
Både karbohydrater og flerumettet fett er betennelsesfremmende. For eksempel soya- og solsikkeolje, som inneholder den essensielle fettsyren Omega-6.
At den er essensiell, betyr at kroppen ikke lager den selv, vi trenger å tilføre den. MEN: god helse forutsetter at vi er kritiske til mengden.
I eldre tider var det omtrent 1 til 1-forhold mellom Omega-3 og Omega-6 vi fikk i oss. Med dagens kostholds anbefalinger får vi i oss 12 (!) ganger så mye Omega-6 som Omega-3.
En slik ubalanse kan ikke utjevnes med den betennelsesdempende Omega-3. Over tid er risikoen for livsstilssykdommer høy.
Soyaolje er en Omega 6-versting. Ikke bare for vår helse, men produksjonen legger beslag på enorme areal med regnskog.
Dessuten er store mengder av dyrefôret til norsk storfe og oppdrettslaks soyabasert.
Noe paradoksalt skjer når inntar enumettede eller mettede fettsyrer: det observeres en nedgang i betennelse når forløperen til betennelse – arakidonsyre – øker.
Forklaringen er fravær av karbohydrater og/eller flerumettede fettstoffer. Da kan arakidonsyren lagres der den hører hjemme, i celleveggene, og være klar til å bekjempe betennelser som skyldes ytre påkjenninger. I stedet for en feilregulering i kosten.
Jeg tviler på at dette er kjent blant behandlere av betennelsestilstander. Desto viktigere å øke bevisstheten om denne kunnskapen. Hos folk flest, og hos helsearbeidere, kostholdsterapeuter, ernæringsfysiologer og dem som utarbeider våre nasjonale ernæringsråd.
