Helsehistorier av folk - til folk
Autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer og livsstil

De fleste sykdommer som rammer oss, skyldes livsstil. Vi lever oss syke. Tør vi snakke om det?

Av Pål Jåbekk – Master i idrettsvitenskap

Autoimmune sykdommer er prakteksempel på at vi bruker vitenskap feil i møte med et medisinsk problem vi ikke forstår. Vi har en overdreven tillit til eksisterende studier, og manglende tillit til antakelser basert på den kunnskap som ikke er direkte knyttet til behandlingsstudier.

Siden temaet er komplekst, kan vi ikke vente på årsaksfaktorer vi mest sannsynlig ikke vil finne! I stedet bør vi samle den kunnskap vi har, og te oss som ekte vitenskapsfolk; med nysgjerrighet.

Livsstils-sykdommer – «western diseases» – rammer stadig flere. Og vi lærer stadig mer om hvordan gener og miljø påvirker hverandre, hva som er medfødt og hva som er påvirkelig. I dag vet vi at de aller fleste sykdommer og plager i større eller mindre grad påvirkes av livsstil.

Kostholdet påvirker helsen

Livsstil er mangt, men viktigst er kosthold, fysisk aktivitet, stress og søvn.

Autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer tilhører kategorien livsstilsykdom. For mange vil dette høres rart ut, fordi vi har en tendens til å se på autoimmun sykdom som en tilstand der kroppen uten grunn går til angrep på seg selv, og  årsaken utelukkende er å finne i genene våre. Men autoimmune sykdommer styres i stor grad av våre livsvalg.

De oppstår ved at immunforsvaret får det for seg at noen av kroppens bestanddeler er fremmede og må ødelegges. Mange av sykdommene kan gi rask svekkelse og død. Andre er så ubetydelige at vi knapt tenker på dem som sykdommer. Allergi er for eksempel en slags autoimmun reaksjon. Type 1 diabetes, stoffskifteproblemer (både høyt og lavt stoffskifte som Hashimotos og Graves), cøliaki, Lupus, multippel sklerose og revmatisme er eksempler på andre vanlige autoimmune sykdommer. Gunnhild Stordalen stod frem med sin autoimmune sykdom, systemisk sklerose eller systemisk sklerodermi, en svært alvorlig lidelse.

Siden mange av disse sykdommene er livstruende, er det vanskelig snakke om hvordan livsstilsfaktorer som kosthold påvirker dem. For den underliggende konsekvensen blir jo at sykdommen kunne vært unngått om vi hadde gjort andre livsstilsvalg. Likefult er det viktig å undersøke hvordan livsstilsvalg påvirker disse sykdommene. Og selv om en autoimmun sykdom har oppstått, kan den forbedres og noen ganger kureres helt, kun ved endret livsstil.

Behandling og bivirkninger

Ettersom vi ikke er vant til å betrakte autoimmune sykdommer som livsstilssykdommer, tyr mange til behandlingsmetoder med svært store bieffekter før de forsøker å endre kostholdet. Cellegift er ett eksempel. Jeg oppfordrer alle som har en autoimmun sykdom til å forsøke rådene jeg gir nedenfor. De krever lite, koster lite, og du har ingenting å tape på å forsøke i en kort periode. Rådene er risikofri – det ”verste” som skjer er at du blir litt sunnere i en periode fordi du tar bedre vare på kroppen din. Og skulle du bli friskere, har du fått en sunn, billig, enkel og effektiv kur. Som sagt: ingenting å tape, alt å vinne.

Starter med betennelse

Autoimmune sykdommer handler om en del svært avanserte fysiologiske mekanismer. Sykdommene oppstår ofte uten en åpenbar grunn, og ekspertene mener at mange av dem kan oppstår tilfeldig – altså uflaks. For eksempel vil hvite blodceller som oppholder seg i en del av kroppen med mye betennelse kunne få det for seg at noen av kroppens naturlige stoffer er inntrengere som må bekjempes. Betennelse er en basal del av de fleste autoimmune sykdommer, altså er betennelsesreduksjon grunnleggende i behandling og forebygging.

Det er mye vi ikke vet og ikke kommer til å vite. Kroppens mekanismer er for komplekse til at vi finner sikre årsakssammenhenger.

Likevel er følgende punkter essensielle:

  • Autoimmune reaksjoner kan kureres.
  • Autoimmun reaksjon er forbundet med økt risiko for å andre liknende reaksjoner, som tyder på felles årsaksfaktorer.
  • Betennelse spiller en nøkkelrolle.
  • Mage- og tarmsystemet spiller en nøkkelrolle.
  • Skadelige peptider og proteiner fra enkelte matvarer spiller en nøkkelrolle.
  • Mange sykdommer eller tilstander har et sterkt autoimmunaspekt, selv om de ikke blir kalt autoimmune sykdommer. Som: ADHD, Schizofreni, kronisk utmattelse (CFS/ME) og depresjon. Disse har autoimmune reaksjoner som en del av patologien.
  • Ved autoimmun sykdom er rett mat, mage- og tarmhelse, stress og søvn avgjørende.
  • For å være en ekte helsehacker bør du bruke en «shotgun approach», altså en hagletilnærming hvor du skyter vidt og treffer et stort område i starten. Siden vil prøving og feiling sirkle deg inn mot mer nøyaktige treff.

Ta vare på tarmene dine.

  • Spis ren og naturlig mat: kjøtt, fisk, fugl og egg, grønnsaker og bær.
  • Frukt er ikke spesielt næringsrikt. Dessuten kan det være lurt å unngå mye frukt i en periode hvor du ønsker å optimalisere magefunksjonen. Litt frukt er sjelden et problem, men ved disse sykdommene anbefaler jeg lavt inntak i en periode og heller innføre mer frukt etter å ha spist optimalt i en periode.
  • Nøtter og belgfrukter er næringsrike, men siden målet er å optimalisere mage- og tarmfunksjon og disse matvarene inneholder relativt høye mengder antinæringsstoffer og antibeitestoffer som potensielt kan irritere og skade tarmveggen, bør man unngå disse helt i en periode. Husk at soya også er en belgfrukt, alle soyaprodukter bør unngås ved autoimmunitet.
  • Melkeprodukter bør unngås i en periode for optimal tarmfunksjon og minimal betennelse. Av to hoved-grunner: hos mange gir melkesukker magetrøbbel, og/eller forer feil type bakterier. I tillegg ser det ut til at enkelte proteiner i melkeprodukter kan være problematiske ved svekket tarmfunksjon.
  • Dette er hagletilnærmingen: vi forsøker å dekke alle eventualiteter i første omgang, så kan du gjeninnføre mat gradvis mens du nøye overvåker symptomer.
  • Gjeninnføring av slike matvarer bør ikke skje før etter minst en måned og helst mer.
  • Korn i alle former må ut av kostholdet, mest sannsynlig for alltid om du har en autoimmun sykdom. Kornprodukter er næringsfattige og gir høyt inntak av potensielt skadelige proteiner. Dessuten karbohydrater hvorav noen typer ikke er gunstige for optimal tarmfunksjon eller inflammasjon. Korn er knyttet til mange forskjellige autoimmune sykdommer, både epidemiologisk og med sannsynlige årsaksmekanismer, og er viktigst å ta ut av kosten ved autoimmunitet.
  • Ved alvorlige autoimmune sykdommer vil mange i fortvilelse oppsøke alternative råd og miljøer og forsøke veganisme eller vegetarisme. Dessverre kan dette være noe av det verste, fordi det gir økt inntak av næringsfattig mat. Animalsk mat er generelt mer næringsrikt enn vegetabilsk mat. Sammen med et høyt inntak av potensielt skadelige matvarer – ofte matvarer som kan ha forårsaket sykdommen i første omgang – som korn, belgfrukter og soya, er dette uheldig.
  • For en med cøliaki, holder det ikke å kutte litt ned på gluten, det må helt bort. Sånn ser det ut til å være med andre autoimmune sykdommer også.
  • Vi vet at befolkninger som ikke spiser moderne matvarer, har mye mindre forekomst av autoimmunitet. Samtidig har vi en rekke sannsynlige årsaksmekanismer knyttet til blant annet molekylær etterligning, inflammasjon, endotoksiner, lekk tarm og så videre. Tross manglende korrelasjoner, bør vi fjerne moderne matvarer.
  • Men å fjerne matvarer som potensielt skader tarmene er ikke nødvendigvis nok for optimal mage- tarmfunksjon. Du bør i tillegg spise rikelig med varierte og gjerne uvaskede grønnsaker, samt fermentert mat. Bakteriesammensetningen i tarmene er svært viktig ved autoimmunitet, og sammensetningen påvirkes både av maten vi spiser og bakteriene vi får i oss.

 

Artikkelen er hentet fra bloggen til Pål Jåbekk.

Slik gjør du ved autoimmune reaksjoner:

Sett av minst en måned der du følger rådene til punkt og prikke. Observer symptomer, ta gjerne blodprøver eller vevsprøver før og etter.

  • Velg mat uten innholdsfortegnelse.
  • Spis et paleolittisk, basert på kjøtt, fisk, fugl, egg og varierte grønnsaker.
  • Forsøk å spise innmat, lær deg å lage ekte og god kraft.
  • Ikke spis kornprodukter eller belgfrukter i noen form.
  • Unngå melkeprodukter. Spis evt klarnet smør.
  • Gjeninnfør fete melkeprodukter, og evt. egg om du har utelukket det, etter en måned, se hvordan det går.
  • Ikke være redd for fett, gode kilder er ekstra virgin kokosfett og olivenolje.
  • Unngå tilsatt sukker i alle former og juice.
  • Fokuser på stressmestring, unngå stress så godt du kan.
  • Hvil og sov mye. Ikke bruke skjermer de siste timene før du legger deg, ikke spis de siste to timene før du skal sove.
  • Sov i et helt mørkt rom og forsøk å få åtte timer hver natt.
  • Beveg deg så mye du orker, du trenger ikke trene hardt, men det kan være lurere å trene hardt innimellom enn å trene rolig ofte.
  • Ta tilskudd av vitamin D, spesielt om vinteren (10), og omega 3.
  • Om punktene over virker, så fortsett resten av livet.
    Andre mennesker har allerede forsøkt å endre livsstilen og kostholdet slik beskrevet her og fått gode effekter. Her kan du lese historien til Terry Wahls som har fått nytt liv med nytt kosthold og ny livsstil. Hun har (hadde) multippel sklerose.

Her er historien til ei med systemisk sklerodermi og om hvordan hun endret livsstil.

Googler du «autoimmune disease paleo» finner du en mengde mattips og historier fra mennesker som har blitt friskere med et nytt kosthold.

Om du har blitt friskere fra din autoimmune sykdom med omlegging av livsstil, hører vi gjerne fra deg. Skriv til oss på FB-siden Caluna.

Litteratur

Kapittel 4.15 i Staffan Lindebergs bok «Food and Western Diseases» gir en god innføring og en mengde referanser til temaet kosthold og autoimmun sykdom.

de Punder K, Pruimboom L. The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients. 2013;5(3):771-87.

Hischenhuber C, Crevel R, Jarry B, Maki M, Moneret-Vautrin DA, Romano A, et al. Review article: safe amounts of gluten for patients with wheat allergy or coeliac disease. Alimentary pharmacology & therapeutics. 2006;23(5):559-75.

van der Pals M, Ivarsson A, Norstrom F. Prevalence of thyroid autoimmunity in children with celiac disease compared to healthy 12-year olds. 2014;2014:417356.

Thorburn AN, Macia L, Mackay CR. Diet, metabolites, and «western-lifestyle» inflammatory diseases. Immunity. 2014;40(6):833-42.

de Goffau MC, Luopajarvi K, Knip M, Ilonen J, Ruohtula T, Harkonen T, et al. Fecal microbiota composition differs between children with beta-cell autoimmunity and those without. Diabetes. 2013;62(4):1238-44.

Cordain L, Toohey L, Smith MJ, Hickey MS. Modulation of immune function by dietary lectins in rheumatoid arthritis. The British journal of nutrition. 2000;83(3):207-17.

Severance EG, Yolken RH, Eaton WW. Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research. 2014.

Jonsson T, Olsson S, Ahren B, Bog-Hansen TC, Dole A, Lindeberg S. Agrarian diet and diseases of affluence–do evolutionary novel dietary lectins cause leptin resistance? BMCEndocrDisord. 2005;5:10.

Lindeberg S. Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010. XIV, 354 p.

Arnson Y, Amital H, Shoenfeld Y. Vitamin D and autoimmunity: new aetiological and therapeutic considerations. Annals of the rheumatic diseases. 2007;66(9):1137-42.