Autisme og ernæring: – Dokumentasjonen blir avvist.

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Over 30 prosent av autister kan hjelpes med kosthold.
– Men de få behandlere som tør å bruke ernæringsterapi, risikerer å miste sin autorisasjon, skriver ernæringsfysiolog Merete Askim.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Av Merete Askim, høgskolelektor EM NTNU/HiST, styreleder av pasientforeningen Mat & atferd. (Bildet over.)

Forskning og erfaringsgrunnlag innen mange diagnoser foreligger, likevel krever norsk helsevesen dobbelt blindt, randomisert forskning.

Ernæringsterapi ved psykiske lidelser vil gi betydelig samfunnsøkonomisk effekt.
Vitenskapelig dokumentasjon foreligger. Men den blir avvist av fagmiljøet innen psykisk helse i Norge; de få som tør bruke ernæringsterapi, risikerer å miste sin autorisasjon.
Derved er det fritt frem for alternative behandlere.
Faglig utøvet ernæringsterapi gir utvilsomt bedre liv for pasient og familie.
Og reduserte samfunnsutgifter.

Ernæringsterapi er

• maten
• fordøyelsen
• matintoleranse/allergi
• tarmfunksjon og –flora
• gut-brain-axis
• blodverdier
• urin- og avføringsprøver
• diett

Ernæringsterapi sparer lidelse og penger

Selv om analysene er dyre i seg selv, er ernæringsterapi kostnadseffektivt over tid ved redusert behandlingsbehov og bedre liv for pasienter og pårørende.
Forskning og erfaringsgrunnlag innen mange diagnoser foreligger, likevel krever norsk helsevesen dobbelt blindt, randomisert forskning.
Slik forskning er etisk uforsvarlig. Dessuten vanskelig å gjennomføre i hjemmesituasjoner som krever tre til seks måneder for å se effekt.

• Om lag en tredjedel, altså over 30 prosent, av autister kan hjelpes/oppnå bedringer med kosthold.
• Mange pasienter har dårlig kosthold som kan gi ubalanse i aminosyre- og hormonnivå.
• Det er vurdert at hvis 0,5-1 % av autister hjelpes, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt.
• Størst effekt ved tidlig alder, 7-12/1000 barn i Norge har ASD
• ASD har en familiær/genetiskfaktor, større enn miljøfaktorer.
• Gener bestemmer stoffskiftet, fordøyelse og derved hjernen. Dette er anerkjent både ved cøliaki og Føllings syndrom.
• Diett er viktig ved klassisk IgE-allergi, men ikke akseptert ved forhøyde IgG-nivå ved inntak av spesifikke matvarer og dokumenterte atferdsforstyrrelser.
• Om foreldre gir diett til barn på det grunnlaget, kan de miste omsorgen selv om det observeres tydelige, kliniske bedringer ved diettendringer.

Konferanse 16. mars i Sandvika: Autisme og Ernæringsterapi.

Noen sitater fra Faglig Forum Trondheim 2018:

• «Når keisaren snur ryggen til….. Gjer det som er fagleg fornuftig».
• «Gjeldende styrings-logikk hindrer utøvelse av faget på best mulig vis, at kvalitetsstyringen kan bli en hindring for kvalitetsgevinst.»
• «Altså prosedyrer er viktigere enn kunnskap».
• «Det kan ta opptil 17 år før ny forskning er innarbeidet/implementert».
• «Det ingen mulighet til en fysiologisk/medisinsk utredning eller behandlingsmulighet i Norge i dag, bare adferdsterapi, for autister.»
• En mor fortalte at hennes private bruk og effekt av ernæringsterapi har spart samfunnet for betydelig beløp, men selv fått liten støtte.

Mat & Atferd gir vitenskapelig begrunnet rådgiving. Ta kontakt for mer informasjon og referanser. Denne fra 2018 viser mange:
https://matogatferd.no/sites/n/npif.no/files/askimernaeringsterapi2018rehab.pdf[/vc_column_text][vc_single_image image=”10507″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_column_text]

Se videoen med Tim!

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Folkehelseinstituttet: Rapport om kosthold og psykisk helse av 2017.

Utdrag fra rapporten:

”På grunn av kompleksiteten i kostholdet blir mer av helseforskningen nå rettet mot hele kostholdet framfor ett eller flere enkeltstoffer.
Når en skal gjøre opp status for hvordan kosthold og psykisk helse henger sammen, må en forholde seg til sammenhenger mellom områder som hver for seg er sammensatte, uavklarte, og med ukjente eller teoribaserte mekanismer.
Dette understreker behovet for å tolke enkeltstudier forsiktig og i større grad støtte seg på oppsummeringer av flere studier.

Middelhavskost mot depresjon og angst

“Det foreligger nå flere oversiktsartikler og meta-analyser av studier på sammenhenger mellom kosthold og angst og depresjon.
Psaltopoulou og medforfattere oppsummerte litteraturen på sammenhenger mellom middelhavskost opp mot flere helseutfall, og fant at middelhavskost beskyttet både mot fysiske og psykiske helseutfall, inkludert depresjon.
Middelhavskost betegner kosthold med mye plantematvarer (grønnsaker, frukt, belgvekster og kornprodukter), lite mettet fett og olivenolje som viktigste fettkilde, moderat innslag av fisk, lavt til moderat innslag av melkeprodukter og lite rødt kjøtt og kjøttprodukter.
De fleste av enkeltstudiene indikerte en sammenheng mellom lav kvalitet på kostholdet og dårligere psykisk helse.”

Dårlig kost og inflammasjon

“En av de største prospektive studiene som har vist sammenheng mellom kostens kvalitet og depresjon er fra den amerikanske Nurses Health Study og omfattet 43 685 kvinner uten depresjon da studien startet.
Deltakerne fylt ut kostspørreskjema hvert annet år.
Et usunt kostmønster ble identifisert basert på inntak av matvarer som økte konsentrasjonen av inflammasjonsmarkører, og utfallet var basert på diagnoser og/eller bruk av antidepressiva. Resultatene viste signifikant sammenheng mellom økende skårer på det inflammasjons-fremmende kostmønsteret og depresjon.”

Mer fra Caluna

• Tim (14) er trolig den første i Norge som er blitt frisk fra autisme. Her er historien.
• Banebrytende, canadisk professor: – Vi vil se tilbake på disse tiår som en mørk periode.
• Lege Geir Flatabø ble “avskiltet” etter å ha behandlet autister.  – Jeg sloss mot et tihodet troll.
• Liam (6) utviklet seg normalt, så snudde det. Mammaen: – Vi skal få gutten vår helt frisk!

Referanser og litteratur

• Denne videoen med doktor Zach Bush har inspirert mange foreldre.
• Her finner du en rekke publikasjoner som viser sammenheng mellom autisme og tungmetaller.
• Her finner du en rekke publikasjoner som viser hvorfor tilskudd kan hjelpe ved mental uhelse.
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3526354/
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16950524
• Dr. Reichelt: Proteinintoleranse kan gi autismeliknende symptomer.
• Dr. Amy Yasko: Pathways to Recovery. (pdf)
• https://www.spectrumnews.org/news/drug-linked-to-mitochondria-treats-mouse-model-of-autism/?fbclid=IwAR2hYUMVE7X67iiS0miMnwt8nEWDo_ilesISLmfk3XGFu0k3_-ANN4h8N7k
• Studie viser god effekt av behandling med bakterier, fra Funksjonell Medisin.
• Eksponering for miljøgifter kan gi økt risiko for autisme, fra Funksjonell Medisin.
• Randomisert, plasebokontrollert studie om vitamin B12s virkning på barn med autisme.
• Autisme og oksidativt stress.
• Om B12 og autisme, PubMed.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]