Barn med autisme: Ny utredning nærmest forbyr forsøk med individuelt kosthold. Trass i at noen pasienter har god effekt av kosttiltak.
Av ernæringsfysiolog Merete Askim, (bildet over). Leder av pasientforeningen Mat og atferd
Autisme hos barn er vanskelig å håndtere for både foreldre og hjelpeapparat. Derfor er det prisverdig at staten har finansiert en kunnskapsoppdatering, NOU2020:1, om tjenester til personer med autisme.
Rapporten omhandler atferdsrettede og psykologiske tiltak. Dette er arbeidskrevende, tidkrevende, kompetansekrevende og kostbare tiltak. Rapporten anbefaler hjelpetiltak til hvert barn med et årlig budsjett på hele 1,3 millioner kroner.
(Debattinnlegget ble først publisert av Klassekampen)
Kun én referanse om kosthold
Man skulle tro at forfatterne hadde gjort en solid gjennomgang av relevant litteratur for å finne den best mulige form for utredning og behandling. Men av utvalgets 450 referanser, er kun én om forskning på kosthold. Den er fra 2015, og gir forskning på gluten- og melkefritt kosthold god karakter, B. Ellers omtales kostholdsrelaterte studier med skjellsordet «dårlig kvalitet».
Tarmsykdom nevnes ikke, selv om dette er vanlig ved autisme-problemer. Og kan hjelpes ved kostholdstiltak. Utredningen avfeier kostholdsendringer som behandlingstiltak.
Det er nærliggende å tro at fortielsen er bevisst. I beste fall skyldes det at sammensetning av utvalget er mangelfull.
Anbefalingene i en NOU (Norges offentlige utredninger) er i praksis et pålegg til fagmiljøene. Her har forfatterne langt på vei «lagt ned forbud» mot å forsøke et individuelt kosthold. Trass i at det tyder på at det har god effekt hos noen pasienter.
Genetikk og hjerneforskning vektlegges i NOU’en. Det er relevant, men det er kritikkverdig at samspillet mellom tarm, tarmflora, ernæring og hjerne ikke vies større plass i lys av nyere forskningsresultater.
Med større vekt på kostholdsfaktorer, vil en del pasientfamilier oppleve bedre og billigere behandling og oppfølging. Pasientene blir friskere, helsevesenet bruker mindre penger, og andre pasientgrupper med store behov kan få bedre tilgang på våre høyt kvalifiserte psykososiale behandlere.
Utredningen har store mangler. Det bør rettes opp.
Utredningen påpeker at det mangler kompetanse på diettveiledning ved autisme. Konsekvensen burde være at man bevilger penger til oppbygging av norsk autismedietetisk kompetanse og derved øker bredden av behandlingstilbudet.
Forfatterne nevner en internasjonal utredningsmodell med medisinske prøver, der jernstatus, cøliakiprøver og allergiprøver inngår. Slik utredning foregår også her i Norge!
Når det ikke drøftes, er det nærliggende å tro at fortielsen er bevisst. I beste fall skyldes det at sammensetning av utvalget er mangelfull.
Konsekvensen blir at pasienter og pårørende ikke får utredning og behandling som tar hensyn til den enkeltes særtrekk. Da velges alternativ helsehjelp av varierende kvalitet.
Det er etisk uforsvarlig at utvalget har valgt bort utrednings- og behandlingstilbud som klart synes å kunne gjøre en stor forskjell for pasientene. NOU 2020:1 har store mangler. Det må rettes opp.
Mer om autisme
Mange autsiter får det bedre uten melk og gluten
Tim (14) ble frisk fra autisme.
Kanadisk professor: – Vi lærte at mineraler og vitaminer var trivielle. Nå vet jeg at de er fundamentale.
Liam (7) utviklet seg normalt. Så snudde det. –Vi skal få ham helt frisk, sier mamma.
Litteratur
Dobbeltblindet, randomisert studie på vitaminers effekt på ADHD.
Studie om vitaminers og tilskudds effekt på barn i stress.
Klinisk effekt ved behandling med vitaminer og mineraler på barn med hyperaktivitet.
Studie om effekt av tilskudd på barn med BPSD – pediatric bipolar spectrum disorder og ADHD.
Tilskudd kan hjelpe barn med psykiske problemer.
Fellestrekk hos personer med autsime, schizofreni, og bipolar lidelse.
