[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Annerledeslandet Norge: Våre myndigheter har ikke fulgt WHOs råd om å tilsette nok jod i matsalt. Den norske løsningen ble å tilsette jod i fôret til melkekuer. I en tid da stadig færre nordmenn drikker kumelk.
[/vc_column_text][vc_single_image image=”10846″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Åtte at ti gravide og ammende får i seg for lite jod, ble det nylig avdekket.
Du kan lese hele rapporten fra Statens ernæringsråd her.
Hvor mye jod trenger du? Hvor mye får du? Se lenger ned i artikkelen.
Tanja Kalchenko i foreningen Hepla – helsepersonell for plantebasert kosthold – er kritisk til Statens ernæringspolitikk.
Hun skriver:
“Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i matsalt, slik både bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, satset norske myndigheter på improviserte løsninger og tilsatt jod, sammen med kalsium og mange andre vitaminer og mineraler, i maten til melkekuer.
Melk har vært fremmet som viktig kilde til næringsstoffer. Nå har vi urovekkende lavt jodinntak blant gravide, som Nasjonalt råd for ernæring kaller det, i Norge. Myndighetene fortsetter dog som før – roper «drikk mer melk!»
Jodmangel gunstig for meieriindustrien
Meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no, eller opplysningeskontoret for melk og meieriprodukter, benytter anledningen til å fremme sitt produkt, uten å opplyse om andre, mer lettvinte, tryggere og sunnere kilder.
Problemet er at man må drikke ganske mye melk for å dekke jodbehovet, noe, som den nye jod-rapporten viser, hele halvparten av norske gravide ikke klarer.”
Jodmangel hos gravide og ammende
Jodmangel kan gi alvorlige konsekvenser.
– Drikk nok melk, da får du i deg jod, oppfordrer vårt ernæringsråd.
Det er jo fint for melkeindustrien. Men vi drikker stadig mindre kumelk. Og får i oss stadig mindre jod. Jodmangel er knyttet til en rekke helseproblemer, blant annet stoffskiftesykdom.
De som ikke aktivt gjør noe for å få i seg nok jod, kan risikere jodmangel med mindre jod tilsettes matvarer som folk flest spiser.
Caluna:
Sykepleier Øygunn Leite Kallevik om jodmangel:
– Med enkle grep kan vi redusere forekomsten av stoffskiftesykdom, kreft, ADHD og fertilitetsproblemer. Hvorfor gjør vi ikke noe med det?
Hepla:
“Myndighetene har selv skapt jodmangel”
Kaja-Helland Kigen (klinisk ernæringsfysiolog betalt av meieriindustrien) villeder/ensidig om vegansk kosthold
[/vc_column_text][vc_single_image image=”10739″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Utdrag av rapporten fra Statens ernæringsråd om jodmangel:
«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper.
Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs
anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»
Stoffskiftesyk? Følg dr. Siris stoffskifteskole hos Caluna!
Bli med Caluna og dr. Siri til Kreta i oktober: Kunnskap, fellesskap, fotturer, ureist mat…
Så mye jod trenger du, få mye får du:
Jodinnholdet i melk er redusert med 40 prosent siden 2000.
Melk, egg, hvit fisk, brunost og svisker inneholder jod.
Egg inneholder mindre jod enn før.
- En voksen behøver 150 mkg jod per dag
- Gravide 175 mkg per dag
- Ammende: 200 mkg per dag (ihht WHO- 250mkg)
- I to beger yoghurt er det til sammen 36 mkg jod
- To porsjoner cottage cheese gir 28 mkg jod
- En laksemiddag (150 gram laks) gir 18 mkg jod. 36 + 18 = 54 mkg jod, altså kun en tredjedel av dagsbehovet!
- To porsjoner magre meieriprodukter og en fiskemiddag per dag dekker altså bare en tredjedel av dagsbehovet for jod – så lenge fiskemiddag ikke er torsk eller hyse.
- I andre matvarer er det svært lite jod.
- Meieri og fisk bidrar med 80% (meieri – 60% og fisk – 20%) jod i norsk kosthold, alt annet – kun med 20%.
(Kilde: Hepla.no)Se også matvaretabellen.no
[/vc_column_text][vc_single_image image=”10997″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_single_image image=”8816″ img_size=”large” onclick=”custom_link” link=”https://caluna.no/siste/stott-oss/”][/vc_column][/vc_row]
