For 15 år siden fikk Atle Sørsdal (63) diabetes 2, og innførte kost for stabilt blodsukker.
– Behandlingen av diabetes 2 har hindret utvikling av Alzheimer, sier Atle.
Den medisinske tale er klar:
MR-bilder viser at Atle har langt fremskreden Alzheimer. Så og si full Alzheimer.
Han er i kategorien «toprosentilen» – som beskriver størrelsen på Hippocampus – «hukommelsessenteret» i hjernen.
Atle forbløffer legene.
– De sier at jeg har mye å gå på, og er «meget begavet».
Ullevål sykehus: «resultat sammenlignet med fjorårets, ingen endring i verken balanse, gange eller finmotorikk. Gripestyrke økt med to kilo venstre hånd.»
Bildene viser dessuten at Atle ikke har plakk i hjernen, et typisk symptom på demens og Alzheimer.
– Legene forstår ikke hvordan det er mulig å nå toprosentilen uten plakk, sier Atle.
– Min teori er at jeg har klart å stoppe det med tiltakene mine.
Vi treffer Atle på kafe. Under dette intervjuet om til dels komplekse temaer, merker ikke Calunas journalist noe til svekket hukommelse, eller at Atle mister ord.
– Min kone merker det litt, sier hun. Det hender at ord glipper. Men jeg mestrer hverdagen. (Se Atles tiltak lenger ned.)
Prosjekt å følge protokollen
Da Atle fikk diabetes 2 for 15 år siden, innførte han Fedon Lindbergs råd om diabetesvennlig kost:
Sunt fett, mye grønnsaker, minimalt av karbohydrater.
Altså kost for stabilt blodsukker.
Atle er nå pensjonist, men arbeidet som siviløkonom hos Hafslund. Han er vant til å tilegne seg kunnskap, leser det han kommer over om helse generelt, og Alzheimer spesielt.
– Da jeg leste studier av Dr. Joseph Mercola, ble jeg nysgjerrig på høyfett, og mindre skeptisk til mettet fett.
– Da jeg leste Dale Bredesens bok «The end of Alzheimer`s», sluttet jeg på statiner (kolesterolsenkende), smiler Atle.
Sine 63 år til tross, Atle er glad for at han takket ja til førpensjon.
– Det er et heldagsprosjekt å følge protokollen for å hindre utviklingen av Alzheimer.
Atle sitter med 20 gamle studievenner.
Han innser at han kun husker navnet på to av dem.
Genetisk disponert
Atle har dobbelt opp av genvarianten ApoE4, som gjør ham disponert.
– Jeg har 91 prosent risiko for å få Alzheimer. Genvarianten øker også risikoen for diabetes. Det var nærmest sikkert at jeg skulle få sykdommene.
Atles jakke henger på stolen. Jakken med 25 lommer.
– Genial!
Med sikker hånd finner han rett lomme blant de 25 for å vise en studie.
Atle forteller hva som skjedde på Lovisenberg da han var en del av deres «diabetesteam»:
– Om du er pasient hos Fedon Lindberg, så kommer du ikke hit!
– Jeg ble kastet ut, smiler Atle.
Julen 2018:
Atle sitter ved et langbord med 20 gamle studievenner.
Han innser at han kun husker navnet på to av dem.
– Jeg burde husket tre-fire. Jeg ble skremt, tok det alvorlig.
Først en enkel test med godt resultat. Siden til spesialist, og mye mer omfattende testing og undersøkelser.
– Legen var overrasket over at så mange hjerneceller borte, men at min kognitive funksjon likevel var god.
– Ingen kunne forklare hvorfor jeg ikke har plakk, eller hvordan hjerneceller forsvant.
– Min teori er at cellene gradvis ble borte, men at gode tiltak for diabetes stoppet utviklingen. – Jeg tar det som en bekreftelse på at Dale Bredesens teorier har noe for seg.
–Den trenger jeg ikke, sier Atle og peker på kaken ved kaffen.
Han har alltid utfordret hode og kropp: piano, speiding, fotball, lesing…
– Nå lærer jeg italiensk!
Og setter alt inn på å stagge sykdommen, Atle beskriver det som et heltidsprosjekt:
Atles tiltak
- Han begrenser karbohydratene til 40-50 gram daglig.
- Han er i ketose. (Kroppen får i hovedsak energi fra fett, ikke karbohydrater).
- Han tilfører gode fettsyrer, som kokosfett.
- Han tar 40 ulike tilskudd etter Bredesens protokoll, de fleste av dem fra stiftelsen Life Extension.
- Det koster om lag 30 000 i året.
- Han sørger for nok søvn.
- Minimalt av alkohol.
- Går mange turer.
- På øret får han støttende ord fra en psykolog 15 minutter daglig.
- – Det roer og styrker meg.
– Om jeg slutter med disse tiltak, vil degenereringen komme tilbake.
– Det er avgjørende at jeg gjør noe selv, at jeg ikke er passiv mottaker. En må
nok starte slike tiltak mens en er noenlunde frisk i hodet.
– Jeg kan ikke være sikker, men legen på Ullevål sier jeg kan bli 85-90 år.
– Så lenge jeg gjør min del av jobben, har jeg et godt håp om en normal
alderdom.
Referanser
Ole Petter Hjelle: Tren hjernen sterk
Iver Mysterud: Håp ved demens og Alzheimers sykdom
Dale Bredesen: The End of Alzheimer`s
Annonse:
Kosplanen er utviklet av Calunas ernæringsterapeuter.
