Han er blant verdens mest publiserte og siterte forskere.
Og en akademisk sjeldenhet med sitt: – Unnskyld.
Nå kommer han til Oslo for å utfordre «sannhetene» og politikerne.
Utsiktene var jo strålende. Ung, lovende, vinden i ryggen.
Arne Astrup (nå 64) var nesten ferdig som spesialist i indremedisin, trolig ville han disputere før fylte tretti.
Så dette skifte. Medfølelsen rant fra kollegene:
– Hva skjedde?
– Ble du deprimert?
– Døde noen i familien?
Neida. Han skulle bytte fra indremedisin til ernæring. Stusselig status der.
–Jeg kunne like gjerne sagt patolog eller radiolog. Det er lav status der og.
Det er forskningens ånd å skifte holdning.
Ikke studert ernæring
Men professor ble han 34 år, og leder av det nye forskningsinstituttet for human ernæring.
Uten å ha studert faget.
– Jeg visste ikke en pinne om ernæring, jeg er jo lege.
– Den gang lærte vi ingenting om ernæring. Fortsatt kan leger for lite, trolig skyldes det tidlig indoktrinering under medisinstudiet, og manglende undervisning. Fokuset er farmakologi.
Hør Arne Astrup under Nordisk ernæringskonferanse i Oslo 11. mai. Program og billetter her.
Tapetsert med utmerkelser
Arne leder Institut for Idræt og Ernæring på Københavns Universitet, der utmerkelsene tapetserer veggene.
Knippet på hans kontor er bare brøkdelen. Arnes kone Charlotte mente det ikke var mer plass hjemme.
Hennes far er fra Sandvik i Nordland. Arne besøker gjerne Norge, spiser gjerne fisk.
– Og mysost.
Hans institutt er universitetets eneste med kjønnsbalanse i ledelsen, kan han stolt fortelle.
–For byråkratiet er jeg en pain in the ass. Det er der tregheten sitter. De fleste som treffer beslutninger om kostråd er jo ikke vitenskapsfolk, men byråkrater.
Kvise på byråkratiets rumpe
For å bli kontroversiell i ernæringsmiljøet skal ikke mer enn slike ord til:
–Mettet fett er ikke farlig.
–Lavkarbo er ikke farlig, og spesielt bra for overvektige, prediabetikere og diabetikere.
–Skeptisk til saltreduksjon.
–Hva har slike uttalelser kostet deg?
–For byråkratiet er jeg en pain in the ass. Det er der tregheten sitter. De fleste som treffer beslutninger om kostråd er jo ikke vitenskapsfolk, men byråkrater.
«Nå har vi jo laget kampanjer og en tiårs kontrakt med kommunikasjonsfirmaet», sier byråkratene når Arne taler for endring.
–Ikke mitt problem, sier han.
Fiender
–Jeg har fiender i politiske og byråkratiske miljøer. Når de inviterer, finner de folk som sier det de vil høre.
Men som småkonge i akademia sitter han trygt.
Arne er blant verdens mest publiserte og siterte ernæringsforskere.
Han erfarer at Norge er mer konservativt enn Danmark.
– Det ser ut til at miljøet hos dere lever enda mer i fortiden enn WHO.
– Som fortsatt bare snakker om sukker, salt og mettet fett.
– Kostrådene er for slanke, friske mennesker. Ikke for overvektige, prediabetikere og dem med diabetes 2.
De fleste voksne i den vestlige verden, med andre ord.
Danske kostråds far
Arne er arkitekten bak de danske kostråd av korn og poteter. I dag mener han at de for lengst burde vært oppdatert. Ikke at det er så viktig.
– Kun fire prosent av danskene følger rådene.
Egen forskning har vist at det ikke først og fremst er poteter og korn som må ut.
Men nyanser som må inn.
– Kostrådene er laget for slanke, friske mennesker. Ikke for overvektige, prediabetikere og dem med diabetes 2.
De fleste voksne i den vestlige verden, med andre ord.
– Noen av de oppskriftene som diabetesforeninger gir, på boller og slikt, er usunne for diabetikere 2 fordi det gir høyt blodsukker og fedme.
At medisinske miljøer ignorerer kunnskapen om matens betydning for helsen. I ettertid vil vi betrakte det som et av historiens verste blindspor, tror Arne.
–En ny studie fra Skottland viser at om en får diabetikere 2 ned i vekt, så forsvinner sykdommen.
Å si unnskyld
–Du har selv bidratt til dårlige kostråd?
–Ja. Som formann i ernæringsrådet sa jeg at mettet fett er farlig, og at en ikke trengte å bry seg særlig om sukker. Men så utførte vi studier…
– Jeg har sagt unnskyld. Bedre at jeg sier at det var feil, enn at andre gjør det.
– Er du like flink til å be din kone om unnskyldning?
– Absolutt. Det er en god løsning på mange problemer.
– Når ba du henne sist?
Han ser tenkende mot taket, tar seg til haken.
–Det var nok i går. Jeg hadde bedt henne om å gjøre tre ting.
–Du elsker å delegere, hvorfor gjør du ikke noe av det selv, spurte hun.
–Ford jeg har det så travelt, svarte jeg.
–Jeg sa unnskyld, vi delte på oppgavene.
Fem barn og superkarriere. Det rimer med egen beskrivelse av seg selv:
–Energisk.
Forandringens fryd
Kanskje kan hans begeistring for sin nye I-phone 10 lenkes til hans unike posisjon.
Han liker forandring.
– Den er skitsmart, supergodt kamera.
– Min yngste er 17 år, jeg prøver å være i forkant av den teknologiske utviklingen.
–Du må utfordres. Vi forsker for å bli klokere. Det er forskningens ånd å skifte holdning.
–Jeg er blitt klok nok til å ikke nødvendigvis godta at noe er sant bare fordi WHO hevder det.
Det flyter kreativitet i familien. Datteren hans Anna på 19 år har over
100 000 følgere på Instagram.
Arnes far var saksofonist, selv spiller han litt.
– Og padler havkajakk.
Fem barn og superkarriere. Det rimer med egen beskrivelse av seg selv:
–Energisk.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ned i vekt med nydelig mat.
Kostplan for varig resultat, utviklet av ernæringsterapeuter.
Frokost med politiker og forbud mot transfett
Hvor hadde transfett vært i dag om ikke det var for at Arne spiste frokost med daværende minister Ritt Bjerrgaard? Fortsatt i de danske hyller?
I 1993 hadde instituttet hans forsket og funnet at transfett er «bare lort».
Han hadde ikke tid til å vente på WHO.
– Hvorfor ikke bare forby det?
– Alle angrep oss, myndighetene kritiserte oss offentlig.
Så morgenmaden med Ritt Bjerrgaard.
– Jeg synes vi skal forby det, sier Arne og argumenterer vitenskapelig.
– Da gjør vi det, avgjør ministeren.
– Det kan vi ikke, det bryter med EU, sier byråkratene.
– Det bryr jeg meg ikke om, sier Bjerrgaard.
Danmark første land til å forby transfett
Som verdens første land forbyr Danmark transfett i 2004.
I dag har omkring 15 land gjort det samme. Men ikke Norge.
EU-kommisjonen har nå ute et lovforslag til høring, trolig blir transfett snart forbudt i alle 28 land. Lovforslaget har identisk ordlyd som det danske, forteller Arne stolt.
–I Norge visste en lenge at transfett er farlig, lenge før det ble begrenset, hvorfor?
–Dovenskap. Kanskje kombinert med industriens påvirkning.
–Endring er besværlig, innovasjon kommer ikke fra embetsmenn. Det er enklere å si nei enn å ta ansvar for endring.
Tåler karbohydrater
Dagen er for lengst lys, men Arne rakk ikke annet enn noe rugbrød i bilen på vei til foredraget før sju i morges.
– Du spiser brød?
– Jeg spiser allting.
Hans bok «Spis dig slank» springer av hans forskning som ga et lite eureka:
– Hva du bør spise, er mye mer individuelt enn hva vi har trodd.
– For vekt og helse bør du spise i tråd med ditt blodsukker, din insulinfølsomhet.
– Mitt blodsukker ligger lavt, jeg har godt av karbohydrater. Om du er insulinfølsom, som meg, er det fettet du blir tykk av.
– Forenklet kan vi dele i tre grupper:
Overvektige med normal faste-glukose (type A).
Prediabetikere, altså lett forhøyet blodsukker, (type B).
Diabetikere tilhører gruppe C. De omsetter karbohydrater mye dårligere, og blir ikke mette, og blodsukkeret stiger.
Råvarer og mat fra bunnen
– Hva er det viktigste du har lært dine fem barn om helse?
– Å bruke gode råvarer, og å lage maten selv. Da spiller det ikke så stor rolle hva du spiser.
– Livets største skuffelse?
– Livet har behandlet meg godt. Den største skuffelsen er at det ikke kan leves flere ganger.
– Du har tillit til verden?
– Ja. Men ikke til embedsmenn. De manipulerer ministrene og forsinker utviklingen.
Noen av Arne Astrups siste studier
Fant hormon som som kan hjelpe mot fedme.
Om mettet fett versus planteoljer.
Betydningen av å spise etter individuelle markører.
Overvektig, men underernært. Om næringsmangler.
Karboredusert mat for diabetikere 2.
Metaanalyse: Intervensjon for å redusere apetitt ved overvekt?
Les mer fra Caluna
Min meny er ren, næringsrik mat. Den krasjer med offentlige råd.
UiO har 35 pressekontakter. Ingen av dem vil svare Caluna om habilitet og forskning.
Ernæringsfysiologen endret kosten: Farvel astma. Hun endret også sine råd om fett til studentene ved Oslo Met.
