Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

Alzheimers : – God grunn til å kalle sykdommen diabetes type 3.

– Insulinresistens er underliggende årsak til både diabetes og Alzheimers sykdom, sier biolog Iver Mysterud (52). Siste år har han begravd seg i forskning.
– Det gir håp. Men fastlegen har lite kunnskap om årsaker til Alzheimers.
Det har Iver gjort noe med.

Biolog Iver Mysterud

Demens er den største globale utfordringen for helse- og sosialomsorgen i det 21. århundre.
The Lancets demenskommisjon (2017)

Alle som følger med, kan se at vi bruker feil tilnærming.
Nevrolog Dale Bredesen.

Biolog Iver Mysteruds nye bok “Håp ved demens og Alzheimers sykdom, hva alle bør vite”  er fagboken for leger og pårørende.
Iver forklarer hvorfor Alzheimers sykdom også kalles diabetes:

– Hjernecellene trenger nok glukose, men ved insulinresistens får de ikke det. Hjernecellene hos alzheimerpasienter sulter, og til slutt dør de.
– Slik svekkelse av hjernen er en sentral del av sykdomsutviklingen.
Alzheimers rammer stadig flere og stadig yngre.
Prognosene viser en dobling i forekomst fram mot 2040.
– Sykdommen alene vil på sikt kunne forventes å knekke helsebudsjettet, sier Iver.
De siste år har han lest forskning. Mye forskning. Særlig internasjonal.

– Om årsaker kan den typiske fastlege svært lite.

Føler med fastlegen

Hvor sitter djevelen ved Alzheimers for dem som rammes?
– I at selvtilliten svekkes ettersom du glemmer stadig mer og ikke klarer hverdagslige oppgaver, tror jeg.
– For de pårørende det grusomme i å se at den man er glad i, sakte blir ”borte”.

Alzheimers sykdom kan forebygges, og i mange tilfeller kan den medfølgende kognitive svikten reverseres.
Nevrolog Dale Bredesen

Fastlegens kunnskap

– Hva vet den typiske fastlegen om sykdommen?
– Fastlegen har kunnskap om sykdomsforløp, symptomer, tidsperspektiv og støttetiltak. Og om hvilke medikamenter som kan forsøkes mot symptomer.
– Men om årsaker kan den typiske fastlege svært lite. Legen gir primært råd for å takle sykdommen. Og om å spise fornuftig, mosjonere og aktivisere hjernen.
– Men de gir ikke pasientene håpet som ligger i ny forskning?
– Nettopp.
– Jeg tror de er for travle. Det tar tid å få oversikt og fordype seg i internasjonal forskning. Jeg synes litt synd på dem.
– Håpet mitt med boken er at leger og pårørende vil orientere seg systematisk om årsaker til Alzheimers. Jeg har gjort jobben som den travle allmennpraktiker ikke rekker.

Håpet i ny forskning

Håpet ligger særlig her: Hjerneceller i dvale kan vekkes til live.
Stikkord er fettsyrer og ketoner, som dannes når vi forbrenner fett. Da får hjernen et alternativt brensel til glukose (blodsukker).
– Det er jo her en sentral årsak til sykdomsutviklingen ligger, at hjernen over tid sultes for energi.
– Også en rekke andre næringsstoffer er viktige for å styrke hjernens funksjon.

Hør Iver Mysterud på Lille Månes høstkonferanse 20. oktober.

Hvis vi skal gjenvinne sunn kognitiv helse, må vi vende tilbake
til et skikkelig næringstett kosthold med lite karbohydrater og
nok av de næringsstoffene den kjempende hjernen trenger mest.
Ernæringsfysiolog Amy Berger

Hjernen trenger fett

Hjernen trenger store doser langkjedete omega-3-fettsyrer, fiskefett, forklarer Iver.
– Men vi blir rådet til å unngå fett, særlig mettet. Hva mener du om det?
– Jeg er helt uenig.
– Da disse rådene kom, var det basert på synsing og fagpolitikk.
– Fra studier vet man i dag  hvilken forskning som var tilgjengelig da rådene ble utformet. Det verken fantes eller finnes overbevisende forskning som viser at mettet fett skader, tvert i mot.
– Mettet fett finnes i det som mennesker har spist siden tidenes morgen. Arten menneske ville ikke vært her dersom mettet fett var skadelig.
– Våre myndigheter burde snarest sette seg inn i internasjonal forskning og erkjenne at fett er en løsning, ikke et problem.

For første gang har håp og Alzheimers sykdom kommet sammen.
Nevrolog Dale Bredesen.

Ute i kulden

Det var en tid da Iver hadde sin plass ved det medisinske leirbålet.
Han var ønsket som foredragsholder når han pratet om medisin og evolusjon. Men kjølig skulle det bli.
– Jo mer jeg snakker om kosthold eller andre nye miljøfaktorer, desto mindre blir jeg invitert.
– Det medisinske miljøet er preget av konservatisme og prestisje. De vil i liten grad høre om tilnærminger som utfordrer det til enhver tid rådende synet.

Sykdom oppstår hos genetisk sårbare individer i møte med et moderne miljø.

Alzheimers rammer stadig yngre

– Årsakene til det er sammensatt, men stadig dårligere kost fra tidlig i livet er kan være en viktig forklaring. Vi vet at sukker og raske karbohydrater over tid er med på å bryte ned hjernen.
– Strålingsbelastning er en annen mulig årsak, selv om den er dårligere underbygget i forskning.
– Bør vi beskrive Alzheimers som en livsstilssykdom?
– Ja. Det handler dels om kosthold, mosjonsvaner, røykevaner og inntak av alkohol og medikamenter.
– Livsmiljøet spiller også inn: forurensning i luften du puster, det du eksponeres for av stråling og skadelige metaller som aluminium og kvikksølv.
– Der er også en arvelig faktor. Men våre gener har ikke endret seg siste 100 år. Den voldsomme økningen kan altså ikke forklares genetisk. Det er vår livsstil som er endret. Sykdom oppstår hos genetisk sårbare individer i møte med et moderne miljø.

De fleste av dem som i dag lider av Alzheimers sykdom, kan ikke vente i årevis.
Lege Mary Newport. 

Hjernen som et utett tak

Den amerikanske nevrologen Dale Bredesen er Ivers helt og faglige forbilde.
– Gjennom sitt arbeid med pasienter fant Bredesen at det er 36 forskjellige faktorer som bidrar til  nedbrytningen av hjernen vi kaller Alzheimers sykdom.
– Et bilde på dette er et tak med 36 hull. Det vil lekke når det regner.
– Medisinindustrien kan bedre eller påvirke enkelthull, men ikke alle 36.
– Derfor må vi til fokusere på underliggende årsaker for å motvirke sykdomsutviklingen.

Lite karbo, mye fett og mosjon

– Hva gjør du for å unngå demens?
– Jeg lever slik jeg har levd i 15 år: Lavkarbo-høyfettkost med mye grønnsaker, kosttilskudd, trening, tur med hunden… og mye dagslys.
– Jeg holder dessuten hjernen i trim ved å lese fagartikler gjennom min jobb for Helsemagasinet.
– Bør vi ta kosttilskudd?
– Ja, og spesielt hvis du begynner å bli glemsk og dement.
– Maten har lavere næringsverdi enn tidligere, og vi lever i en verden med stor belastning av forurensning.

Råd

– Jeg anbefaler en undersøkelse hos en lege eller terapeut med kunnskap om funksjonell medisin. Da ser du hvilke tilskudd du eventuelt trenger.
– Flere råd?
– Mål ditt langtidsblodsukker og insulinnivå.
– Både høy blodsukker og insulinverdi over tid gir økt risiko for en rekke sykdommer, som Alzheimers.
– Mange tror feilaktig  at bare blodsukkerverdien er ok, er det fritt fram. Men et høyt og vedvarende insulinnivå er også negativt. I alzheimersammenheng bidrar høyt insulinnivå til at det hoper seg opp plakk i hjernen.
– Mye plakk er et stort problem. Det kjennetegner denne sykdommen.
Calunas råd: Tips legen din om Ivers bok!

Fakta

  • Mer enn 77 000 mennesker hadde demenssykdom i Norge i 2017.
  • Tallet anslås å dobles mot 2040.
  • Tross omfattende forskning siste tiår, har resultatene vært til relativt liten hjelp.
  • Særlig innen klinisk forskning, som særlig handler om farmasøytiske medikamenter.

Gluten

  • proteinet gluten knyttes til problemer i tarmen
  • kan gi inflammasjon i hjernen og disponere for Alzheimers og andre nevrologiske lidelser
  • ca. 40 % av oss klarer ikke å bryte ned gluten til bare aminosyrer
  • resterende 60 % klarer det i varierende grad
  • også de som ikke har problemer med å fordøye gluten, eller hvor tester ikke viser overfølsomhet, kan rammes i hjernen
  • inflammasjon i hjernen er viktig kjennetegn ved Alzheimers
  • derfor bør terapi søke å redusere inflammasjon
  • den amerikanske nevrologen David Perlmutter er spesielt opptatt av å redusere gluten ved Alzheimers

Forebygge/redusere risiko

  • Redusere sukker og andre ”raske” karbohydrater
  • Fjerne/redusere gluten
  • Redusere omega-6-fettsyrer
  • Øke omega-3-fettsyrer
  • Øke inntaket av fett fordi leveren produserer ketoner og disse tar ”bakveien” til hjernen
    Det  kan gi liv til svekkede hjerneceller
    Du kan også øke produksjonen av ketoner ved å faste
  • Redusere inntaket av kunstig transfett

Derfor er trening essensielt

  • Reduserer insulinresistens, et viktig trekk ved sykdomsutvikling.
  • Øker bruken av fettsyrer i musklene, som kan øke produksjon av ketoner og vekstfaktor for nervevev BDNF (brain derived neurotrophic factor).
  • Hjernen er særs energikrevende, trening opprettholder hjernens tilførsel av energi.
  • Fysisk inaktivitet reduserer hjernens størrelse for å spare energi.
  • Stimulerer veksten til hjernes området hippocampus, nøkkelregionen for hukommelse.
  • Bedrer blodsirkulasjonen, tilfører kroppens celler mer oksygen og næring for optimal funksjon av nerveceller og synapser.
  • Reduserer kronisk stress, en utløser av inflammasjon.
  • Øker overlevelsen av nydannede nerveceller i hjernen.
  • Gir bedre humør!

Årsaker til Alzheimers  kan være

Mer fra Caluna

Noen referanser

Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V mfl. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet 2017; 390; 2673–734.

To sentrale oversiktsbøker

Berger A. The Alzheimer’s antidote: Using a low-carb, high-fat diet to fight Alzheimer’s disease, memory loss, and cognitive decline. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing, 2017.
Bredesen D. The end of Alzheimer’s:
The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia. London: Vermillion, 2017.

Bredesens pionerartikler

Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17.
Bredesen DE, Amos EC, Canick J mfl. Reversal of cognitive decline in
Alzheimer’s disease. Aging 2016; 8: 1250–8.
Bredesen DE. Metabolic profiling distinguishes three subtypes of
Alzheimer’s disease. Aging 2015; 7: 595–600.

Alzheimers sykdom som type 3 diabetes

de la Monte SM. Type 3 diabetes is sporadic Alzheimer’s disease: Minireview.
European Neuropsychopharmacology 2014; 24: 1954–60.

Sentral artikkel om betydningen av høykarbokosthold for utvikling av Alzheimers sykdom

Seneff S, Wainwright G, Mascitelli L. Nutrition and Alzheimer’s disease:
The detrimental role of a high carbohydrate diet.
European Journal of Internal Medicine 2011; 22: 134–40.

To sentrale artikler om aluminium som årsaksfaktor

Walton JR. Chronic aluminum intake causes Alzheimer’s disease: applying Sir Austin Bradford Hill’s causality criteria.
Journal of Alzheimer’s Disease 2014; 40: 765–838. Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link?
Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567–98.

Sentral artikkel om kvikksølv som årsaksfaktor

Mutter J, Curth A, Neumann J mfl. Does inorganic mercury play a role in Alzheimer’s disease?
A systematic review and an integrated molecular mechanism.  Journal of Alzheimer’s Disease 2010; 22: 357–74.

Lederartikkel som mener det er viktig å ha fokus på infeksjoner

Itzhaki RF, Lathe R, Balin BJ mfl. Microbes and Alzheimer’s disease.
Journal of Alzheimer’s Disease 2016; 51: 979–84.