Logoen til Aftenposten med en bunke femhundrelapp-sedler som ligger spredt over avisen.

Del dette innlegget på:

Aftenposten betalte seg ut av PFU-klage og varslet søksmål

Har du hørt om PFU? Pressens Faglige Utvalg, kall det gjerne medias domstol. En fellelse hos PFU er særs alvorlig, såpass at noen kjøper seg ut av problemet. Det gjorde Aftenposten.

PFU er en selvdømmeordning som overvåker og fremmer etiske og faglige standard i pressen. Vær Varsom-plakaten legges til grunn for PFUs vurderinger og uttalelser.
Det er kun to måter for en redaksjon å unngå å bli felt i PFU:
Ved å ikke gjøre etiske overtramp.
Ved å satse på en minnelig ordning med vedkommende som klager, hvis publisisten er helt eller delvis er enig i klagen.
En minnelig ordning avtales altså når redaksjonen innrømmer feil. Så langt, så vel.
Men er det greit at betaling inngår i ordningen?

Det skjedde i 2018 etter at Aftenpostens Ingeborg Senneset under overskriften «Advar alle du kjenner mot denne nettsiden» blant annet påstod at nettsiden «Kreftfri» mener at helsevesenet består av “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”. Og at siden utnytter syke og svake. Dessuten koblet Senneset siden til «religiøse miljøer med millionomsetning som utsetter sine klienter for sterk sosial kontroll og som krever at man bryter familierelasjoner”.

Kan vanskelig rettferdiggjøres

Daglig leder ved Institutt for journalistikk, Eivind Fjellstad presiserer at han uttaler seg generelt:
– Jeg kan vanskelig se hvordan penger kan rettferdiggjøres i klagesaker hos PFU, med mindre penger kompenserer for reelle tap noen har hatt som følge av en sak, sier Fjellstad.
Caluna understreker at nettstedet «Kreftfri» drives idealistisk, uten salg eller kommersielle interesser.

Portrett av mann i trettiårene, han smiler mot kamera, kort brunt hår. Svart, nøytral bakgrunn.
Eivind Fjellstad ved Institutt for journalistikk.

Etter Sennesets kommentar og en nyhetsartikkel i Aftenposten ble det varslet søksmål, og det ble klaget til PFU. Klager mente at fem punkter i «Vær varsom plakaten» var brutt, blant annet adgang til samtidig imøtegåelse. Partene kom til enighet, en del av avtalen var at Aftenposten betalte klager kr 65 000,- Utdrag: «Avtalen innebærer at saken avsluttes, inkludert videre behandling i rettsapparatet og i PFU.»

– Det er et problem dersom redaksjoner bruker sin posisjon overfor uerfarne aktører ved å friste med små summer for at klager gir seg.
Eivind Fjellstad ved Institutt for journalistikk.

– Jeg har ikke hørt om avtaler der penger er involvert, sier Eivind Fjellstad.
Er det demokratisk at redaksjonens økonomi kan avgjøre om de slipper unna en klage til PFU eller ikke?
– Nei. Jo mer penger en redaksjon har, jo bedre blir muligheten til å kjøpe seg ut. Det er et problem dersom redaksjoner bruker sin posisjon overfor uerfarne aktører ved å friste med små summer for at klager gir seg. Der er ofte gode grunner til at klager behandles i PFU. Klageorganet kan miste legitimitet og funksjon om ikke klager blir behandlet, sier Fjellstad ved Institutt for journalistikk.

– Håper ikke dette er vanlig

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund:
– Presseforbundet oppfordrer redaktørene til å søke minnelig løsning med klagerne. Jeg verken håper eller tror at det er vanlig for redaksjoner å betale penger for å oppnå minnelig løsning i PFU-saker, sier Floberghagen.
– Er det gitt at en «minnelig avtale» er et mål? Risikerer vi ikke at redaksjoner unngår lærdom som kunne satt en bedre standard etter behandlet klage?
– Vi oppfordrer alltid redaksjonen om å søke minnelige løsninger. Det er klare fordeler både for klager og redaksjon at konflikten løses så raskt som mulig. Når det er sagt, er det også viktig at andre kan bruke PFUs uttalelser til å bli bedre. Foreløpig er det ikke et problem med for mange minnelige løsninger, snarere tvert imot. I fjor ble 38 av 575 saker løst i minnelighet, sier Floberghagen.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: Thomas Brun.

– Jeg anbefaler ikke redaktører å dra opp sjekkheftet ved klager til PFU, men det kan være ett element, og ikke nødvendigvis etisk forkastelig.
Arne Jensen, Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er mindre kritisk til penger som en del av en avtale mellom klager og redaksjon:
– Jeg anbefaler ikke redaktører å dra opp sjekkheftet ved klager til PFU, men det kan være ett element, og ikke nødvendigvis etisk forkastelig. Særlig vil det være aktuelt når det er snakk om rettslige prosesser.
– Er det kun snakk om en klage til PFU, så er det nok mer uvanlig, sier Jensen til Caluna.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Caluna sendte en rekke spørsmål om den etiske problemstillingen til Aftenpostens redaktør Trine Eilertsen. Hun har kun besvart ett av dem, fordi:
– Spørsmålene bygger på et premiss som ikke er riktig, nemlig en påstand om at Aftenposten tilbyr betaling for at PFU-klager trekkes. Utgangspunktet for denne avtalen var et varsel om søksmål. Saken ble løst med et utenomrettslig forlik. I den prosessen kom partene til enighet om å avslutte alle sider av saken. Vi ble enige om en minnelig løsning på PFU-klagen. I denne saken gjorde Aftenposten feil, og da skal vi selvsagt beklage. Vi erkjente brudd på våre etiske retningslinjer, og vi beklaget artikkelen og konsekvensene den hadde.

– PFU ikke tro mot egne vedtekter

Per Kristian Dragseth, drifter av nettsiden «Kreftfri», ønsker ikke oppmerksomhet om saken, men om den generelle problemstillingen. Til Caluna skriver han:
– Ved alvorlige overtramp, skulle en tro at det var i «alles» interesse at Aftenposten skulle få en dom i PFU. Rent etisk burde Aftenposten aldri fremme et krav til motpart om å trekke en PFU-sak når penger er med. I vedtektene til PFU står det at deres rolle er å fremme den etiske og faglige standarden i norske medier. Ved å tolke vedtektene dit hen at det ved alvorlige overtramp er ok å bruke penger for å «kjøpe» seg ut av en klage, så virker ikke sekretariatet å være tro mot egne vedtekter.

Mer om media

Kok om kraft på TV2
Vitamin C mot virus i fjor: Fake news! I år: En del av behandling mot covid 19 i USA
Kommentar: Aftenposten og NRK er lik sant.
Calunas redaktør i Journalisten: – Tør du skrive om dette, journalist?
Calunas redaktør i Medier24: – Hvem er skamløs opportunist, de som anbefaler ingefær, eller Aftenposten?


Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!