Omega: Nok fett, riktig fett. Dess mer forskning, jo tydeligere blir kunnskapen om fettets betydning.
Men budskapene spriker – her rydder kostholdsveileder og leverandør Vegard Holum.
Omega: Etter års erfaring med fiskeolje og blodanalyser av omega-3-fettsyrer, hentet Vegard fram oljen SanOmega.
– Samtidig lærte jeg mye om andre deler av ernæringsrelatert behandling av de vanligste livsstilssykdommene, herunder ADHD og andre psykiske plager, forteller Vegard.
– Hvilke er de beste kildene til omega 3?
– Fiskeolje fra små fisk som ansjos og sardin, helst de satsene med høyest EPA – altså langkjedede fettsyrer.
– Hvorfor småfisk?
– Dess lenger ned i næringskjeden, jo mindre miljøgifter. Oljene fra småfisk er dessuten rike på EPA, noe de fleste har for lite av. Jeg baserer uttalelsen på 1800 blodprøver.
Oppbevaring og transport
– Vi hører mye om oljer som harskner, hva skal en se etter?
– Ferskpressede oljer. I utgangspunktet har de lav harskhet (TOTOX), samt at konsentrater har lettest for å harskne.
– Hva med transport og oppbevaring, lys, varme og holdbarhet…
– Det som forringer kvaliteten, eller harskner oljen, er UV-stråling (sollys), varme, og oksygen. Samt tid.
– La oljen stå mørkt og svalt, husk at dette er mat og dermed ferskvare. Åpner du en flaske holder den seg best i kjøleskap. Dersom det blir harsk smak på oljen, bør du unngå å bruke den.
Balansere omega 3/omega 6
– Hvordan kan vi sikre balansen omega 3/6/9?
– Kroppen trenger kun tilskudd av omega- 3, ikke omega-6 eller omega-9.
Omega-6-fettsyrer finnes i rikt monn i mange typer matvarer. Omega- 9 finnes også i matvarer, i tillegg lager kroppen dette selv etter behov.
Kroppen trenger primært tilskudd av EPA, i tillegg trenger vi litt ALA eller alfalinolensyre. Altså omega-3 fra planteriket.
Det er en utbredt misoppfatning at ALA dekker kroppens behov for omega-3, dette er vist i en metastudie utført av M. Plourdie et al i 2007.
– Hvorfor er det viktig?
– For å sikre at kroppen får de næringsstoffene den trenger. Næringsstoffer det kan være for lite av i et gjennomsnittlig norsk kosthold.
Maten fra butikken inneholder ikke like mye omega-3-fettsyrer som før.
Barn og unge utsatt
– Hvem er mest utsatt for ubalanse/mangler?
– Barn og ungdom som helst spiser det som de synes smaker godt. De har ofte dårlige verdier på blodprøver.
– Hvilke konsekvenser kan det gi?
– Vanligst er: Betennelser i muskler og skjelett, for eksempel musearm. Treningsskader som sene- eller beinhinnebetennelser, dårlig søvn og konsentrasjon er også vanlig.
Tran
– Bør vi ta tran?
– JA! Maten fra butikken inneholder ikke like mye omega-3-fettsyrer som før. Kjøtt fra gressbeitede dyr, sild og makrell er ikke lenger vanlige på matbordet.
Fakta om fett
- De langkjedede fettsyrene EPA og DHA finnes i hjernen og øynene.
- De trengs for at hjertet skal fungere normalt.
- EPA og DHA er som buktende slanger, på forskerspråket heter de umettede omega-3 fettsyrer. Bevegeligheten gjør at DHA, som er lengst, brukes i øynene og hjernen.
- Øyets netthinne med tapper og staver består av over 60% fett. DHA er en av komponentene i øyets netthinne.
- DHA bidrar til å opprettholde godt syn.
- Også i hjernen hjelper DHA til: Mellom hjernecellene går millioner av beskjeder hvert sekund. De bøyelige DHA-fettsyrene hjelper hjernecellene å jobbe raskt.
- EPA og DHA omega-3-fettsyrer er strukturelle komponenter i cellene i hjertet.
- ALA er en annen omega-3 fettsyre. Kroppen kan ikke produsere den selv, og trenger tilførsel.
- ALA stammer fra planteriket, og du finner den blant annet i lin- og chiafrø.
- Kroppen kan produsere begrensede mengder av de langkjedede fettsyrene EPA og DHA dersom du spiser ALA, men konversjonsraten er lav.
- Så lite som 1 % av ALA du spiser bli konvertert til EPA og DHA i kroppen.
- For å dekke behovet må du derfor spise fet fisk og annen sjømat.
Samt matvarer som er tilsatt disse omega-3 fettsyrene.
Kilde: forskning.no
