Del dette innlegget på:

1800 blodprøver har overbevist Vegard: Nok fett er alfa og omega. Her er fettets abc.

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Omega: Nok fett, riktig fett. Dess mer forskning, jo tydeligere blir kunnskapen om fettets betydning.
Men budskapene spriker – her rydder kostholdsveileder og leverandør Vegard Holum.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=”11754″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Omega: Etter års erfaring med fiskeolje og blodanalyser av omega-3-fettsyrer, hentet Vegard fram oljen SanOmega.
– Samtidig lærte jeg mye om andre deler av ernæringsrelatert behandling av de vanligste livsstilssykdommene, herunder ADHD og andre psykiske plager, forteller Vegard.
– Hvilke er de beste kildene til omega 3?
– Fiskeolje fra små fisk som ansjos og sardin, helst de satsene med høyest EPA – altså langkjedede fettsyrer.
– Hvorfor småfisk?
– Dess lenger ned i næringskjeden, jo mindre miljøgifter. Oljene fra småfisk er dessuten rike på EPA, noe de fleste har for lite av. Jeg baserer uttalelsen på 1800 blodprøver.

Oppbevaring og transport

Vi hører mye om oljer som harskner, hva skal en se etter?
– Ferskpressede oljer. I utgangspunktet har de lav harskhet (TOTOX), samt at konsentrater har lettest for å harskne.
Hva med transport og oppbevaring, lys, varme og holdbarhet…
– Det som forringer kvaliteten, eller harskner oljen, er UV-stråling (sollys), varme, og oksygen. Samt tid.
– La oljen stå mørkt og svalt, husk at dette er mat og dermed ferskvare. Åpner du en flaske holder den seg best i kjøleskap. Dersom det blir harsk smak på oljen, bør du unngå å bruke den.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=”11802″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Balansere omega 3/omega 6

– Hvordan kan vi sikre balansen omega 3/6/9?
– Kroppen trenger kun tilskudd av omega- 3, ikke omega-6 eller omega-9.
Omega-6-fettsyrer finnes i rikt monn i mange typer matvarer. Omega- 9 finnes også i matvarer, i tillegg lager kroppen dette selv etter behov.
Kroppen trenger primært tilskudd av EPA, i tillegg trenger vi litt ALA eller alfalinolensyre. Altså omega-3 fra planteriket.
Det er en utbredt misoppfatning at ALA dekker kroppens behov for omega-3, dette er vist i en metastudie utført av M. Plourdie et al i 2007.
– Hvorfor er det viktig?
– For å sikre at kroppen får de næringsstoffene den trenger. Næringsstoffer det kan være for lite av i et gjennomsnittlig norsk kosthold.

Maten fra butikken inneholder ikke like mye omega-3-fettsyrer som før.

Barn og unge utsatt

– Hvem er mest utsatt for ubalanse/mangler?
– Barn og ungdom som helst spiser det som de synes smaker godt. De har ofte dårlige verdier på blodprøver.
– Hvilke konsekvenser kan det gi?
– Vanligst er: Betennelser i muskler og skjelett, for eksempel musearm. Treningsskader som sene- eller beinhinnebetennelser, dårlig søvn og konsentrasjon.

Tran

– Bør vi ta tran?
– JA! Maten fra butikken inneholder ikke like mye omega-3-fettsyrer som før. Kjøtt fra gressbeitede dyr, sild og makrell er ikke lenger vanlige på matbordet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=”11806″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Fakta om fett

  • De langkjedede fettsyrene EPA og DHA finnes i hjernen og øynene.
  • De trengs for at hjertet skal fungere normalt.
  • EPA og DHA er som buktende slanger, på forskerspråket heter de umettede omega-3 fettsyrer. Bevegeligheten gjør at DHA, som er lengst, brukes i øynene og hjernen.
  • Øyets netthinne med tapper og staver består av over 60% fett. DHA er en av komponentene i øyets netthinne.
  • DHA bidrar til å opprettholde godt syn.
  • Også i hjernen hjelper DHA til: Mellom hjernecellene går millioner av beskjeder hvert sekund. De bøyelige DHA-fettsyrene hjelper hjernecellene å jobbe raskt.
  • EPA og DHA omega-3-fettsyrer er strukturelle komponenter i cellene i hjertet.
  • ALA er en annen omega-3 fettsyre. Kroppen kan ikke produsere den selv, og trenger tilførsel.
  • ALA stammer fra planteriket, og du finner den blant annet i lin- og chiafrø.
  • Kroppen kan produsere begrensede mengder av de langkjedede fettsyrene EPA og DHA dersom du spiser ALA, men konversjonsraten er lav.
  • Så lite som 1 % av ALA du spiser bli konvertert til EPA og DHA i kroppen.
  • For å dekke behovet må du derfor spise fet fisk og annen sjømat.
    Samt matvarer som er tilsatt disse omega-3 fettsyrene.

Kilde: forskning.no

 

 

[/vc_column_text][vc_column_text]Her finner du linker til mer forskning rundt Omega 3[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!