Helsehistorier av folk - til folk
Diabetes-vennlige oppskrifter

Diabetes og døden nær. – Fedon Lindberg reddet livet mitt.

Vigdis (57) har diabetes 1. – Du blir neppe eldre enn 40 år, sa legene da hun var liten. Hun har forsonet seg med sykdom og senskader.
– Jeg har ikke så fine danseføtter, men setter på dansemusikk likevel. Noen sletter meg fra Facebook fordi jeg er for positiv. Det er greit.

Diabetes 1. (Advarsel: sterke bilder nederst i artikkelen.)
–Hadde ikke jeg gjort alt det ”rare”, så hadde jeg ikke sittet her. Alle jeg kjente med diabetes 1 fra barnsalder er døde i dag.
Om du møter Vigdis Benno Hjelmås, vil du neppe se det. Hvorfor skulle du tenke at noe er annerledes med Vigdis?
Hennes skritt er stolte, stemmen rolig, blikket åpent.
Hun elsker oransje. Kjøper roser til seg selv, tenner et lys, gjør dagen god uansett.

– Mange tror at diabetes er er en enkel sykdom. Jeg hadde aldri fri.

Sprøyter og brød

Dagene var ikke alltid gode. Se det for deg: Åtte år gammel, innlagt på sykehuset i tre uker. Mamma og pappa får knapt besøke henne, slik er reglene.
Hun lærer å sette sprøyter.
Maten er typisk brød, poteter, pasta, ris og frukt. Alt må måles og veies, vekten bor i vesken, matvaretabellen er bibelen.
– Jeg følte meg annerledes.
– Hva kan vi gi deg, spør vertskapet når det er fest og de andre barna får is. Vigdis får selters. Og kjeks som har ligget for lenge bak i skapet.

Se lenger ned for Vigdis´ supre oppskrift på knekkebrød!

Aldri fri

Hun blir frarådet å få barn. Hun takker nei til sykepleierstudiet.
– Foreldrene mine mente at yrket ikke var forenelig med helsen min. Jeg angret veldig.
Hun frykter å bli blind slik mange diabetikere blir. Noen diabetikere i kretsen hennes begår selvmord, hun tenker på døden.
– Mange tror at diabetes er er en enkel sykdom. Jeg hadde aldri fri. Det første om morgenen og siste om kvelden var å måle blodsukkeret. Jeg kunne måle det over 20 ganger daglig. Uroen lå der:
– Hva skjer om jeg spiser dette? – Hvorfor måtte jeg få denne sykdommen?

I tre år er hun tvunget til stolen, krykker ved sin side, beina høyt, hun venter på amputasjon.

Syk

Vigdis tror hun aldri skal bli gift, men treffer en stødig mann som bryr seg mer om henne enn sykdommen. De får to barn.
Men Vigdis er syk. Åpne sår som ikke gror. Fibromyalgi, hodepine, smerter, føling, insulinsjokk, redsel, dårlig søvn, dårlig syn.
I tre år er hun tvunget til stolen, krykker ved sin side, beina høyt, hun venter på amputasjon. For sårene opp til knærne vil ikke gro. Ferier må avlyses. Hun føler seg som bryderi.
– I de verste periodene bad jeg mannen min om å finne seg annen kone.
De to er fortsatt gift, og bor på Gjøvik. Barna er voksne, et barnebarn.
Vigdis smiler lurt foran datterens bryllup neste sommer. Hun har fikset en spesialbestilling i gull.

Deformert fot

Du ville neppe sett det. Før Vigdis fortalte, eller blikket ditt vandret til hennes venstre fot.
De siste to årene har den vært i gipsstøvel.
– Den må jeg ha så lenge jeg lever. Jeg har forsonet meg med det.
I begynnelsen hatet jeg gipsskoen og den deformerte foten min. Det har tatt tid.
Kanskje ser du Vigdis en sommerdag i godt tempo gjennom Gjøvik sentrum. Iført lyse klær. Gipsfoten rosa, pyntet med sommerfugler og blomster.
Foten er en senskade av diabetes 1. I tillegg har Vigdis hatt grusomme sår på begge bein, ikke uvanlig hos diabetikere.
Sår som ga to alvorlige blodforgiftninger med lange sykehusopphold og mengder antibiotika.

Bli med Vigdis til Kreta 6. -13. oktober. Hør hennes historie, lær fra henne og diabetessykepleieren Hege: Optimal helse og vekt for deg med diabetes eller prediabetes.

 

Senskade av diabetes er deformert fot. Vigdis har alltid gipsskoen på.
- Fedons kunnskap om diabetes reddet livet mitt, sier Vigdis.

Jeg håper å vise andre at vi må ta ansvar for egen helse.

Ikke redd lenger

Bitter?
– Jeg var det. I dag tror jeg at vi mennesker får det vi klarer å takle. Min livsoppgave er å forsone meg med at livet ble slik. Jeg håper å vise andre at vi må ta ansvar for egen helse.
– Før var jeg bekymret og redd for det meste. Jeg ble dårlig av det, ville ikke leve slik. Jeg bestemte meg for et indre oppgjør. Positivitet må læres. Å kjøre hit i dag, for eksempel: Før laget jeg scenarier for alt som kunne gå galt. Nå setter jeg meg i bilen i troen på at alt går bra.

Vi vet ikke hvor lenge vi er her, jeg vil ikke bli husket som sint og sur.

Til toppene

På det verste var Vigdis nær rullator. Noen skritt var nok til å tappe henne. Hun har ikke tall på alle gangene hun har trent seg opp. I kropp og hode.
Med foten i gips har hun tråkket de 418 trinnene til Akslafjellet i Romsdalen. Denne sommeren bestiger hun en ny topp.
– Jeg jobber etter mål.
– Hver morgen og kveld takker jeg. For mine kjære, for livet. Ingenting er en selvfølge. Vi vet ikke hvor lenge vi er her, jeg vil ikke bli husket som sint og sur.

Skriver seg ut

Tilbake til sykehuset der Vigdis lå for amputasjon etter tre år i lenestolen.
Plutselig er stemmen der fra et sted inni henne: – Ikke gjør det.
Hun skriver seg ut på eget ansvar.
På sykehuset hadde de pakket sårene i bandasjer.
– Jeg forstod at de ikke kunne gro uten luft. Sårene grodde med luft og en aloe vera-gele.

Reddet av Fedon

Så leser Vigdis om doktor Fedon Lindberg. Hun er en av hans første pasienter.
Hun kutter ut brød, og kan halvere insulinbehovet. Siden kan hun kaste medisinen for blodtrykk og kolesterol. Fibromyalgien forsvinner.
– Fedon reddet livet mitt. Ingen hadde snakket om mat, bare om insulin.
– På lavkarbo gikk jeg ned 17 kilo, sov bedre, fikk energi tilbake. Smertene forsvant gradvis.

Hun skriver seg ut på eget ansvar.

Lille Vigdis få år før hun får diagnosen diabetes 1.
Vigdis kjøper blomster, tenner et lys. Mange synes hun er irriterende positiv.

Veileder

Vigdis er ufør, men jobber litt som kostveileder, og holder foredrag. Hun har erfart at grensen for hvor mye karbo hun tåler er lav.
– Bønner og linser, for eksempel, er ikke noe for meg. Vi er ulike, jeg holder meg til under ti gram karbohydrater per dag.
Hun erfarer at indre stress påvirker blodsukkeret. Vigdis mediterer, driver med yoga, sørger for ro.
– Naturen er medisin og meditasjon.
Den bestillingen til datterens bryllup? Den gikk til billakkereren:
– Gullgips som matcher kjolen min!

Slik lever Vigdis med diabetes 1

  • Dropper gjerne frokost. Nok og riktig fett holder henne mett lenge.
  • Unngår alt av sukker, også kunstig søtning, og stivelse.
  • Middag er alt av kjøtt og fisk med ulike grønnsaker. Pureer, salater, mye avokado.
  • Kun grønnsaker som vokser over jorden.
  • Pumpe med sensor styrer blodsukkeret automatisk. Hun måler kun morgen og kveld for å kalibrere.
  • For hud og vev har hun kollagenpulver i kaffen.
  • (– Jeg putter det i kaffen til mannen min også. Hysj, han vet det ikke…)

– Du skal ikke måtte legge deg på sofaen etter middag!

Vigdis gir følgende råd til deg som sliter med diabetes 1 eller 2:
– Få kunnskap om kostens og insulinets påvirkning. Prøv helsefremmende, ren kost med lite karbohydrater. Vær aktiv. Mål blodsukkeret, erfar selv! Om det ikke hjelper, har ingen skade skjedd. Det eneste du risikerer er å få det bedre. 

Insulin

  • er et vekst- og lagringshormon
  • er en ”nøkkel” som åpner døren til cellene for sukker
  • omdanner karbohydrater til energi
  • frigis ved høyt blodsukker
  • for mye insulin fremmer betennelse
  • knyttes derfor til muskel- og skjelettplager

Be legen måle insulinet ditt, ikke bare blodsukkeret!

Først en skrukk på sokken, så vannblemme, så dette.
Såret under tåen var der gjennom 7 år. Blodforgiftning og antibiotika intravenøst.
Først et sandkorn i skoen. Så blodforgiftning, antibiotika, sykehus i tre uker.

Vigdis´ knekkebrød

Du trenger
50 g sesamfrø (halvbland gjerne med solsikkefrø)
50 g linfrø
50 g mandelmel
25 g gresskarkjerner
15 g fiberhusk
2,5 dl vann

Bland det tørre, tilsett vann. La svelle noen minutter.
Smør to bakepapir med olje, form deigen mellom disse, kjevle ut.
Bruk pizzahjul for å rute ut. Strø evt. på krydder/salt.
Stekes med bakepapiret på, altså ett under deigen, ett over.
Midt i ovnen, 160 grader i 30-40 min.
Lang holdbarhet i boks, du kan gjerne doble eller tredoble når du først baker.

Minimalt med karbo, masse smak.