Ny kunnskap om kreft gir håp. Den viser grep vi selv kan ta for å forebygge, og bedre egen prognose. Hør om ny kunnskap og forståelse fra fagfolk som selv ble rammet av kreft.

Calunas seminar gir deg kunnskap som ellers er vanskelig å finne i Norge. Seminaret er ikke om “alternativ behandling”, men gode tiltak som i sum kan bety en endring.
Hvorfor ikke hente det beste fra begge verdener: fra god, offentlig behandling OG fra ny forståelse om grep vi selv kan ta?

Engø gård, Tjøme: Gastronomiske nytelser i rammen av ro og historie

Nyt spa, yoga, fellesskap og vakker natur!
Seminaret omfatter:

• Foredrag av dyktige fagfolk som selv har blitt rammet av kreft

• Håp, ny forståelse, kunnskap om tiltak du selv kan gjøre

• Fellesskap i et fagmiljø som kan hjelpe deg og dine

• Kulinariske nytelser tilpasset helgens tema

• Badehus med svømmebasseng, boblebad og badstue

• Dempet luksus i nydelige rom

• Historiske Engø gård på Tjøme er velvære, gastronomi og fred

Trenger du mer informasjon? Under kan du velge hvilke punkter du ønsker å lese mer om. Trykk på lenken for å komme til ønsket tema.

​

INNHOLD:

1. Paradigmeskiftet i forståelsen av kreft. Hva handler det om?

2. Legen som selv fikk kreft fulgte ikke Radiumhospitalets råd.

3. Filmskaper Terje Toftenes bekjempet legenes dødsdom i egenprodusert film.

4. Professor Thomas Seyfrieds forskning ved Boston College

5. Meditasjon og yoga mot angst og depresjon

Paradigmeskiftet i forståelsen av kreft. Hva handler det om?

Den rådende forklaringen er at kreft skyldes genfeil og uflaks.
De fleste kreftforskere mener at kreft er resultat av tilfeldige mutasjoner.

Men den forklaringen kommer til kort om økningen av kreftforekomst: Én av ti fikk kreft på syttitallet, i dag rammes tre av ti. Genfeil og uflaks?
De siste 50 år er milliarder investert for å løse gåten, uten at vi har kommet særlig lenger. Hva om mutasjoner er et symptom, ikke årsak?
Det vil få store konsekvenser for fremtidig behandling.

Hvis fisken blir syk av livet i elven, bør vi da medisinere den, eller rense elven?

Da DNA ble oppdaget i 1953, satte en inn alle krefter mot kreft ved å finne «kreftgenet». Godt hjulpet av legemiddelindustrien. «Kreftgenet» er ennå ikke funnet. Moderne kreftbehandling søker å hemme stadier i utviklingen av kreften og hindre mutasjonene. Men i én enkelt celle er det hundrevis av mutasjoner, i en svulst mange tusen. Vi er nærmest dømt til å feile i å skreddersy den medisinen.

Kreftceller har én ting felles

Nå viser stadig flere forskere til en annen forståelse enn «genfeil og uflaks»: Kreftceller har én ting til felles, sier de: «De oppstår i et dårlig cellemiljø.
Kreftceller er ikke «onde», men skadede stakkarer som prøver å overleve. Ved å bedre cellenes kår, kan vi forebygge og bedre prognose, viser forskning og erfaring.
Alle kreftceller har felles at mitokondriene er skadet av dårlig cellemiljø, og cellen går over i fermenteringsmodus for å overleve. Mitokondriene er cellens “kraftsenter”. Så hva skyldes dårlig cellemiljø? Kort sagt: summen av menneskets moderne liv, alt fra miljøgifter til næringsmangler. Hva kan du selv gjøre for å bedre kroppens cellemiljø?

Se videoen for svar om det:

Alt dette lærer du mer om på seminaret på Engø gård 14.-16. februar. Det er begrensede plasser på seminaret, bestill din plass nå for å sikre deg. Vi gleder oss til å samles om kunnskap og håp.

Legen som selv fikk kreft fulgte ikke Radiumhospitalets råd.

Da lege Øyvind Torp (42) fikk kreft, fulgte han ikke rådet om å «leve som før. I stedet begravde han seg i forskning, og så at kreftceller har en sårbarhet som kan utnyttes.

Slik fant Øyvind ti tiltak, og skrev boken «Selvforsvar mot kreft, ti grep du selv kan ta».
– Ny kunnskap gir håp og mestring», sier han.
Øyvind hadde svulster i bukspyttkjertel og ribbein, og fikk dødsdommen. Da sjokket hadde stilnet, leste Øyvind for livet.
Han hadde ikke tid til å vente på «mer forskning».

Øyvind sier videre:

I en ideell verden følger vi kun evidensbaserte råd. Men det finnes få systematiske kunnskapsoppsummeringer innen mat og kreft.

– Likevel finnes titusenvis mindre studier om kostens virkning på kreftceller.
– Jeg kunne ikke overse disse bare fordi forskningen ikke inngikk i metaanalyser.
Øyvind spurte så: Hvilken kost og tiltak kan påvirke de ulike egenskapene slik at kreften kan angripes på flest mulig måter?
– Jeg laget en regel: finner jeg studier som overbevisende peker på et tiltak, forsøker jeg det dersom det ikke er skadelig eller dyrt».
Hør Øyvinds historie, hør hans råd på Engø gård 14.-16. februar.

På Calunas seminar på Engø gård 14.-16. februar er det begrensede plasser.

Filmskaper Terje Toftenes ble fortalt at kreften var uhelbredelig. Tre år senere har han laget film om hvordan han ble fri fra kreft.

Da filmskaperen Terje Toftenes fikk kreft, laget han film om det. På Engø gård ser vi hans nye film der han fletter sin historie og intervjuer med prisbelønnede forskere. Filmen oppsummerer  paradigmeskiftet i forståelsen av kreft.

Terje har reist verden rundt og intervjuet de fremste forskerne innen den nye forståelsen av kreft. Blant dem er Dr. Thomas Seyfried og biolog Travis Christofferson, forfatter av boken «Tripping over the truth».

Stress og dårlig mat ved redigeringsbordet

Noen år tilbake hadde livet som filmskaper for næringslivet gitt Terje utallige netter ved redigeringsbordet. Tyggis, stress, dårlig mat, lite søvn…I dag omtaler Terje de store kreftsvulstene som «et nødskrik fra kroppen». Terje ville undersøke andre teorier om årsaken til kreft før han takket ja til sykehusets tilbud. Mange forskningsartikler senere var han overbevist om at avgifting, styrking av immunforsvar og leverfunksjon ville bedre hans prognose.
– Vi har ingen studier som viser sammenheng mellom denne krefttypen og livsstil», sa legene, og advarte ham mot å vente med Radiumhospitalets behandling.

Først styrke kroppen, så Radiumhospitalets behandling

Terje skulle senere oppdage at slike studier aldri hadde blitt utført. For hvem vil bruke milliarder på forskning all den tid resultatet ikke kan patenteres og gi avanse?
Terje gikk iherdig inn for å styrke kroppen før han sa ja til Radiumhospitalets behandling. Måneder senere var Terje kreftfri fra diagnosen som ingen tidligere hadde overlevd i Norge. Han hadde signert på at Radiumhospitalets forskningsavdeling kunne bruke hans historie til videre forskning. Men interessen var laber:
– Du skjønner det, Toftenes, sa legene.
– Vi har mer enn nok med å forske på dem som blir syke, om vi ikke attpåtil skal forske på dem som blir friske.

Tre år er gått, Terje har endelig ferdigstilt filmen «Fri fra kreft». Årets viktigste film?
Vi ser den sammen på Engø gård.

Professor Thomas Seyfrieds forskning ved Boston College

“Kreft skyldes ikke ‘genfeil og uflaks’. Kreft skyldes dårlig cellemiljø”.

Sier den meritterte professoren Thomas Seyfried ved Boston College.
Han regnes blant de fremste innen ny kunnskap om kreft.
Mange kaller det et paradigmeskifte.

Seyfrieds forskning viser kreft som en metabolsk tilstand, altså at årsaken ligger i cellens stoffskifte.

Når cellens kraftsenter, mitokondrien, er skadet av dårlig cellemiljø, forstyrrer det energiproduksjonen.
For å overleve, vil cellens «ånding» – respirasjon – skje ved gjæring. Altså ikke den vanlige energiomsetningen.
Slik starter kreft, viser Seyfrieds forskning.

Den genetiske forstyrrelsen og andre kjennetegn ved kreft ser ut til å være resultat av cellens kamp for å overleve i et dårlig cellemiljø.
I denne forståelsen er celledeling ikke årsak til kreft, men et symptom på cellens kamp.

Med nye øyne på gammel kunnskap

Seyfried og andre forskere viser til kunnskap fra 1931, da Otto Warburg fikk Nobelprisen i medisin. Den gang var ikke DNA oppdaget, Warburg fant ikke hele bildet rundt kreft. Men han fant at kreft var knyttet til cellens kraftsenter, mitokondriene. Han viste kreft som en metabolsk tilstand, altså en tilstand med årsak i cellens stoffskifte, eller energiomsetning, om du vil.

Professor Seyfried og biolog Travis Christoffersons forskning er direkte knyttet til Warburgs kunnskap fra nesten hundre år tilbake.

Seyfried har vist at kreftvekst kan styres etter overgang fra gjærbare metabolitter, glukose og glutamin, til respirasjonsmetabolitter, ketonlegemer. Det skjer i hovedsak gjennom persontilpasset ernæringsterapi. Kort fortalt: Minimalt av karbohydrater, mer fett. Nyt og lær mer om slik kost på Engø gård!

På Calunas seminar på Engø gård 14.-16. februar er det begrensede plasser.

Meditasjon og yoga mot angst og depresjon

Visste du at yoga og meditasjon kan lindre angst og depresjon hos kreftpasienter?

For syv år siden kom den overbevisende studien, men kunnskapen er ennå ikke blitt rutine i Norge. Lær enkle teknikker med oss på Engø gård! Så kan du ta dem med hjem til din hverdag … Kreft kan gjøre at hjernen går på høygir: Hva skjer? Skal jeg dø? Hva med mine nærmeste? Når gode svar er vonde å finne, kan depresjon og angst følge. Også etter at kreftbehandlingen er avsluttet.

Men en dansk metastudie fra 2012 viser at stressmestring med meditasjon kan hjelpe.
Studien viser at yoga, meditasjon og mindfullness kan bidra til å mestre tankespinn, angst og depresjon, noe som ubehandlet vil påvirke utviklingen av kreft i en negativ retning. Studien ble publisert i Journal of Consulting and Clinical Psychology.

«Antidepressiv medisin har bivirkninger og er kostbar. Behandling med yoga og mindfullness halverte antallet deprimerte pasienter», sa professor Bobby Zachariae ved kreftavdelingen, Aarhus universitetssykehus til Videnskap.dk. Han er en av forskerne bak studien. Psykolog Jacob Piet deltok også, og forklarte mekanismene slik til Videnskap.dk:

«Selv enkle yogaøvelser kan gi intense fornemmelser i kroppen. Under meditasjon kan det dukke opp vonde følelser av rastløshet, utålmodighet, tristhet eller irritasjon.
Når pasientene får beskjed om å observere slike tilstander med en vennlighet og nysgjerrighet i stedet for flukt og undertrykking, kan de på sikt mestre negative følelser og kroppslig ubehag bedre», ytret Piet i 2012.

Ikke rutine i Norge – ennå…

Forskerne omtalte resultatene så sikre at de håpet fremtidens sykehus vil tilby mindfullness og yoga som en del av behandlingen.
«Dessuten er yoga og mindfullness billig, uten bivirkninger og enkel, sa de.
Britiske myndigheter anbefaler slik behandling som tillegg, men i Norge er dette ennå ikke rutine.
Dog er interessen for supplerende behandling stor.
Nye tall (desember 2019) fra Tromsø viser at mange kreftpasienter ønsker supplerende behandling:

• 33% oppga at de hadde mottatt en eller flere former for tilleggsbehandling i løpet av siste år
• 14% hadde vært hos terapeut
• 18% hadde brukt urter og naturlegemidler
• 6% hadde brukt selvhjelpsteknikker som yoga og meditasjon

Yoga og meditasjon var hyppigere brukt blant kvinner.

(Kilde: Senior forsker Agnete E. Kristoffersen ved NAFKAM)

På Engø gård 14.-16. februar lærer du blant annet enkle teknikker for stressmestring via yoga og meditasjon.

På Engø starter vi dagen med enkle øvelser med yoga og meditasjon.
Passer deg som har prøvd før, og for deg som vil prøve for første gang.
Du kan lese mer om vår Yoga-instruktør Scilla Treschow Hokholt.

På seminaret er det begrensede plasser.
Har du spørsmål? Ring Calunas Julia Schreiner Benito på m. 905 56 222