Ned i vekt? Det handler om mer enn kalorier. Ta kontroll på hormonene for å fyre fettforbrenningen. Slik gjør du det!
Fettforbrenning: Hormonene styrer sult, metthet, fettlagring og fettforbrenning.
Nøkkelen til bedre vekt er hormonene dine.
Hormoner lagrer og brenner fett
Kun 10 prosent av dem som går ned i vekt, klarer å holde vekten nede over tid. Med forståelse for kroppens biokjemi blir resultatet bedre.
Er du blant dem som går ned i vekt, men siden opp igjen mer enn du mistet? På tide å prøve en annen metode enn å “spise mindre og trene mer”?
Da bør du se mot hormonenes påvirkning på vekten.
Gi kroppen matpauser!
- Når alt går som det skal, skifter kroppen mellom lagring når vi spiser og forbrenning når vi ikke spiser.
- Men raske karbohydrater og hyppige måltider gir for høyt nivå av hormonet insulin.
- Da lagrer du fett, og hindrer fettforbrenning.
- Insulin lagrer fett, glukagon brenner fett.
- De to hormonene kan ikke virke samtidig, kroppen må velge.
- Målet: Å la glukagon virke. Da må du stabilisere ditt insulin.
Annonse:
Våre ernæringsterapueter har kostplanen for deg!
- Fettforbrenning med stabilt insulin
- Nydelig mat
- Oppskrifter
- Handlelister
- Kunnskap
- Varig resultat
- Kjøp her
Raske karbohydrater gir for mye insulin
Insulin lagrer ekstra energi i to ulike lagre.
Det ene, glykogenlageret, er lett tilgjengelig. Problemet er at dette lageret fort blir fullt.
(Merk: glykogen må ikke forveksles med fettbrenner-hormonet glukagon)
Det andre lageret er vanskeligere tilgjengelig, men det har stor kapasitet: fettcellene.
Se for deg kjøleskapet og fryseren din: Kjøleskapet – glykogen – gir mat der og da, men har begrenset plass.
Den store fryseren derimot – fettcellene -, gir mer plass.
Insulin lagrer det den kan som glykogen i leveren og i musklene. Når disse lagrene er fulle, går resten til fettcellene.
Spis sjeldnere
Kroppens celler trenger konstant tilgang til energi.
Så burde vi ikke spise kontinuerlig? Nei. Hormonene sørger for lagring. Når vi spiser, forbruker vi det vi trenger der og da. Resten blir lagret av hormonet insulin.
Når vi ikke spiser, vil hormonet glukagon frigjøre energien kroppen trenger. Slik varierer det gjennom døgnet.
Hyppig spising hindrer fettforbrenning
Raske karbohydrater og hyppig spising gjør at det aldri går tomt i glykogenlagrene, kjøleskapet. Kjøleskapet må tømmes før du kan hente fra fryseren.
Med store mengder insulin i blodet kan ikke kroppen annet enn å lagre fett. Derfor bør du spise slik at du ikke skiller ut mer insulin enn nødvendig: Unngå raske karbohydrater, ikke spis ofte, unngå småspising.
Spis mindre:
Mat som gir høyt blodsukker, altså sukker og stivelse fra:
Kaker, desserter, godteri, korn, ris, poteter, juice…
Spis mer:
Grønnsaker, og rene proteinkilder som fisk, kjøtt, egg og skalldyr. Samt bær, og sunne fettkilder som ikke øker blodsukkeret: Avokado, nøtter, kokosfett, olivenolje, fet fisk…
Halvparten av oss vil ned i vekt
- Siste HUNT-undersøkelse (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser at en av fire voksne nordmenn har fedme.
- Kun 10 prosent av dem som går ned i vekt, klarer å holde vekten nede år senere.
Mer fra Caluna
Dine tarmbakterier påvirker vekten
Kostplanen for ned i vekt. Så enkelt fungerer den.
Nei, overvekt er ikke årsak ved diabetes type 2.