Maja Skogstad er aktuell med boken «Barnematrevolusjonen». Her deler hun et utdrag fra boken sin med oss.
Sunnvasking - bruk av merkelappen “plantebasert”
Hvis du er som meg forbinder du planter med noe positivt og sunt. Dette utnyttes av de som lager erstatningsprodukter for kjøtt. “100% Plantebasert, 100% plantebasert, 100% plantebasert” kan du lese på en av mange plakater der det reklameres for Naturli’ sine hamburgere. Gjentakelse er et vanlig virkemiddel innen reklame. Beklager Naturli’, det blir ikke sant, enn hvor mange ganger dere gjentar det. I en annen reklame fra Unilever vises det soyabønner som går direkte inn i en kvern og blir til “kjøtt”. Dette til tross for at ingen av burgerne fra verken Unilever (The Vegetarian Butcher) eller Naturli har hele planter som hovedingrediens.
I beste fall kan de kalle seg planteekstraktbasert da de bruker soyaprotein (ikke det samme som hele soyabønner). Naturli sin burger består av mest vann, soyaprotein og vegetabilske oljer. I mine øyne blir det mer riktig å si at denne er 100% industribasert.
Forskjellen i matkvalitet er stor i denne produktgruppen. Vi er nødt til å heie fram produsenter av ordentlig plantebaserte burgere dersom vi ønsker mer av det. Et bedre alternativ er Grønne Folk sin burger som med rette kan kalle seg plantebasert; den består av kikerter, rødbet og havre.
Burgeren som er 100% industribasert er et eksempel på et ultraprosessert produkt. Ultraprosesserte produkter er ofte satt sammen med hensikt på å være såkalt “hyper-palatable”. At maten er “hyper-palatable” er et begrep forskere bruker for å beskrive mat som har en nøye utvalgt kombinasjon av ingredienser hvor hensikten er å gjøre maten mest mulig uimotståelig – ofte en viss kombinasjon av fett, salt, sukker og karbohydrater. Fritt oversatt til norsk kan vi si “hyper-velsmakende”. Et godt eksempel på et hyper-velsmakende produkt er Smash. Med sin krønsj, søte smak i kombinasjon med karbohydrater, salt og fett blir resultatet akkurat som de sier i reklamen “Det skal godt gjøres å spise bare en”. Hvis du noen ganger oppdager at det er vanskelig å stoppe å spise, er det stor sjanse for at du har med et “hyper-velsmakende” produkt å gjøre.
En studie viser at de som har overspisingslidelse konsumerer nettopp denne typen mat når de har episoder med overspising og at denne typen mat kan ha en sammenheng med antall episoder med overspising.
Hvorfor er det så mye å tjene på å lage ultra-prosesserte produker?
- På grunn av den lange holdbarheten blir det mindre svinn og lavere krav til hvilken temperatur maten transporteres og lagres i. Penger tjent til produsent.
- Når produktene designes for å være “hyper velsmakende” vil vi sannsynligvis spise mer av dem. Det kan bety økt inntekt per kunde.
- Råvarer er det som koster, fyllstoffer er billig.
- En matvare med mye fyllstoffer vil være billigere å lage enn en matvare med mye råvare.
- Betalingsvilligheten er høyere for praktiske produkter i et samfunn hvor tidsklemma er en av våre største utfordringer.
Hva er sunnvasking?
Sunnvasking betyr å fremstille matvarer som sunnere enn de egentlig er. Dette kan gjøres eksempelvis gjennom å sette et tiltalende navn på matvaren eller sette helsepåstander på emballasjen.
Hva er problemet med sunnvasking?
Mange kjøper matvarer i god tro om at de er akkurat så sunne som de utgir seg for å være. Forbrukeren får ikke ta et informert valg som igjen gjør at vi får mindre forbrukermakt.
Barnematrevolusjonen
Frigjør deg fra matindustriens grep, og ta gode valg for barna dine. Spis råvarer, begrens ultraprosessert. Et enkelt, men likevel vanskelig råd. Barnematrevolusjonen kan bestilles ved å klikke på bildet.
Om forfatteren
Maja Skogstad er grunnlegger og daglig leder av Barnematbyen, og har en mastergrad i samfunnsernæring. På instagram er hun kjent som @ernaeringsmamma hvor hun inspirerer over 50 000 følgere til å ta gode matvalg. Hun er aktuell med boka Barnematrevolusjonen.
