Helt fram til rundt år 2000 inneholdt margarin store mengder delvis herdet hval- og fiskefett. Dette medvirket trolig til hjerteinfarktepidemien som landet opplevde etter 1945. Hvordan kunne denne matskandalen pågå så lenge?
I boka Det farlige oljeeventyret. Historien om hval- og fiskefett i margarinen beskriver forfatter Hanna Hånes hvordan margarin ble en matvare i Europa og Norge, hvordan delvis herdet fett med transfettsyrer kom inn i margarinproduksjonen, og hva det førte til. Hun diskuterer også hvordan bruken av farlig industrifett kunne pågå i årevis uten at helsefaren ble erkjent.
Margarin var en av de første masseproduserte industrimatvarene og kommer i den gruppa vi i dag kaller ultraprosessert mat – mat som vi ikke kan lage på eget kjøkken. Fettypene som ble brukt i margarin var i starten ok: talg, smult, litt smør, seinere kokos samt litt planteoljer for å gjøre margarinen mykere. Så ble det utviklet metoder for å gjøre hval- og fiskeoljer om til fast, butikkvennlig fett. Særlig fra 1945, da krigen sluttet, tok margarinprodusentene i bruk dette nye fettet. Hva de ikke visste, var at de sunne fiskefettsyrene ble ødelagt i herdingsprosessen og omdannet til helsefarlige transfettsyrer. Og det i store mengder.
Helse- og miljøskandale
I kjølvannet av fiskefett-margariner som “Per” fra Coop, “Melange” fra Mills/Agra og bakefett fra Pals fulgte en epidemi av hjerteinfarkt. Spesielt menn ble rammet. Mange av dem var i yrkesaktiv alder. Margarinforbruket og infarktbølgen gikk parallelt.
Forskere og fagfolk pekte på kolesterol og mettet fett som en viktig årsak til epidemien. Dessverre tok det tid før transfettsyrer fra herdet fiskefett og seinere også soyafett fikk oppmerksomhet. Oppmerksomheten ble rettet mot kolesterol og fett i kjøtt- og meierivarer.
Margarinprodusentene i Nord-Europa brukte så mye herdet hvalolje og fiskeolje at det ble press på ressursene i havet. De av oss som spiste margarin på brødskivene gjennom 1950-tallet og fram til 1990-årene var praktisk talt med på å utrydde blåhvalen i Antarktis. «Sildeeventyret» og overfisket av sild langs kysten var basert på at nordmenn spiste
helsefarlig fett. Med alle sine ringvirkninger var herding av fett til margarin både en helse- og en miljøskandale.
Vendepunktet
I 1990 og 1993 kom det to studier som snudde oppfatningen når det gjaldt bruken av herdet fiskefett i margarin. Over natta fjernet industrikonsernet Unilever alt transfett i sine margariner i alle land. Norske Agra (Mills) og seinere Coop fulgte etter. Endringen skjedde i det stille. Rundt 2000 var all margarin i Norge transfettfri. Da det herdede fettet forsvant fra margarin, hadde nordmenn spist store mengder transfettsyrer i 50–60 år. De siste par tiårene hadde mange gått over til soyamargarin, men også her var det transfettsyrer – fra herdet soyaolje.
– Dette er en stor matskandale som har fått lite oppmerksomhet, sier professor Jan Alexander
i boka.
I 2014 ble lovverket tatt i bruk, det ble bestemt at norske ferdigvarer bare kunne inneholde et minimum av transfettsyrer. Norge fulgte her etter Danmark som var et foregangsland.
Teksten er hentet fra Hanna Hånes og Orkana forlag.
