[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Først jobbstresset hun seg til dårlig mat og diabetes 2. Så brukte hun jobbkunnskap til å bli frisk.
- Hun tenker som en kroniker: jeg har ikke symptomer, men jeg har diabetes for alltid.
- Hun brukte erfaring fra jobben til livsstilsendring.
- Hun er lei av diabetes-sutring.
[/vc_column_text][vc_column_text]Av Julia Schreiner Benito[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Jobben som teamleder i Lillehammer kommune var så spennende, men så stressende. Hun hastet, og slukte halvfabrikata.
Endelig går hun i rødt igjen. En stor farge, mener hun.
– Jeg elsker rødt, sier Anne Grethe Nielsdatter Wale (59).
Da hun endelig tok fram fargen igjen for to år siden, hadde kroppen vært i fengsel.
-Fettfengselet.
Fettfengselet
19. november 2013. Diagnosedagen sitter spikret.
Den høsten hadde hun sagt opp jobben i barnevernet. Tid for å flytte til Akershus – nærmere barna. Tid for rekreasjon. Dager ble uker. Noe var galt.
– Jeg ble bare slappere og sløvere i kropp og sinn.
Langt bak lå mistanken, pakket i fornektelse. Diabetes?
Siden siste barn hadde maten blitt verre og kroppen tyngre. Hun lå godt over 100 kilo.
– Diabetes 2, sa legen.
– Det var som å trykke på en knapp: Anne, du har ikke tid. Nå må du snu.
Der var vel også et snev av: hvordan kunne du la dette skje?[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
“Jeg tror mange av dem som får diabetes 2 begynner på behandling, men uten andre endringer.”
Overtalte legen
– Dette skal jeg spise av meg, sier Anne til legen sin.
-Nei, jeg er bekymret for senskader ved høyt langtidsblodsukker, sier han.
Diskusjonen går varm, Anne insisterer. Han må gi seg.
-Ok, da. Kom tilbake om en måned.
-Hva blodsukkeret mitt lå på?
-Jeg husker ikke, og synes ikke det er viktig lenger.
Et svirrehue
Anne omtaler seg som et ”svirrehue”. Regulering og svirr rimer ikke.
-Om jeg ikke kunne spist av meg sykdommen, måtte jeg levd på en måte som ville gjort meg surmaga.
-Jeg ønsker å være meg selv: en distre svirrekopp.
-Jeg tror mange av dem som får diabetes 2 begynner på behandling, men uten andre endringer.
-I diskusjoner om diabetes opplever jeg ensidig fokus rundt blodsukker. Jeg tror det bidrar til sykeliggjøring fordi temaet er negativt og demoraliserende.
-Siden diabetes 2 i stor grad kan reguleres gjennom riktig kost, ønsker jeg oppmerksomhet om det i stedet. Ellers kan en trekke hverandre ned i destruktive fellesskap.
Mellom linjene synes Anne å lese mer enn diabetes.
-Med sykdommen følger ofte depresjon og ensomhet.
-Hadde jeg ikke klart å gjøre noe med helsen ville jeg også blitt trist og lei.
-Det kunne ført til nederlagsfølelse og selvforakt.[/vc_column_text][vc_single_image image=”6478″ img_size=”medium”][vc_column_text]Anne spiste seg til diabetes og over 100 kilo på halvfabrikata.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text][adrotate group=”1″][/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
50 kilo vekk
Hun måler ikke blodsukkeret nå. Men som hun målte i starten!
-All mat ble vurdert gjennom måling for å se effekten.
Selv etter å ha kuttet ut sukker, brød, pasta, ris, poteter og bearbeidet mat målte hun jevnlig.
Fingertuppene smuldret, helsen kom, kiloene gikk. I dag er hun 50 kilo lettere.
-Helt uten slanking.
En måned etter diagnosen trodde ikke legen hva han så.
-Forbilledlig! Jeg trodde ikke det var mulig!
-Bare ta en måned til.
Et halvt år etterpå sa han ”du har diabetes, men du har jo ikke diabetes.”
Anne har god effekt av eget insulin, og føler seg ikke like sårbar for svingninger som før.
-Men diabetes er min opprettholder. Om jeg synder, vil nok sykdommen etablere seg med en gang. Det kan sammenlignes med tankegangen til en avholden alkoholiker.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Snuoperasjonen
Hvordan slette dype spor?
Med radikal, nådeløs ærlighet. Hun tok tak i fagmennesket Anne.
Den Anne som visste at positivitet er veien til endring.
-Om du ikke kjenner mestring, er endring nærmest umulig.
Hun kartla sine feller. Hun skrev sine lister: en for positivt, en for negativt. Plutselig så hun hvor mye godt hun kunne spise. Bare hun tok omveien.
-Ordentlig mat tar litt lenger tid.
-Min verste fiende er raske karbohydrater. Det beste jeg vet er hvitt brød med gode oster… Men jeg skjønte at jeg ville gli til gamle mønstre om jeg skulle drive med erstattere. Derfor finnes ikke brød og mel hos meg.
-Jeg har lært å drifte et liv strippet for de gode karbosmakene. Jeg lager heller deilige sauser og aioli.
Mottoet var: ingen unntak. Ikke engang den kaken etter jobb på fredag…[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text css=”.vc_custom_1479326133274{padding-top: 20px !important;padding-right: 20px !important;padding-bottom: 20px !important;padding-left: 20px !important;background-color: #eeee22 !important;}”]Les også:
Hvor blir fettet av?
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mestring
Med kiloras kom energi, kom turer, kom mer kiloras, kom stolthet, kom lenger turer, kom livsglede. Kom rødt! Så gøy det var å atter kle seg i yndlingsfargen!
Hun snakket seg opp, uansett om seirene var mikro eller makro.
-Hunden har vært min beste hjelper. Nå kan jeg gå to mil i fjellet.
-Den harde jobben var å være ærlig med meg selv. Se mine falittområder.
Anne hjelper gjerne andre til å finne mestring og endring. (Hennes e-post lenger ned.)
-Min oppskrift er kanskje ikke din, men det fundamentale er felles: du må til din mentale verden med ærlighet og positivitet.
– Selv da jeg var over 100 kilo klarte jeg å like noe i meg selv.
-Alle kan finne noe i seg, derifra kan endringer skje.
– Ikke la legemiddelindustrien gjøre oss sykere enn nødvendig. Om vi skyver ansvaret vekk, gir det avmakt i stedet for positiv endring.
Glimt fra Annes hverdag
- Kuttet alt sukker og raske karbohydrater.
- Spiser ren mat: fugl, fisk, kjøtt og grønnsaker
- Lager gode sauser og typer aioli.
- Omelett eller salat om morgenen.
- Hastverk: et par skiver kjøtt og ost.
- Veldig forsiktig med frukt.
-Mitt eneste savn. - Aldri drukket et glass juice etter diagnosen.
- Gjerne litt bær om sommeren.
- Når de andre spiser kake og hun gjerne vil ha noe? Belgiske konfekt med stevia… En sjelden gang.
Epost til Anne: johanne0407@hotmail.com
Er offentlige diabetesråd helsefarlige?
Han fant diabetes-medisinen i egen åker.
Les om unge Stina som nekter å sprøyte på gården sin.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
