[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mange overvektige er medisinfrie – og anser seg friske. Men er du frisk? – Nei. Overvekt er en livsstilssykdom, mener artikkelforfatteren.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]Av Thor Foseid, som har gruppen ”Spør Thor” på Facebook med 40 000 medlemmer. Thor driver uavhengig forskning, og selger kostplaner.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»7648″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Livsstilssykdom skyldes helst feilreguleringer. Med overvekt som ett resultat.
Overvekt er også en livsstilssykdom. Livsstilssykdom skyldes gjerne en rekke feilreguleringer i kroppen, med overvekt som ett resultat.
Livsstilssykdommer kan – som navnet sier, kun helbredes ved å endre livsstil. Kostholdet er som regel viktigste enkeltelement.
Men medisinbruk har endret vårt forhold til sykdom og plager.
Å være overvektig gjør ikke vondt, isolert sett. Altså tar du ikke smertestillende mot kilo. Og pillen mot fedme finnes ikke.
Overvektig og medisinfri. Men er du frisk?
Og du som tar medisin for din livsstilssykdom – er du frisk idet pillene begynner å virke?
Ernæringsterapeutene Nina og Helén har utviklet kostplanen for deg som vil ned i vekt.
Piller fikser ikke livsstilsplager
Jeg svarer på rundt 200 mail om dagen. Tanken slår meg ofte: hvorfor tror vi at piller kan fikse livsstilsplager?
De vanligste medisinene benyttes mot mild smerte. De er reseptfrie, kan kjøpes på bensinstasjoner og i butikker, og virker i løpet av minutter.
Også reseptbelagte smertelindrere virker raskt.
Samt antibiotika – det tar minutter å starte angrepet på bakterier – både de sykdomsfremkallende og de ”gode”.
Slik at vi i løpet av få timer føler oss bedre.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»8044″ img_size=»medium»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»7949″ img_size=»medium»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Medisiner gjør oss verken friskere, eller fjerner årsaken til sykdom.
Medisiner tar symptomer
Mange bruker blodtrykks-, kolesterolsenkende- og diabetesmedisiner.
Selv om vi ikke har vondt i blodtrykket, kolesterolet eller blodsukkeret.
Dermed slår vi oss til ro når fastlegen sier at medisinene fungerer bra.
Vi er jo vant til at medisiner tilsynelatende virker umiddelbart, og anser oss friske.
Men kjappe medisiner gjør oss verken friskere eller fjerner årsaken til diagnoser.
Smerter vil som regel gå over av seg selv uansett medisin eller ikke.
Varige feilreguleringer i kroppen – som skaper høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes samt hundrevis andre diagnoser – heles ikke av medisiner fordi disse kun påvirker symptomene. Medisiner tar ikke årsaken.
Men vi er fornøyd når smertene forsvinner og fastlegen sier at prøvene er bra. Så får årsaken være hva den vil.
Bli med Thor og Caluna til den bilfrie perlen Loutro på Kreta 19. mai!
Kvikk fix er godt hjulpet av fastleger og et glimrende helsevesen som ikke har tid til annet enn å tenke kortsiktig.
Helsevesenet svikter
Denne holdningen har ført store deler av befolkningen over på blå resept.
Vi har i tiår valgt «kvikk-fix»- løsninger, godt hjulpet av fastleger og et glimrende helsevesen som ikke har tid til annet enn å tenke kortsiktig.
Men over tid vil de underliggende forholdene bane seg vei til overflaten og ikke lenger la seg kamuflere av medisiner.
Leger gir medisiner som de vet lite om,
for å hebrede sykdommer de vet mindre om,
til mennesker de ikke vet noe om.
Voltaire
Behovet for raske svar
Jeg mistenker at vi er så vant til at medisiner hjelper raskt at vi ikke har tid eller lyst til å forstå egen situasjon. Vi skal bare ha noe som hjelper.
Og om ikke medisiner virker, så må endret kosthold hjelpe, men effekten må komme i løpet av dager.
I min Facebookgruppe ligger et innledende minikurs – svært viktig å lese for å forstå egen situasjon. Men det blir ikke lest.
Litt som at pakningsvedlegget til medisiner blir kastet ulest med emballasjen.
Spørsmålene i gruppen viser at selv om mye her er forklart i dybden, så fanger det lite interesse.
”Gi meg et raskt svar – ikke en lang utredning!”
Jeg vil tro at du som har lest helt hit ikke er blant dem.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»8207″ img_size=»medium»][vc_column_text]Overvekt er en livsstilssykdom, hevder Thor Foseid.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»8208″ img_size=»medium»][vc_column_text]Kun livsstilsendring kurerer livsstilssykdom.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Kyniske aktører utnytter
Jeg tror at vår tilpasning til medisiner gjennom tiår har skapt en forventning om at alt som har å gjøre med overvekt, sykdom og helse skal la seg fikse på dager eller uker.
Og markedet mangler ikke useriøse aktører som tilbyr «gull og grønne skoger» i løpet av 30 dager. Altså en kynisk utnytting menneskers uvitenhet.
Det vil fortsette inntil vi selv forstår årsaken til våre problemer og innser at det ikke finnes noen «kvikk-fix».
Medisiner jobber ut ifra å drepe og bedøve. Kroppen selv jobber med å reparere.
Overvekt og livsstil
Overvekt og livsstilsykdommer er normalt tilstander som gjennom tiår har sneket seg inn i våre liv. I de fleste tilfeller lar de seg reversere.
Men det gjøres ikke over natten.
Tid trengs for å tilrettelegge fornuftige arbeidsforhold for våre indre organer og indre helbredende helsevesen.
Slik at det kan ta tak i årsaken og gradvis gjøre oss slanke og/eller friske.
Vi vil gjerne bevare akuttmottak og helseinstitusjoner nær vårt bosted, naturlig nok.
Men vi er mindre opptatt av å bevare og gi gode arbeidsforhold til det helsevesenet som ligger aller nærmest: det vi har i kroppen og selv kan kontrollere. Det eneste som kan ta tak i årsaken til overvekt og de fleste livsstilssykdommer.
Og mens medisiner jobber ut ifra å drepe og bedøve – en rask prosess, så arbeider vårt selvhelbredende helsevesen med å reparere. Det kan ta litt lengre tid!
Tid trengs for å tilrettelegge fornuftige arbeidsforhold for våre indre organer og indre helbredende helsevesen.
Medisinbruk
Et fascinerende trekk ved utviklingen er at antall virkestoffer nesten har stått på stedet hvil siden 2007, mens antall produkter i samme tidsrom nærmest er doblet.
Niels Chr. Geelmuyden fra hans siste bok «Pillebefinnende».
- Millioner av mennesker antas å bruke medisiner de ikke har nytte av.
- Mange medisiner gir alvorlige bivirkninger. Ofte flere enn pasientene blir informert om.
- Nordmenn spiser oftere og flere piller enn noen gang før.
I Norge finnes i dag:
868 apotek
der du kan velge blant 15 336 legemiddelprodukter
med 1537 ulike virkestoffer. - Mange legemidler inneholder altså samme virkestoff.
- I 2016 brukte 70 prosent av den norske befolkning et eller flere reseptbelagte legemidler. De fleste brukes av kvinner.
- Målt i døgndoser er det høyest forbruk av kolesterolsenkende, blodfortynnende og smertestillende midler.
- USA har de høyeste utgiftene til medisiner i verden, gjennomsnittlig 1026 dollar per person årlig.
- På annenplass ligger Japan.
- I Norden bruker svenskene mest: 459 dollar.
- På annenplass følger Norge med 367.
- Nordmenn brukte i 2016 legemidler til en samlet verdi av 25,3 milliarder
kroner, en økning på 7,9 prosent fra 2015. - Omsetningen har de siste årene økt med rundt to milliarder kroner årlig.
- Gjennomsnittlig brukte hver av oss medisiner for 4760 kroner, tilsvarende 552 døgndoser hver, eller halvannen dose daglig.
- Reseptbelagte legemidler utgjør nærmere 90 prosent av omsetningen.
- BBC beregnet i 2010 at et gjennomsnittlig menneske vil ta 14 000 reseptbelagte tabletter i løpet av livet, i tillegg til 28 000 smertestillende piller uten resept.
Med i regnestykket hører en antibiotikakur annethvert år. - I en alder av 70 vil de fleste ta minst fem piller daglig.
(Kilde: Niels Chr. Geelmuydens siste bok Pillebefinnende. I salg fra 21.8. 2017)
Antall brukere av medisin for depresjon, søvnvansker og AHDH i aldersgruppen 20 til 29 år har økt med 50 prosent fra 2005 til 2015.
Kilde: Reseptregisteret.
Forskning fra Folkehelseinstituttet (2015) viser at folk med lav utdanning bruker mer reseptbelagt medisin enn folk med høy utdanning.
Les mer fra Caluna
Jo Inge var utslått av lavt stoffskifte, legen hadde få svar. Livsstilsendring ble vendepunktet.
Trening er flott. Men du blir neppe slankere.
Les hva som skjedde da Thor Foseid ville bidra med «god forskning» om sammenheng kost/helse. Han trodde han tilbød en gavepakke.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
