Dette er et motsvar på VG-saken På tide å drite litt mer i barnas kosthold?
Skrevet av Maja Skogstad (master i samfunnsernæring), Susann Stave (master i samfunnsernæring) og Simen Løseth (lege i psykiatri). Saken ble først publisert på www.barnematbyen.no
Mat til barn er et sensitivt tema. Så sensitivt er det, at faktabasert ernæringsinformasjon, for mange tolkes som at de er en dårlig forelder. Det er forskjell på å si at foreldre bør skamme seg og å oppgi en ingrediensliste. Å spille på disse følelsene brukes som et argument for å tie de som snakker om bedre mat for barn. De som taper på det er barna.
Vi snakker høyt fordi det ikke er rart foreldre blir lurt. Bilder av hel frukt og bær på klemmeposer, mens det i realiteten er kokt ned til sukker. Nestle skriver “uten tilsatt sukker”, samtidig er hovedingrediensen – nedbrutt hvetemel – sukkerarter. Nøkkelhullsmerking på “frokostkuler” som består av næringsfattig maismel og sukker. Foreldre fortjener å vite mer om ernæring slik at de kan ta informerte valg. Å ta informerte valg handler om å være tilstrekkelig informert til å ta det valget som passer for deg. Motsatsen er å bli lurt til å kjøpe sunnvaskede ultraprosesserte produkter i god tro om at det er det beste for barnet ditt.
Markedsføringsbudsjettene er enorme, og motstemmene er få. Salg av energidrikke har økt fra 18 millioner liter i 2014 til 73 millioner liter i 2022, noe stadig flere barn drikker daglig. Ultraprosessert mat har blitt den nye hverdagsmaten – ca 50% av handlekurven til en gjennomsnittlig nordmann består av ultraprosesserte matvarer, som kjennetegnes av intensiv markedsføring. Samtidig ligger gulroten og poteten helt nøktern og stille i grønnsaksdisken. Er det så lurt å være stille mens vi lar industrien fortelle oss hva som er best å spise?
I artikkelen fremstilles det som at vi fraråder enkeltmatvarer og at vi higer etter et “perfekt” kosthold. Vi slår alarm fordi det er snakk om for mye og for ofte. Den kulturelle aksepten for å gi barn søtt ofte og i mengder øker. Vi har anslått at den sosiale normen er at barn skal få søtt rundt 100 av årets 365 dager. Kun foreldre har den totale oversikten, mens alle hver på sin kant tror det handler om “den ene isen”. De som sier ifra blir ofte betegnet som “hysteriske” og kvier seg for å si ifra. Det blir ikke lettere å stå opp for barna om vi skal bli møtt med skremsel om spiseforstyrrelser eller at barna våre kommer til å gå amok i andres godteriskap.
Å forby enkelte matvarer for barn er det ingen som vinner på. Vi heier på tilfeldig eksponering for å gi barn et godt forhold til søtsaker. Det innebærer å ikke sette godteri på pidestall, slik vi ofte gjør i dagens samfunn (spis brokkolien, så skal du få dessert), men å heller spontant gi en liten bit sjokolade sammen med middagen.
Barn skal ikke skremmes med sykdom og død. Vi må skille på informasjonen som foreldre skal ha, og informasjonen barna skal ha. Vi voksne har en velutviklet konsekvenstenking og har forutsetningene for å bestemme mengde søtt til barnet. Vi kan med fordel vite om risikoen for sykdom. For barna kan vi fokusere på funksjon – alt det morsomme kroppen kan gjøre med bra mat i kroppen – hoppe høyt, løpe raskt, se bra i mørket. Men vi må også være tydelige på at noe mat kun er for nytelse, og at dette spiser vi mindre av.
Bildet er fra opprinnelig artikkel
Simen Løseth, lege i psykiatri: Om fokus på matkvalitet og usunn mat i barns omgivelser fører til restriktivt spisemønster, som i sin tur fører til spiseforstyrrelser senere i livet, er en kraftig slutning å ta. I artikkelen fremstilles det som om det er to streker under svaret. Det er det ikke.
Det kan virke som at Kaveh setter mest fokus inn mot gruppene anoreksi og bulimi. Når vi ser på spiseforstyrrelser generelt er det overspisingslidelse som dominerer. En person med overspisingslidelse vil ofte omtale maten og måten de spiser på som om det skulle vært rus. Maten de velger er ofte type mat i kategorien ultraprosessert. Ikke uvanlig brukes maten til å døyve vonde følelser eller få bedre følelser. Ved hjelp av bildeundersøkelser kan man se at hjernen hos en person som spiser typisk UP-mat stimuleres i samme områder som ved rus. Hva man lærer som barn er noe man kan ta med inn i voksenlivet. Vi kan da spekulere i at økt forbruk av UP-mat også vil kunne forme negativ atferd inn i voksenlivet. Ved overspisingslidelse brukes det sjeldent rene råvarer, men mer typisk mat fra ultraprosessert kategori. En type mat barn eksponeres for stadig oftere og flere steder.
Det er ikke bare foreldrenes handlekurv som bestemmer barnas matvaner. Matvaner oppstår i samspill med omgivelsene våre. Maten i barnehagen utgjør rundt 40-60% av daglig energiinntak og matmiljøet vi vokser opp i er av stor betydning. En ny studie viser at nærhet til gatekjøkken og tilgang på hurtigmat gjør oss overvektige. Barn og unge som vokser opp mellom 500 meter og to kilometer fra et gatekjøkken har større sannsynlighet for å bli overvektige enn andre. Barn har rett på å vokse opp i et helsefremmende miljø. Dette er så fundamentalt viktig at det er nedfelt i Barnekonvensjonen, som er en del av menneskerettighetene.
Endringene skjer raskt – de siste årene har barne-godteri blitt tatt inn leketøysbutikker, bokhandlere og noen klesbutikker. Sosiale medier flyter over av reklame for godteri, og barna påvirkes av influensere som selger sjokoladeboller, dyre energidrikker og tester det kuleste godteriet fra utlandet. Gratis sukker til barn brukes stadig mer i markedsføring – gratis is til barn på rema, kjærlighet på pinne som belønning for å klippe håret, til og med det statseide Vinmonopolet klarer ikke dy seg – gratis kjærlighet på pinne til barn som er med foreldre på Vinmonopolet. Vi lever i et fedmefremmende miljø der det er langt mellom de gode valgene og det er lagt opp til at vi skal feile. Vi er nødt til å anerkjenne at vi må gjøre noe med matmiljøet om vi skal få bukt med problemet. Vekta har gått oppover i snart 70 år, og nordmenn flest er nå overvektige eller har fedme. Antallet tilfeller av diabetes type 2 er forventet å dobles innen 2050. Dette er ikke tiden for å tie stille, men for å jobbe sammen mot et matmiljø som gjør det lett å velge rett.
Et godt kosthold er ikke uoppnåelig. Vi må ikke lage alt hjemmelaget, men vi bør velge mer råvarer og velge maten med best kvalitet innen en matvaregruppe. Kjøpe vanlig ost fremfor klemmeost. Velge gresk/tyrkisk/naturell youghurt fremfor den smakssatte. Det er både billigere og bedre for helsa. Til syvende og sist handler ernæringsinformasjon om å gjøre livet lettere for foreldre og barn – fordi dårlig kosthold har også en kostnad. Hva vi spiser påvirker oss psykisk og fysisk i tillegg til at det påvirker risiko for livsstilssykdommer. Vi må starte å se på bra mat – og tiden vi bruker på mat – som en investering for både samfunn og enkeltpersoner.
Det nytter å opplyse foreldre om hva som er bedre valg. Vårt kjøp i butikken er en stemmeseddel på hva vi vil ha mer av i butikken. Ved hjelp av forbrukermakten fikk vi til å fjerne karragenan i Skolelyst-programmet, narasin i kylling og palmeolje.
