Psykisk helse: Dess mer vi lærer om helse, jo tydeligere blir det at maten er avgjørende for vår helhet. Skillet mellom kropp og sjel er i ferd med å viskes ut. Å ivareta kroppen er også å ivareta hodet. Forskning på tarmhelse har revolusjonert kunnskapen om bakterienes betydning – også for psykisk helse. At tarmflora påvirker alt fra depresjon til autisme – det visste vi ikke for bare få år siden. Sinn, kropp og sjel – alt henger sammen. God psykisk helse handler også om riktig mat, god søvn, nære relasjoner – mening i hverdagen.
Alle belastninger mennesket har erfart, må anerkjennes som primære årsaker til psykiske problemer. Helsetjenesten må forstå individets behov, ikke kartlegge og behandle symptomer.
Barn med autisme: Ny utredning nærmest forbyr forsøk med individuelt kosthold. Trass i at noen
Det er ikke sykdommen som er kronisk, men behandlingen. Behandling er kronisk, medikamentell symptomreduksjon.
Jeg er født blind. Det gir mye isolasjon. Begrensning av smitterisiko må veies opp mot noe: mot skadevirkningene av isolasjon.
– Selv med mange års forskning, finnes det ikke en eneste biologisk markør for noen av de ca 400 diagnosene vi har i dag.
Da Birgit skrev disse ord, fulgte gransking, det ble nesten kroken på døra. Fire år senere tør hun si: – Jeg stiller aldri en diagnose.
Inflammasjon: Da ryggen var vond og tankene tunge, tok biologen og
vitenskapsjournalisten Maria Borelius stien mot et liv uten inflammasjon.
Melk: – Vår genetikk er ikke tilpasset kumelk som næringskilde.
Selv var legen «melkoholiker», og knytter melk til atferd.
Nå går debatten om MS: Kan en spise seg bedre? Kan tilskudd hjelpe?
– Ja, skriver Anthony William i boken «Medisinsk klarsynt».
– Ikke dokumentert, svarer Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet.
«Plutselig død.» «Hjertestans». «Psykose». Medikamenters vedlegg er ikke lystig lesning.
