Inflammasjon, eller betennelse, en nødvendighet ved skader og infeksjoner som også seiler opp til å være en av årsakene til at vi utvikler livsstilssykdommer. Den lavgradige, kroniske betennelsen som ligger der som en ulmebrann; den er faktisk skikkelig skummel, for du legger ikke nødvendigvis merke til den før det har gått lang tid.
Tenker du at det er helt normalt med småvondter her og der etter hvert som du blir eldre? Tenker du at det er noe du bare må leve med?
Tenk igjen!
Det er ikke normalt å skulle gå rundt med plager og smerter! Det er faktisk helt unormalt! Problemet er at det har blitt NORMALISERT å ha vondt.
Vi skal liksom bare finne oss i det…
Med relativt enkle grep kan du redusere mengden inflammasjon og dermed bli slik det er NORMALT å være.
Stikkordet her er cellemiljø. Lavgradig, kronisk betennelse kan komme av flere ting, men resultatet er alltid et dårlig cellemiljø.
Kroppen vår er ganske fantastisk. Den har en lang rekke forsvarsmekanismer og overlevelsesmekanismer, men går vi for lenge med lavgradig inflammasjon, vil vi på et eller annet tidspunkt oppleve redusert livskvalitet. Utfallene varierer, både i grad og hvor i kroppen det rammer, men det interessante er at alle livsstilssykdommene er satt i sammenheng med lavgradig betennelse inni cellene.
Jernlageret – S-Ferritin
Jern er et essensielt mineral som er involvert i en rekke prosesser, deriblant energimetabolismen, nervesystemet, antoksidantforsvaret og syntese av bindevev og hormoner. Mesteparten av jernet brukes til å danne hemoglobin som er det oksygenbærende molekylet i røde blodceller. Samtidig er det et tungmetall.
Dette med jern er komplisert. Det er flere måter å måle jernlagrene på, og S-ferritin er en vanlig metode på legekontorene. Dersom du ser på målingene dine hos legen på S-ferritin (ferritin i serum) er det stor sannsynlighet for at denne er for høy. Så, hva er for høy S-ferritin, lurer du kanskje? Her er det mye som tyder på at et ferritinnivå på under 100 er gunstig for helsen, men at mellom 20 og 50 er optimalt. Ferritin er et lagringsprotein for jern intracellulært, men det er også et en type protein som går ut i blodet ved akutte infeksjoner og kroniske betennelser. Når det skjer “slipper” ferritin jernet inne i cellene for å gå ut i blodbanen. Bakterier, virus, sopp og parasitter (med noen få unntak) er avhengig av jern for å få grobunn. Ved både angrep og generell inflammasjon «gjemmer» kroppen jernet i vevet. Blodprøver kan da feilaktig vise at vi mangler jern. Jern fungerer som et tveegget sverd ved at det er livsnødvendig for oss på den ene siden, og kraftig inflammatorisk på den andre. Jern i riktige mengder på riktig plass er derfor helt essensielt for at vi skal holde oss friske.
En annen interessant teori som det forskes på om dagen er om noe av årsaken til autoimmune sykdommer skyldes for mye jern i kroppens makrofager. Makrofagene er en viktig del av vårt immunforsvar og fungerer som «spiseceller» som spiser opp uønskede stoffer og døde celler. Når jernrike, røde blodceller dør blir de spist av makrofagene. Dersom vi har en infeksjon eller en kronisk betennelse vil makrofagene, på grunn av en kaskade med reaksjoner, holde igjen jernet for å beskytte oss. Det som imidlertid skjer, er at makrofagene blir jernforgiftet og angriper vårt eget vev.
Enkelt forklart betyr dette at vi ved infeksjoner og kroniske betennelser ender opp med å få jern lagret på feil plass, for lite jern bundet til hemoglobin og immunceller som ikke klarer å gjøre jobben sin. Det å gi jerntilskudd til disse pasientene er neppe rett vei å gå.
Men hva med det frie jernet? Når ferritinet slipper jernet og går ut i blodet ved en infeksjon eller en betennelse blir jernet liggende fritt igjen inne i cellene. Frie jernioner intracellulært kan faktisk reagere med det frie radikalet hydrogenperoksid og danne et annet radikal; hydroksylradikalet. Dette er en av de mest reaktive oksygenforbindelsene som deltar i betennelse, aldring og oksidativt stress. Denne reaksjonen kalles fentonreaksjonen, og vi har ingen gode forsvarsmekanismer mot den.
Hvordan regulere jernet?
Så hva gjør du hvis du har S-ferritin-verdi på over 100? Det første du må gjøre er å få på plass en god ernæringsstatus slik at du har orden på alle enzymsystemer og forsvarsmekanismer.
I dette avsnittet skal du få lese litt om hvordan du ved hjelp av kobber og vitamin A, kan få jernet dit den er ment å være; nemlig i hemoglobin. Problemet med jern, som du sikkert har skjønt, er at det lett «gjemmer seg» inni cellene. Det som da skjer er at vi får for lavt hemoglobin og en «falsk» anemi. Har du høye målinger av proteinet S-ferritin, og lave målinger av hemoglobin, er det sannsynlig at kroppen din forsøker å gjemme unna jernet. Hvorfor gjemmer kroppen jernet vekk fra blodet? Det er en beskyttelsesmekanisme mot betennelse eller skadelige mikroorganismer. Har du høye S-ferritinnivåer tyder det med andre ord på sykdom.
Produksjonen av hemoglobin foregår i beinmargen og er avhengig av kobber. For at kobber skal bli biotilgjengelig trenger vi vitamin A, i retinolform. Det betyr at dersom du sliter med for lavt hemoglobin, men samtidig høy S-ferritin er det ikke jern du skal ta tilskudd av, men retinol!
Kroppen har ingen gode mekanismer for å kvitte seg med overskuddsjern (annet enn menstruasjon), så det å gi blod en gang eller to i året dersom du ikke er kvinne i fertil alder kan være lurt. Ved å gi blod senker du både hemoglobin og S-ferritin, og ved hjelp av de andre næringsstoffene får du utnyttet jernet som «gjemmer» seg. Studier viser at blodgivere lever lenger enn de som ikke blod. Med andre ord gjør du både deg selv og andre en tjeneste ved å gi blod.
Kan du av en eller annen grunn ikke gi blod, kan det lønne seg å jobbe med opptaket av jern fra tarmen. Eksempler på matvarer som hemmer opptak av jern fra tarmen er riskli. Det er stoffet inositol som hemmer opptaket av jern. Man får inositol også i tilskuddsform. Matvarer som er spesielt rike på jern er rødt kjøtt og innmat.
Andre faktorer som påvirker betennelse
Dette med betennelse er komplekst, og det er ikke slik at det kun er jern som spiller inn her. Det er mye du kan gjøre for å dempe lavgradig betennelse. To andre grep du kan ta er å se på balansen mellom to fettsyrer og på balansen mellom andre mineraler i kroppen din.
Fettsyrene AA og EPA
Omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) og omega-3-fettsyren eikosapentaensyre (EPA) omdannes til noen hormonliknende stoffer kalt eikosanoider i kroppen vår. Disse eikosanoidene er med på å styre, blant mye annet, betennelser i kroppen. Generelt sett sier man at eikosanoidene fra EPA demper betennelse mens eikosanoidene fra AA øker betennelse. Forholdet mellom disse to fettsyrene har derfor mye å si for graden av betennelse i kroppen. I et vestlig kosthold er det mye AA og lite EPA.
Balanse mellom mineralene
Vårt mineralbaserte antioksidantforsvar
Balanse i mineralene er, som du kanskje har skjønt, veldig viktig. En av grunnene er vårt mineralbaserte antioksidantforsvar. Visste du at antioksidantene ikke bare er i skallet på frukt, bær og grønnsaker? Antioksidantene vi finner i matvarer er der i hovedsak for å beskytte den matvaren, så selv om vi har veldig godt av å spise antioksidantrik mat er detveldig kjekt å vite at vi faktisk også har vårt eget system. Kroppen vår har nemlig et eget mineralbasert antioksidantforsvar! Balanse mellom mineralene og nok mineraler er helt essensielt for at dette skal virke optimalt.
Våre liv er avhengig av oksygen, men oksygen er også et reaktivt molekyl som kan skape problemer dersom vi ikke kontrollerer det. Oksygen er med på å lage noe som kalles frie oksygenradikaler. De oppstår når for eksempel når vi spiser, trener, røyker, blir brent av solen, har en lavgradig betennelse eller puster inn forurenset luft. Vi har med andre ord frie radikaler i kroppen til en hver tid. Da er det fint å ha et godt system som tar seg av det. For mye frie radikaler over tid kan nemlig skape sykdom og skader på DNA. Det er litt vanskelige navn på disse antioksidantsystemene, men her følger en liten oversikt over noen av dem.
Antioksidantsystemene
Superoksid dismutase
Setter i gang en prosess av radikalen superoxid slik at man sitter igjen med hydrogenperoksid og oksygen. Dette antioksidantenzymet spiller en stor rolle i forsvaret mot oksidativt stress og er avhengig av kobber, sink, magnesium og jern for å fungere. Ny kunnskap viser også at sporstoffet bor er med på å øke enzymaktiviteten til superoksid dismutase.
Glutation peroksidase
Dette antioksidantsystemet er helt avhengig av sporstoffet selen. Den uskadeliggjør det frie radikalet hydrogenperoksid og omdanner det til vann. Den utfyller dessuten antioksidantfunksjonen til vitamin E og beskytter fettsyrene i cellemembranen mot skade.
Katalase
Katalase er en gruppe antioksidantenzymer som spalter det frie radikalet hydrogenperoksid til vann og oksygen. Katalase er avhengig av jern for å fungere.
Ferroksidase
Ferroksidaser, slik som ceruloplasmin, er et viktig antioksidantsystem for å beskytte oss mot reaktivt jern. Ferroksidase forhindrer jern i å delta i dannelsen av frie radikaler. Den er avhengig av kobber for å fungere.
Når disse systemene er på plass vil miljøet i cellene være mindre reaktivt. Jo mindre skader cellen påføres av stoffer vi eksponeres for, jo bedre cellemiljø får vi. Et godt cellemiljø gir igjen cellen et lengre liv – noe som igjen kan redusere risikoen for sykdom.
Magnesium og kalsium
Magnesiummangel er satt i sammenheng med betennelse. I en normalsituasjon strømmer kalsium inn i cellen, avgir et elektron og transporteres ut igjen. Dette er det magnesium som gjør. Ved magnesiummangel kan kalsium hope seg opp og forkalke cellen fordi det mangler magnesium til å lede kalsium ut igjen. Dette kan være en grobunn for betennelsestilstander i cellene fordi det dannes et dårlig cellemiljø. Cellen kommer ut av balanse.
Om forfatteren
Maren har en mastergrad i ernæring og er utdannet kostholdsveileder.
Hun jobber som kvalitetsansvarlig for kosttilskuddselskapet SanOmega og er redaktør for Caluna. I tillegg driver hun eget firma der hun tilbyr kostholdsveiledning.
Maren har jobbet med kosthold siden 2011. Tidligere har hun vært svært aktiv innenfor svømming og har studert idrett og friluftsliv.
Annonse
Få bukt med lavgradig betennelse
I SanBalance får du naturlig magnesium sammen med andre viktige mineraler og vannløselige vitaminer
Kilder
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/brv.12407
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25064707/
https://www.jpeds.com/article/S0022-3476(15)00737-4/pdf
https://www.healthline.com/nutrition/why-too-much-iron-is-harmful#TOC_TITLE_HDR_5
G. Casale, M. Bignamini, P. de Nicola; Does Blood Donation Prolong Life Expectancy?. Vox Sanguinis 1 May 1983; 45 (5): 398–399. https://doi.org/10.1159/000466122
https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/o/oksygen.html
Magnesium in Aging, Health and Diseases, Mario Barbagallo * , Nicola Veronese and Ligia J. Dominguez, Nutrients
Omega-6 fatty acids and inflammation, Innes, J.K., Calder, P.C., Faculty of medicine, University of Southampton
