Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

Geirs klage førte ikke fram. – Jeg sloss mot et tihodet troll.

Lege Geir Flatabø behandlet autisme, og ble vingeklippet. Nylig tapte han sin klagesak.
– Håp? Nei, ikke særlig. Byråkratiet er massivt, det er som å sloss mot et tihodet troll.

Autisme: Geir Flatabø var legen som behandlet og ga håp.
Han kan fortsatt kalle seg lege. Men ikke virke som en.
Den retten tok Helsetilsynet fra ham for to år siden.
Legesenteret i Ulvik med fem ansatte måtte stenge.
Nylig fikk Geir enda en nedslående beskjed: hans klage fikk ikke medhold hos Helseklage, det nasjonale klageorganet.
Geir stiller spørsmål ved byråkratiets uavhengighet:
– Det finnes ingen tette skott mellom Helsetilsynet, -direktoratet og Helseklage. Tvert imot.
– Hvorfor prøver de å opprettholde feil og mangler, hvorfor ikke være pådrivere for medisinsk behandling som dokumentert er bedre og billigere?
– Vi har et system som vedlikeholder seg selv, mener Geir.

Brukte utenlandske kilder

I sitt virke som lege har Geir sett videre enn Norge, mot internasjonal forskning og behandling. Helseklage kommenterer det slik:
”I behandlingen av to av pasientene er denne basert på terapianbefalinger fra utenlandske kilder som mangler anerkjennelse i det norske allmennmedisinske fagmiljøet.
– Fordi norsk fagmiljø og tilsynsmyndigheter mangler kunnskap på disse fagområdene, mener Geir.
Han mener Helsetilsynet bryter med Helsinki-protokollen når de vingeklipper ham. Sitat Helsinki-protokoll:
«I behandlingen av en pasient der det ikke finnes dokumenterte forebyggende, diagnostiske og terapeutiske metoder, eller der slike metoder ikke har virket, må legen, med pasientens informerte samtykke, stå fritt til å benytte seg av forebyggende, diagnostiske og terapeutiske tiltak som er nye eller uprøvde, når tiltakene etter legens skjønn gir håp om å redde liv, gjenvinne helse eller lindre lidelse».

Ikke råd til å sloss mot Staten

Geirs sak er gått videre til Sivilombudsmannen, men optimistisk er han ei.
– All fornuft sier jeg bør vinne, men å kjempe mot Staten koster tid og penger. Penger jeg ikke har.
Tid har han nok av nå. Han trives best der det gror. Denne høsten finner du ham mellom kål, løk og tomater hjemme i Granvin i Hordaland.
– Og stangbønner langt oppover veggen!
– Mange forventer nok at jeg skal være deprimert, jeg har det greit, sover godt.
Han ler litt:
– Men om jeg fortsatt hadde vært melkoholiker, er jeg sikker på at jeg hadde gått i svart!

Lege Geir Flatabø behandlet autisme. Nå får han ikke praktisere.
Rebeckas sønn fikk diagnosen autisme. – Vi skal få ham helt frisk, sier hun.

Han utviklet seg normalt, så skjedde det noe: – Vi skal få gutten vår (5) helt frisk, sier Rebecka.

Var avhengig av melk

Privat og faglig har Geir hatt spesiell interesse for sammenhengen mellom melk/gluten og atferd.
Så avhengig var han av melk, at han nødig reiste utenlands.
Det var da han ble kjent med Kalle Reichelts meritterte forskning, at interessen for melk og glutens påvirkning på helsen våknet.
Siden ble han kjent som legen som behandlet autistiske barn med funksjonell medisin. (Ramme under.)
Geir ”avruset” seg fra melk for mange år siden.
– Kostholdet mitt hindrer meg i å gå i apati og depresjon.
– Men uten jobben har min økonomiske bunn falt ut.

Geir: – Derfor kan melk påvirke atferd.

Ingen klager fra pasientene

I sin begrunnelse for å begrense Geirs autorisasjon, viser Helsetilsynet til behandling av tre pasienter som ”ikke har vært i henhold til norske retningslinjer.”
Men pasientene har ikke klaget.
Helseklage 2018: ”Han har brutt kravet til faglig forsvarlighet og i tillegg var journalføringen mangelfull.
Advarsel ble ikke ansett som en tilstrekkelig reaksjon, og det er grunn til å tro at klageren kan bli uegnet til å utøve yrket som lege forsvarlig dersom hans autorisasjon ikke begrenses.”

Tilsynet følger egenproduserte retningslinjer

Geir mener at Helsetilsynet overser retningslinjer om kunnskapsbasert behandling.
– De har tre stolper, som jeg følger. Behandling skal være:

  • vitenskapelig fundert
  • basert på legens kunnskap og erfaring
  • og på pasientens ønsker og kunnskap

– Når Helsetilsynet nekter meg å virke som lege, ser de bort ifra disse. De følger kun egenproduserte retningslinjer og allment aksepterte behandlingsprinsipper.

– Nærmer oss Sovjetstaten

Systemet segmenterer gårsdagens kunnskap, mener professor emeritus i medisinsk mikrobiologi, Tore Midtvedt (83).
Han står bak hundrevis av internasjonale publikasjoner.
Professoren har vært sakkyndig i Geirs klagesak overfor Helsetilsynet.
– I behandling må vi tenke nytt for å komme videre, sier Midtvedt.
Han koker det gjerne ned til spørsmålet: ”Skal legen se mest mot paragrafen, eller pasienten?”
– Geir forholdt seg til en tysk spesialist som dokumentert hadde beste behandling. Også får han i fleisen at ”nei, sånn gjør vi det ikke i Norge.”
– Da nærmer vi oss Sovjetstaten.

Bukken og havresekken

Midtvedt har selv vært kjerringa mot strømmen.
– Som ung hadde jeg sikkert mistet lisensen min dersom kontrollen hadde vært like streng den gang som nå.
Professoren mener at mange feilgrep skyldes sammenblanding av roller.
– Folkehelseinstituttet sitter på begge sider av bordet: Det er både Statens utøvende organ, og organet som forsker. I Sverige har de skilt dette fordi det er uholdbart.
– Folkehelseinstituttet bruker egen forskning til å fremme egne interesser – bukken og havresekken!
– Det er synd at en så kunnskapsrik mann som Geir ikke får virke som lege.
– Han gjorde det som enhver oppegående lege bør gjøre: Se mer på pasienten enn på paragrafen, sier professor Midtvedt.

Funksjonell medisin ved autisme

Funksjonell medisin har bred utredning og er opptatt av samspillet mellom alle kroppens organer.
Altså en helhetstilnærming om fysisk og psykisk helse.
Funksjonell medisin er mer persontilpasset medisin med utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold.
Sentralt står enzymer, celler, leverfunksjon, nervesystemet, nevrotransmittere, fettsyrer og metabolisme.
Særlig Amy Yasko, Rosemary WaringWilliam Walsh og norske Karl Ludvig Reichelt er viktige kilder.
Sistnevnte ble verdenskjent for sin kunnskap om sammenhengen kost/helse.
Reichelt fikk Kongens fortjenestemedalje i 2004.
I denne videoen snakker Reichelt om kost/helse.
Her kan du lese mer fra Reichelt om sammenheng gluten/kasein (melk) og autisme.