Står vi foran det største paradigmeskiftet noensinne, når vi erkjenner at bevissthet er fundamentalt
i universet? Jeg tror dette er et av de viktigste spørsmål i vår tid, fordi mysteriet med bevissthet
ganske enkelt er mysteriet om hvem vi er.
Dette er ikke nye tanker. De er nesten like gamle som menneskeheten selv. Mens bevissthet i vår
moderne verden har blitt kalt “Det vanskelige problemet i vitenskapen”, ble bevissthet sett på som
grunnlaget for eksistens i de østlige visdomstradisjonene. Urfolk over hele kloden har sett
bevissthet i alt levende og i moder jord selv, noe som har gitt opphav til mytene om alle åndene i
naturen.
Vitenskapen har helst unngått dette temaet fordi det er vanskelig å forske på. Bevissthetens ikke-
materielle natur har gjort den til et forstyrrende element i den materialistiske oppfatningen av
verden. Alt som ikke kan telles, måles eller veies eksisterer liksom ikke.
Fremdeles pågår diskusjonene i medisinske kretser om i hvilket stadium av fosterutviklingen
bevissthet oppstår. Man ser bevissthet som et sluttprodukt av evolusjonen, noe evolusjonen har
gitt oss for bedre å kunne overleve i en verden hvor farer lurer på alle kanter. Hvis det er en
mening med livet, er det å spise, vokse og overleve lenge nok til å reprodusere. Bortsett fra det har
livet ingen dypere mening, ifølge vitenskapen.
Den kjente placebo-effekten vanskeliggjør medisinsk forskning, når man beviselig blir fortere frisk
av å tro på behandlingen og medikamentene, enn om man er skeptisk eller likegyldig. Studier viser
at over 30 % av den helbredende effekten i legemidler er forårsaket av placeboeffekten. Sier det
noe om bevissthet på cellenivå, og hvordan sinnet er koblet til denne?
Vedisk visdom sier at evolusjonen er et produkt av bevissthet, altså omvendt av vitenskapens syn.
I denne forståelsen er bevissthet altomfattende, det er kort og godt alt som er. Vi er alle en del av
det, vi kan ikke komme ut av det fordi det finnes ikke noe annet. Dette er også det dominerende
synet innenfor dagens spirituelle miljøer.
Men hva er den objektive sannheten? Hva er egentlig bevissthet? Og hva er spiritualitet?
Mange av kvantefysikkens grunnleggere balet med de samme spørsmålene for hundre år siden.
Ervin Schrödinger, Werner Heisenberg og Niels Bohr leste Vediske skrifter i forsøk på å forstå
dybden av det de hadde oppdaget i fysikken. For det de så på subatomært nivå var at
energifluktasjoner hadde en merkelig evne til å organisere seg, slik at det gav opphav til atomer,
molekyler og alle de ulike grunnstoffene. Hva var denne evnen? Hvor kom den fra? Hva var det
som bestemte lover og konstanter på kvantenivå?
På samme måte slet Albert Einstein med å forstå hva i universet som gav opphav til gravitasjon,
elektromagnetisme og lyshastighet? Hva bestemte universets fysiske lover? Bare tilfeldigheter?
Det ville i såfall ha ført til kaos, og ikke til de fininnstilte balansene man ser både på makro- og
mikronivå, og som er hele forutsetningen for at verden fungerer som et selvregulerende system.
Syntropi og entropi i en finurlig balansert runddans.
Hundre år etter stiller vi de samme spørsmålene. Kan det være noe utenfor tid og rom som
organiserer selvregulerende systemer i naturen og hele den materielle skapelsen?
Darwins teorier fra 1850-tallet prøvde å forklare dette med “naturlig seleksjon”, ved at
tilfeldighetens spill var opphav til all utvikling i naturen, helt fra encellet bakterie til det
multicellulære mangfoldet av planter, insekter, dyr og mennesker. Bare man gav det nok tid. Selv
om denne teorien er videreutviklet til ny-darwinisme etter oppdagelsen av DNA molekylet, er den fremdeles basert på Darwins grunnprinsipp om at den beste varianten av tilfeldige endringer i
arvestoffet bringes videre og danner basis for artens videre utvikling. Riktignok ville Darwin aldri
begi seg inn på å forklare hva opphavet til selve livet var. Det fikk Gud ta seg av.
Men hans teori utfordres i dag av flere forskere. “Ikke-reduserbar kompleksitet” er stikkordet. Når
en avansert biologisk organisme består av et utall særdeles komplekse systemer, hvor alle deler
av systemet må være på plass samtidig for at det skal fungere, er det ekstremt lite sannsynlig at all
disse deler kan utvikles parallellt gjennom tilfeldig evolusjon over lang tid, for så plutselig å bli et
komplett velfungerende system. Organer som et øre, et øye eller et balanseorgan, som alle
mennesker, dyr og insekter er helt avhengig av, er så super-avanserte og komplekse i sin
oppbygning at det nesten er ufattelig at det fungerer i det hele tatt. Men det gjør det,- i alle sine
varianter og tilpassede utgaver. Det er naturens underverk, sier biologene. Men kan så mange
komplette undere oppstå tilfeldig?
Eller har bevissthet vært inne i bildet? En kreativ intelligens som har bidratt til design og utvikling
av alle de millioner av arter levende organismer som finnes på denne planeten, både over og
under vann? Er dette mer sannsynlig enn å tro på tilfeldighetenes spill, spesielt når vitenskapen
forteller at 99,99% av alle mutasjoner i arvestoff gir en degenerering av funksjon og ikke en
forbedring?
Men i dag har vitenskapen gått dypere, – eller det vil si, deler av den uavhengige vitenskapen har
kommet med nye oppdagelser og forklaringsmodeller, som gir nye forståelser av hvordan det hele
fungerer. Og stikkordet er nettopp “bevissthet”.
Jeg må først forklare hva jeg mener med “uavhengig” vitenskap. Det er den vitenskapen som
utvikles av forskere utenfor “konsensus-regimet”, for å si det enkelt. Konsensus betyr at det
foreligger en enighet om grunnleggende parametere som vitenskapen bygger på, det som
definerer det vitenskapelige paradigmet. Som for eks. at virkeligheten er bygget av materielle
partikler, noe som da utelukker ikke-materielle eller paranormale fenomener.
Utenfor dette paradigmet har det skjedd mye spennende forskning, og googler man navn som
Nassim Haramein, Donald Hoffman, Ervin Laszlo, Tom Campell, for å nevne noen, dukker det opp
YouTube videoer som presenterer en ganske annerledes måte å se verden på. Her i Norge har vi
også fritenkende fysikere, filosofer og forfattere som utfordrer det materialistiske paradigmet, og
flere av dem står frem i podcasten “Paradigmepodden”, som undertegnede driver.
Dette nye synet går i korthet ut på at det er to grunnleggende elementer i universet; energi og
informasjon. Energi i form av kvantefluktasjoner i vakuum, dvs. at verdensrommet er mettet med
energipotensialer. Helt nede på Planck-nivå, den minste teoretisk målbare størrelsen, som er
1,6×10 meter opphøyet i minus 35te potens, så er energitettheten nær uendelig stor. Oversatt til
noe begripelig, så betyr dette at i et rom på størrelse med en sukkerbit finnes det nok energi til å
dekke hele jordas energibehov i mange tusen år, sier denne fysikken.
Denne energien gir opphav til materien det fysiske universet, som igjen er organisert av
informasjon. Og utveksling av informasjon foregår på kryss og tvers i et holografisk system, hvor
informasjon om alt er tilgjengelig til en hver tid over alt, som igjen indikerer at den lagres, nærmest
som skylagring i dataverdenen. I østlige og spirituelle tradisjoner kalles denne dataskyen for
Akasha-feltet, hvor alle tanker, gjerninger og hendelser helt fra universets begynnelse ligger.
Gode vitenskapelige modeller ligger nå til grunn for en forståelse hvor sorte hull – både på astro-
og kvantenivå, spiller en sentral rolle i denne informasjonsutvekslingen.
Ser man på energi og informasjon som en samlet enhet, er svaret bevissthet. Eller for å si det på
en annen måte, bevissthet uttrykker seg i det materielle universet som energi og informasjon.
Følgelig kan bevissthet defineres som et altomfattende hyperavansert intelligent og kreativt
informasjonssystem. Et system for informasjonsskaping, innsamling og utveksling, som er
selvbevisst, selvorganiserende, selvlærende, selvregulerende og selvdrevet.
Bevissthet har også likhetstrekk med AI-systemet vi er så fascinert av i dag, men som vi også er
ganske redde for, – fordi det kan bli for kraftig. Men hva om vi allerede lever i et utrolig kraftig og
hinsides avansert informasjonssystem, hvor våre kropper er som avatarer og våre sjeler er som
ikoner på bevissthetens skrivebord, slik psykologiprofessor Donald Hoffman uttrykker det i boken
“The case against reality”.
Fordi dette systemet er selvlærende, ifølge denne forståelsen, har alle individualiserte deler av
systemet egen fri vilje, noe som gir igjen opphav til uendeligheten av muligheter. Samtidig er det
kausalt, ved at alt påvirker alt hele tiden. Alle enheter er bevisste, ikke bare ned på cellenivå, men
også på atomnivå.
Og fordi dette er en pågående selvlærende prosess, er systemet ikke perfekt, men hele tiden
under utvikling. Derfor er også potensialene nærmest uendelige i en hver retning enhetene i
systemet ønsker å utvikle seg. Hvilket kanskje også ansvarliggjør hver enhet til mer bevisst
handling, – og samtidig gir tilværelsen mer mening?
Denne modellen løser mange av flokene som fysikken har slitt med lenge. For det første forener
den kvante- og astrofysikken, noe som ikke har vært mulig med tidligere fysikkmodeller. Selv
genier som Albert Einstein og Steven Hawking strevde med dette til sin død, å finne “The Theory
of Everything”, uten og få det til i sine ligninger.
For det andre blir altså bevissthet helt grunnleggende, noe som igjen forklarer alle de uforklarlige
fenomener og skapelser vi ser i naturen og i universet. Fenomener innen parapsykologien blir helt
normale fenomener. Nær-døden opplevelser kan forståes i dette utvidete perspektivet, og
fenomener som intuisjon, drømmer, tanker, ideer, kreativitet, synkroniseringer, o.l. får nye
meninger. Anomalier som ikke har vært forenelige med det materialistiske paradigmet faller på
plass.
Dessuten forteller dette at alt er del av en enhet. Og her er vi fremme ved det spirituelle.
Spirituelle tradisjoner har alltid hevdet at alt er en enhet, at vi alle er ett, og at alt påvirker alt med
alle de implikasjoner det innebærer. Denne nye fysikken kommer til samme konklusjon. Det er
kanskje ikke helt uventet, men desto mer kjærkomment. Endelig kan vi trå ut av det materialistiske
paradigmet og inn i neste fase av vår kulturelle utvikling; det holistiske paradigmet. Jeg anbefaler
forøvrig bøkene til den norske forfatter, statsviter og fritenker Dag Andersen; “Det femte trinn” og
“Virkeligheten er større”, som gir en god beskrivelse av dette.
Så det vi er vitne til er at nye grener av vitenskapen møter det spirituelle og forener de to verdener.
Det tok bare noen tusen år, men kanskje vel verdt å vente på! Men hvordan denne nye forståelsen
skal vinne frem og sakte men sikkert begynne å endre vår verden, – inkludert resten av
vitenskapen, er neste utfordring. Og det vil ta tid. Men det kan også gå fortere enn vi aner nå som
vi synes å være i en tid for store omveltninger, både med eskalerende problemer innen miljø,
energi, migrasjon, krig, osv, – og ikke minst vissheten om at vi ikke er alene i universet!
Den amerikanske kongressen er på rask vei til å erkjenne at vi lenge har vært besøkt av fartøyer
som bryter alle fysiske lover, såkalte UAP – “Unidentified Arial Phenomena”. Indisiene synes
overveldende. Frigjort film og radarobservasjoner fra jagerfly taler sitt. Såkalte wistleblowers fra
høyeste hold innen forsvar og etterretning står frem med vitneutsagn om hva som er oppbevart på
hemmelige baser i USA av utenomjordisk opphav. Dette er mildt sagt grenseprengene, selv om
ryktene og indisiene om UFO besøk har vært tilstede i flere hundre år, og spesielt etter annen
verdenskrig da vi fikk potensialet til å utslette oss selv med atomvåpen.
Alle vi som har vært opptatt av UFO-fenomenet i mange tiår bare jubler. Kanskje et gløtt inn i en
fremmed avansert teknologi og en futurisk kultur kan bidra til å løse noen av våre største
problemer? Kanskje fri energi og muligheten til å kontrollere gravitasjon er rett rundt hjørnet? Og
hva kan utenomjordisk kontakt fortelle oss om vårt opphav og universets hemmeligheter? Er tiden
moden for å bli kjent med deler av vår kosmiske familie, – som vi i bunn og grunn alltid har vært ett
med?
Uansett kan vi med en stor grad av sikkerhet slå fast at virkeligheten er større enn vår klassiske
naturvitenskap så langt har avdekket, og at fremtiden er full av spennende muligheter. Jeg har en
sterk tro på at mine barnebarn og deres etterkommere kan gå en langt bedre og mer meningsfull
verden i møte.
I visshet om at mye mer kan sies om alt dette, avslutter jeg her med det siste ultimate ubesvarte
spørsmål; Hva står bak bevisstheten?
Om forfatteren
Terje Toftenes, født 1950, er en norsk filmskaper, forfatter og podcaster med bakgrunn fra NRK og den private mediebransjen. I over 40 år har han produsert informasjonsfilmer for næringsliv og organisasjoner, om det meste av hva som rører seg i samfunnslivet. Et 25 år langt samarbeid med Det Norske Veritas brakte ham jorden rundt og dypt inn i ulike teknologier. Fra 2006 har han også drevet dokumentarfilmselskapet New Paradigm Films sammen med sin kone Ragnhild. Det har resultert i flere prisvinnende filmer om temaer som kornsirkler, UFO-fenomener, bevissthetsforskning og helse i et energetisk perspektiv. I 2019 lanserte han filmen “Fri fra kreft” og senere boken med samme navn, om sin egen reise i kreftuniverset, – fra uhelbredelig kreftdiagnose til full tilfriskning ved hjelp av komplementær medisin. Han har lenge vært opptatt av alternativ tenkning og var en av grunnleggerne av “Humanitys Team” i Norge i 2003, som en forgrening av Neal Donald Walsh sitt globale spirituelle initiativ. Nye paradigmer innen spiritualitet og vitenskap er i dag hovedtemaer i hans podcast “Paradigmepodden”.
