Vi dyrker, høster, sanker og matauker. Vi køer for andelslandbruk. Vi velger usprøytet, ureist og ubearbeidet. Blenderen er limousinen. Ser vi et paradigmeskifte, eller et blaff av en trend?
Interessen er enorm, til Øverland gård i Bærum står over 500 i kø, forteller rådgiver Alexandra Devik i Oikos Norge.
– Forbrukere og bønder er glade for å være en del av nye løsninger, erfarer hun.
Nå vil også nordmenn ha andels landbruk, matkoopera-tiver og parsellhager. Bring landet til byen!
– Om dette er en trend, eller uttrykk for en varig endring, er for tidlig å si, mener Devik.
“Før var det sært å takke nei til bestemt mat, nå viser det ansvarlighet.”
Mat og moral
Vis meg ditt bord, og jeg for- du ønsker å være, og hvem du bør være.
Før var det sært å takke nei til bestemt mat, nå viser det ansvarlighet.
– Idealet er ferskt og friskt fra bunnen av, forteller forsker Annechen Bugge ved SIFO (Statens institutt for forbruks-forskning).
I sin studie ”Mat, mål-tider og moral”, beskriver hun moralens inntog i kjøkkenet.
– Begrepet ”mat fra naturen” symboliserer ikke bare sunnhet, bærekraftighet, men matcher også ideen om en enkel, nordisk livsstil med aktivt friluftsliv.
Bugge tolker den økende inter-essen for kortreist, øko, ren lokal mat som noe mer enn sentimental lengsel til tidligere tider.
– Det er også en konsekvens av en ny type moralitet; anerkjennelse, verdsetting og beskyttelse av norsk natur og kulturarv.
Samt ivaretakelse og utvikling av bærekraftige og lønnsomme lokalsamfunn.
– Når forbrukerne vurderer matens kvalitet, teller moralske oppfatninger, sier Bugge.
“Invaderes av bærumsfruer med SUV som plukker ramsløk.”
Mat er blitt moral og hobby
Bærumsfruer i SUV
I Nationen 11. mai 2015 leser vi at utfarten for råvarer fra norsk natur kan bli problematisk for grunneierne:
– Invaderes av bærumsfruer med SUV som plukker ramsløk. Ramsløk er blitt superpopulært, sier bonde Anne Elisabeth Juul Persbråten.
Eiendommen fylles av folk som plukker Nordens hvitløk på innmark og hindrer traktoren i å komme fram midt i lamminga.
– Trenden er global, sier Hanna Halpren til Aftenposten.
Hun er daglig leder på Restaurant akademien i Stockholm.
– Økologisk og kortreist mat vil bli en selvfølge, tror hun.
– Vi kjenner oss ikke trygge. Vi vil tilbake til den gamle, gode verden, men på en moderne måte. Vi vil at bonden skal kom-me til byen. Vi vil ikke tilbake til landet, men vi vil at landet skal komme til oss, sier hun.
Motsvar til industrien
I USA snakker helsemyndighetene nå om foodtrucks som en løsning på overvektsproblemet. Vognboder med sunn, ren, rimelig og hjemmelaget mat kan bli et alternativ til fastfoodkjedenes usunne kalorier.
Professor Per Ingvar Olsen ved BI, institutt for innovasjon og økonomisk organisering, mener vi ser et motsvar til den industri-elle matproduksjonen.
– Med stor skala, store konsentrasjoner av dyr, monokulturer, kostnadspress, medisinbruk, skremmende teknologier, bruk av kjemiske plantevernmidler, biedød…
“Små volum, store områder og lite folk er krevende økonomiske vilkår for den norske bonden. Særlig han som vil drive økologisk.”
Et spisested er ikke hva det var. Her er griselåven på Gotland gjort om til “Hemma hos Ulrika.”
Startet med hippier i California
-Yngre kvinner fra middelklassen i den vestlige verden er de første til å snappe opp trenden, sier Olsen.
– Den har pågått siden 1970- tallet, fra Californias hippietid.
Olsen påpeker at små volum, store områder og lite folk er krevende økonomiske vilkår for den norske bonden. Særlig han som vil drive økologisk.
Ifølge den italienske historikeren Montanari, har oppfatningen om hva som smaker godt alltid vært knyttet til folks kunnskap og verdier.
Med andre ord: grønn smoothie er bedre i dag enn på 50-tallet fordi smaken er farget av våre idealer. I dag smaker den helse, miljø og etikk. Den er krydret med opposisjon til det industrielle matsystemet.
Ikke rart at blenderen er blitt kjøkkenets limousin.
For bare generasjoner siden ville den kortreiste smoothien blitt betraktet som de fattiges lodd – bøndene som ikke kunne rømme fra hva det lokale klimaet, biologien, teknologien eller økonomien hadde å tilby.
“Privilegiet å beskrive matlaging som hobby tilhører helst den som er fritatt fra hverdagens matlaging.”
Mat som hobby
– Hva skal vi ha til middag? Spørsmålet er blitt morsommere.
Stadig flere ser matlaging som en spennende hobby. Bare se på matpornoen på Instagram…
Mannen og mangfoldet har entret kjøkkenet. Privilegiet å beskrive matlaging som hobby tilhører helst den som er fritatt fra hverdagens matlaging.
– Men når også flere kvinner oppfatter matlaging som en «behagelig forpliktelse , kan det skyldes at vi i dag har mye større valgfrihet, uttrykker Annechen Bugge.
En av de spurte i hennes studie sier: ”For meg blir det litt sånn amputert ettermiddag hvis jeg bare skulle gå hjem fra jobben og sette noen greier i ovnene.
Når vi endelig har fri, hvorfor bruker vi da stadig mer av vår tid på å sanke og lage mat fra bunnen av?
Bugges studie peker på to forklaringer: Matlaging er vårt svar på individualisering og forventningen til den enkelte om å skape seg et meningsfullt liv.
Andre ser det som en konsekvens av at stadig færre har manuelle yrker. Å sanke, bake og lage avansert mat blir en kontrast til det profesjonelle, mentale arbeidslivet. Å produsere mat føles meningsfullt.
– Det betraktes som mer moralsk høyverdig å produsere, framfor å bare konsumere mat, sier Bugge.
Vi velger fortsatt enkelt og billig
Forskningssjef Pirjo Honkanen ved Nofima minner om at bekvemmelighet, kvalitet, smak og pris fortsatt er avgjørende for folk flest.
– Det viser representative undersøkelser. Men det er mange som forbinder økologisk og lokalmat med bedre kvalitet. Tendensene forteller at vi har god råd – pris var tidligere et av de viktigste faktorene i valg av mat, nå er man villig til å betale mer for kvalitet.
Men hva slags intensiver skal du bruke overfor bestemor fra landet for å overbevise henne om at den grønne smoothien er kjempegod? Si det…
Fakta fra SIFOundersøkelsen:
- Syv av ti forbrukere sier de vil begrense inntaket av ferdigmat.
- Økende andel kjøper økologiske matprodukter: Kvinner kjøper langt oftere økologisk enn menn.
- Urbane, velutdannede kvinner fra middelklassen viser mest interesse for helse og nye mattrender.
