-Trygt å drikke inntil fire liter brus hver dag hele livet som er aspartam-søtet, sa forsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet til TV2.
Fire liter brus med aspartam, hver dag, hele livet. Ikke å anbefale, men helt trygd, sier rådgivende myndighet Folkehelseinstituttet.
– Mens grensen for brus søtet med stevia og sukralose er tre liter daglig, sa Trine Husøy til Matkontrollen, TV2 i vinter.
Lege Berit Nordstrand reagerer:
-Dette er neppe råd som leder til bedre helse i befolkningen.
-Vi bør drikke vann som tørstedrikk. Nå som vi vet hvor betydningsfull en sunn tarmflora er for god helse, bekymrer det meg at kunstig søtt i studier kobles til forstyrret tarmflora, svekket insulinfølsomhet og metabolsk syndrom.
-Det bør også forskes mer på coctaileffekten av ulike kunstige stoffer vi får i oss, slik som tilsetningsstoffer, sprøytemiddelrester, kunstig søtt, medisiner med mer.
-Overfor barn og unge mener jeg vi bør utvise stor forsiktighet og anvende føre-var-prinsippet.
Manglende forståelse hos FHI
-Folkehelseinstituttet forsømmer sin oppgave, sier Dag Viljen Poleszynski, dr.philos. og redaktør av Helsemagasinet vitenskap og fornuft, som i fjor skrev om temaet.
-Folkehelseinstituttets uttalelse vitner om manglende forståelse for hvordan inntak av søte drikker påvirker menneskets fysiologi.
-Jo mer søtt man inntar, desto mer får man lyst på søtt.
-Flere studier indikerer at en del mennesker som inntar syntetiske søtstoffer i mat og/eller drikke, får enda mer lyst på søtt og at de heller IKKE går ned i vekt. (Lenker til studiene nedenfor.)
-Årsaken er at kroppen ikke så lett lar seg «lure» til å tro at den inntar energirik sukker når den ikke får i seg energi. Noen får blodsukkerstigning og fall som følge av inntak av syntetiske søtstoffer, og dette påvirker igjen kroppens hormonbalanse.
FHI forsømmer sin oppgave ved å bagatellisere
Poleszynski
-Det er faglig uenighet om mulige helsefarer forbundet med både aspartam og sukralose (Splenda). Derimot finnes ingen studier som viser negative konsekvenser av å innta naturlig stevia.
-FHI burde ikke slå sammen debatten om disse tre stoffene, som biokjemisk er helt ulike og følgelig ikke har samme fysiologiske virkninger i kroppen.
-Den beste strategien for å bedre folkehelsa når det gjelder væskeinntak, er å anbefale rent vann uten søtsmak, gjerne med saften av presset sitron.
-FHI forsømmer sin oppgave ved å bagatellisere følgende ved inntak av store mengder syntetisk søtet brus eller saft, sier Poleszynski.
Neppe aspartam rottene døde av
Kritikerne til aspartam viser gjerne til en rottestudie der disse fikk kreft og døde etter å ha blitt utsatt for store mengder aspartam.
Eline Birkeland, klinisk ernæringsfysiolog ved Aker universitets-sykehus, sier til TV2 at hun mistror studien:
-Det var neppe aspartam som ga rottene kreft, jeg tviler på resultatet av undersøkelsen.
Kunstig søtning påvirker insulin
Men forsøk på mus og mennesker har vist at kunstige søtstoffer som sakkarin og aspartam kan endre tarmfloraen. Disse ga glukoseintoleranse, viser en amerikansk studie publisert i tidsskriftet Nature.
– Glukoseintoleranse betyr at kroppen må produsere mer insulin for å redusere glukosenivået, altså blodsukkeret. Kroppen er nøye på å regulere blodsukkeret, så litt forenklet sagt vil økt lagring av sukker som fett være en av flere metoder som kroppen bruker.
-Dette er en av mekanismene som gir overvekt ved glukoseintoleranse, forklarer forsker Merete Eggesbø til forskning.no
Søtstoff
- Stevia, sorbitol, sakkarin, aspartam, acesulfam, syklamat…
Stadig flere produkter søtes kunstig for å møte befolkningens ønske om ”sunn” mat. - I Norge selges over 100 millioner liter Pepsi Max årlig
- Aspartam er mest brukt og mest fryktet. Det er 200 ganger søtere enn sukker
- Aspartam er blant de ingredienser det er forsket mest på de siste 30 år
- I 2013 konkluderte europeiske ernæringsmyndigheter at aspartam er helt trygt
- Rapport fra European Food Safety Authority av 2013 som konkluderer om aspartam
- Les mer om studien som knytter dårlig tarmhelse til kunstig søtning.
- Se hvor lett du kan lage alternativer til kunstig søtet brus.
Referanser:
Suez, Jotham, et al. “Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota.” Nature 514.7521 (2014): 181-186.
Forbes publiserte utdrag fra referansen ovenfor.
Abbott A. Sugar substitutes linked to obesity. Nature 2014.
Vrieze A, van NE, Holleman F mfl. Transfer of intestinal microbiota from lean donors increases insulin sensitivity in individuals with metabolic syndrome. Gastroenterology
Leste du om lærer Siw som kastet hvitt mel og sukker fra skolekjøkkenet?
Blir du provosert av Foseid når han snakker om kreft og ansvar?
Trenger du sunne frokost-tips?