Forskning, Kosthold, Siste

Del dette innlegget på:

«Ikke gi statiner til noen du er glad i.»

Av Julia Schreiner Benito

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

I mange vestlige land er statiner det mest brukte legemiddel. Salget øker, til tross for at flere enn 900 studier dokumenterer alvorlige bivirkninger og ingen effekt.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Niels Christian Geelmuydens siste bok «Pillebefinnende» tar for seg medisinene vi spiser og industrien bak. – Mitt livs viktigste journalistiske gravearbeid, sier han.

Aftenpostens anmelder: «Geelmuydens eleganse, underfundigheter og tilløp til humor er til god hjelp i lesningen, og likevel er det få bøker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 år som jeg mener bør leses med større alvor.»

Dagbladet: «Av samtlige bøker jeg har lest i år, er Niels Christian Geelmuydens «Pillebefinnende» den som har sjokkert meg mest. Det som kommer fram er så oppsiktsvekkende at det ikke er til å fatte: Utstrakt forskningsmanipulering, resultater som ikke offentliggjøres, bivirkninger som hemmeligholdes, korrupte diagnosesystemer.»

Her er et utdrag av kapittelet om kolesterol

Henry W. Gadsden var toppleder i legemiddelselskapet Merck fra 1965 til 1975.
Gadsden uttrykte i sin lederperiode bekymring for at selskapets produkter skulle begrense seg til sykdommer som lar seg helbrede.
Ideelt sett mente Gadsden at man burde utvikle legemidler som kan selges til alle.
Drømmen måtte være å overbevise millioner av tilsynelatende friske mennesker om at de behøver et daglig legemiddel til å forebygge alvorlige sykdommer.
Mange vil mene at drømmen er gått i oppfyllelse, og at juvelen i kronen er kolesterolsenkende statiner.
Både omsetningen og fortjenesten til Merck ble firedoblet i Gadsdens periode som leder av selskapet.

Mer bivirkning enn virkning av statiner?

Det antas at to av tre voksne nordmenn har forhøyet kolesterol. Mer enn en halv million nordmenn, tilsvarende ti prosent av befolkningen, bruker av den grunn statiner.
Dette er en gruppe legemidler som reduserer kroppens produksjon av det såkalt «farlige» kolesterolet LDL, samtidig som produksjonen av det gode kolesterolet HDL øker. Den totale mengden kolesterol skal avta.
Virkemåten er at statinene blokkerer et enzym i leveren som produserer kolesterol. Statiner reduserer nivåene av LDL med opptil 50 prosent.
Uenigheten handler om hvorvidt dette sikrer den beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer som statiner utgir seg for å gjøre.
Uenighet er det i høy grad også om ulempene i form av ulike bivirkninger for de fleste overgår fordelene.

Forbruket i Norge økte med 47 prosent fra 2004 til 2010. 40 prosent av alle nordmenn over 65 år bruker nå kolesterolsenkende medisin.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»8422″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»8424″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Forbruket økt med 47 prosent på seks år

Det norske folk brukte i henhold til Reseptregisteret statiner til en verdi av 450 millioner kroner i 2013.
Forbruket i Norge økte med 47 prosent fra 2004 til 2010.
40 prosent av alle nordmenn over 65 år bruker nå kolesterolsenkende medisin.
I den vestlige verden er statiner blant de mest brukte legemidlene.
Anslag tilsier at 100 millioner mennesker får resept på slike midler hvert år.
I boken Overdiagnosed: Making People Sick in the Pursuit of Health fra 2011 blir det anslått at 80 prosent av alle som får kolesterolsenkende legemidler i utgangspunktet har et tilnærmet normalt kolesterolnivå.

Bivirkninger er skjult informasjon

I februar 2008 valgte det britiske kontrollorganet Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA) å sende oppdatert sikkerhetsinformasjon til den britiske legemiddelsektoren.
I nyhetsbrevet Drug Safety Update, som leses av svært få mennesker og neppe av noen pasienter, kunne man lese følgende:
«Pasienter bør gjøres oppmerksomme på at behandling med enhver form for statiner noen ganger kan føre til depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og seksuell funksjonsforstyrrelse.»
21 måneder skulle passere før produktinformasjonen ble endret.
Årsaken antas å være at MHRA finansieres av legemiddelindustrien, og at et av selskapene var uenig i den foreslåtte ordlyden.
Fire millioner britiske statinbrukere ble av den grunn ikke informert om de aktuelle bivirkningene før i november 2009.

Legene har den fordelen at solen skinner over deres helbredelser, mens deres feiltrinn skjules av tre favner jord.
Sokrates

Mest lønnsomme medisin

Legemiddelindustrien fremstiller gjerne statiner som et vidundermiddel og antyder ikke sjelden at slike medisiner har reddet tusener av menneskeliv.
Ikke fullt så ofte blir det påpekt at statiner i særklasse er det mest lønnsomme legemiddel som noen gang er blitt lansert.
I mange vestlige land er statiner det mest brukte legemiddel målt i døgndoser.
Og mer statiner skal det bli.
I 2014 ble det kjent at The National Institute for Health and Care Exellence (NICE) i Storbritannia vil halvere indikasjonskravet for å utskrive statiner.
Det vil i praksis bety at de fleste menn over 50 år og majoriteten av kvinner over 60 anbefales å innta statiner hver dag.
Anbefalingen vil altså nesten doble industriens salg av statiner.

I henhold til studien må man behandle 140 personer i den lave risikogruppen med statiner gjennom fem år for å forebygge ett enkelt tilfelle av infarkt eller slag.

[/vc_column_text][vc_single_image image=»8421″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Lederen av ekspertpanelet konstaterer at man har fått en epidemi av desinformerte leger og pasienter.

Massemedisinering

Professor i offentlig helse Shah Ebrahim ved London School of Hygiene and Tropical Medicine var blant dem som avviste forslaget om massemedisinering av friske mennesker med lav risiko for hjerte- og karsykdommer.
«Mye av dette handler om maten vi spiser og avspeiler mangelfull kontroll med matindustrien», fastslo Ebrahim.
Professor Rory Collins ved University of Oxford har forsvart forslaget ved å påpeke at statiner er effektive og praktisk talt uten bivirkninger.
British Medical Journal (BMJ) publiserte i oktober 2013 en studie som konkluderte at statiner verken gir redusert dødelighet eller nedsatt risiko for alvorlig sykdom hvis legemidlene gis til personer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer.
I henhold til studien må man behandle 140 personer i den lave risikogruppen med statiner gjennom fem år for å forebygge ett enkelt tilfelle av infarkt eller slag.

For atorvastatin og fluvastatin ble dokumentasjonen ansett som mangelfull.

Stridstema

Dokumentasjonen rundt effekten av ulike statiner har lenge vært et stridstema, også i Norge.
I 2002 kunne man lese i Tidsskrift for Den norske legeforening at pravastatin, lovastatin og simvastatin er de tre statinene som «best er vist å ha effekt på sykdom og/eller død fra kliniske kontrollerte studier».
For atorvastatin og fluvastatin ble dokumentasjonen ansett som mangelfull. Ettersom atorvastatin lenge har vært det dominerende virkestoffet i Norge så vel som i resten av verden, må dette sies å ha interesse.
Året før kunne samme tidsskrift fastslå at atorvastatin er blant de stoffene som gir størst risiko for uheldige effekter kombinert med andre legemidler

Uvirksom?

Fra flere hold blir det reist tvil rundt hensiktsmessigheten av å bruke statiner. Skeptikere viser blant annet til at åtte millioner mennesker i England bruker statiner regelmessig.
Antall brukere har økt med tre millioner på ti år. Desto mer interessant er det at forekomsten av og dødeligheten forbundet med hjerte- og karsykdommer ikke er blitt redusert mer enn nedgangen i forbruket av tobakk og transfett skulle tilsi.

Medisiner på resept gjør ofte mer skade enn gavn, særlig når det gjelder eldre mennesker.

Dronningens lege advarte

Den engelske dronningens livlege gjennom 21 år, Sir Richard Thompson, valgte i februar 2016 å advare mennesker mot å bruke statiner.
Samtidig advarte han mot den makten legemiddelselskapene har tilegnet seg når det gjelder hvilke medisiner som utskrives.
Sammen med fem andre anerkjente leger stilte Thompson seg i spissen for en kampanje som etterlyste umiddelbare tiltak mot at tusentallige pasienter tilføres virkningsløs og iblant skadelig medisin.
Thompson mener tiden er inne for offentlig granskning av hvordan legemidler blir testet og godkjent.
Særlig engstelig er han for hvordan effektiviteten til legemidler brukt av eldre blir bedømt.
Lederen av ekspertpanelet, kardiologen Aseem Malhotra, konstaterer at man har fått en epidemi av desinformerte leger og pasienter.
Overmedisinering og tilhørende bivirkninger fører ifølge Malhotra til talløse dødsfall.
Spesielt kritisk er han til den dramatiske økningen i forbruket av statiner. Ekspertpanelet opplever det som rystende at forskningsdataene knyttet til en så utbredt legemiddelgruppe aldri er blitt publisert i sin helhet.
«Medisiner på resept gjør ofte mer skade enn gavn, særlig når det gjelder eldre mennesker», sier Malhotra.

Professor Tim Noakes ved University of Cape Town har karakterisert statiner som det mest ineffektive legemiddelet i menneskenes historie.

Dropp statiner til dem du er glad i

Den virkelige skandalen er ifølge kardiologen Peter Wilmshurst at regulerende myndigheter ikke klarer å forhindre skadelig adferd fra legemiddelindustrien, kombinert med at leger, institusjoner og tidsskrifter av økonomiske årsaker velger å betjene industrien fremfor pasientene.
Professor Tim Noakes ved University of Cape Town har karakterisert statiner som det mest ineffektive legemiddelet i menneskenes historie.
Han opplever det som dypt urovekkende at leger over hele verden fortsatt skriver ut statiner når det nå er dokumentert alvorlige bivirkninger i mer enn 900 studier.
Noakes går så langt som til å fraråde at man skriver ut statiner til noen man er glad i.

I Storbritannia var det i 2015 innkommet nærmere 20 000 rapporter om bivirkninger og helseskader, samt 227 dødsfall.

Muskelsmerter og -svinn

Produsentene har i mange år fremstilt statiner som tilnærmet fri for bivirkninger.
Myndigheter, leger og pasienter har stolt på forsikringene.
Desto mer overraskende er det at mange alvorlige bivirkninger og dødsfall innrapporteres.
I Storbritannia var det i 2015 innkommet nærmere 20 000 rapporter om bivirkninger og helseskader, samt 227 dødsfall.
Blant helseskadene som oftest rapporteres finner man muskelsmerter, muskelsvinn, diabetes, hukommelsestap, blodforstyrrelser, pustebesvær og mageproblemer. Mest utbredt er skader og svekkelse av muskelsystemet.

Det anslås at minst 50 000 norske brukere pådrar seg ulike former for muskelplager. Avhengig av dosering antas det at opptil hver fjerde bruker opplever muskelplager. Det vil i så fall si mer enn 125 000 nordmenn.

Bivirkninger i Norge

Også i Norge har erfaring lenge tilsagt at en del statinbrukere får alvorlige bivirkninger, flere med dødelig utgang.
Mellom 10 og 20 prosent av brukerne anslås å få ubehagelige smerter i form av ømhet og stølhet i musklene, iblant også influensalignende symptomer.
Opptil 100 000 nordmenn får altså slike plager. Det rapporteres også om depresjon, tretthet, søvnforstyrrelser og seksuell dysfunksjon.
Lenge er det blitt ansett som et mysterium at mange statinbrukere får alvorlige muskelbivirkninger.
Sommeren 2014 tok den norske forskeren og farmasøyten Robert Smith doktorgrad på problemstillingen.
Etter å ha dyrket frem muskelceller i prøveglass på basis av biopsier fra mennesker var et av funnene at statiner av den undersøkte typen har effekt på enzymet legumain, som kan ha avgjørende betydning for celledød og -overlevelse.
Smith tror at funnet kan kaste lys over hvorfor enkelte rammes av akutt muskelcelledød og forhåpentlig bidra til at det utvikles bedre medisiner.
Funnene regnes som svært interessante fordi det er anvendt humane skjelettmuskler.
Ingen kommersielle aktører medvirket i finansiering av studien.
Det anslås at minst 50 000 norske brukere pådrar seg ulike former for muskelplager.
Avhengig av dosering antas det at opptil hver fjerde bruker opplever muskelplager.
Det vil i så fall si mer enn 125 000 nordmenn.
Studier har vist at det kan ta både måneder og år før bivirkningene forsvinner etter at man slutter med statiner.

Hver tiende norske bruker av kolesteroldempende legemidler får smertefulle og influensalignende bivirkninger i musklene.

Influensasymptomer

Farmasøyt og seniorrådgiver Kirsten Myhr mener at mange norske leger overser risikoen for bivirkninger.
Myhr etterlyser større varsomhet og bedre oppfølging.
«Mange leger er ikke oppmerksomme på de sjeldne bivirkningene – de leser jo ikke preparatomtalene hver gang de forskriver statiner», uttalte hun til Dagens Medisin i 2011.
Professor Anders Åsberg ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo konstaterer at hver tiende norske bruker av kolesteroldempende legemidler får smertefulle og influensalignende bivirkninger i musklene.
«Vi ser en tendens til at mange eldre som ikke har hatt hjertesykdom får kolesterolmedisiner med såkalte statiner, uten at de har noen nytte av dem», uttalte Steinar Madsen i 2012.

I 2015 ble det presentert en finsk studie som konkluderte at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 med 46 prosent.

Diabetes

I flere studier er det konstatert at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2.
I en studie ble det konkludert at risikoen øker med ni prosent. I en annen studie har man påvist at risikoen øker med 12 prosent, og ytterligere ved bruk av høye doser.
Årsaken antas å være at statiner reduserer kroppens utskillelse av og følsomhet for insulin.
I 2015 ble det presentert en finsk studie som konkluderte at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 med 46 prosent.
Forskerne hadde da justert for andre forklarende faktorer.
Studien vakte internasjonal interesse fordi man sto overfor mer enn en dobling av de hittil mest dramatiske funnene.

Mansi frykter at statiner kan påføre mer skade enn vinning blant pasienter med lav risiko for hjertesykdommer.

Mer enn dobbel risiko for diabetes

Kort tid etter den finske studien ble det presentert en amerikansk studie hvor man hadde fulgt 3982 brukere av statiner og 21 988 ikke-brukere gjennom ti år.
Konklusjonen var at statinbrukere har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle diabetes 2 som ikke-brukere.
Dessverre har de i henhold til studien også 250 prosent høyere risiko for å pådra seg diabetes med komplikasjoner, så som skader på syn, nerver og nyrefunksjon.
Man registrerte også at statiner gir markant økning i risikoen for vektoppgang.
Den ansvarlige for studien, professor Ishak Mansi, karakteriserte funnene som alarmerende.
Det er, som Mansi påpekte, første gang sammenhengen mellom statiner og komplikasjoner ved diabetes blir påvist. Mansi frykter at statiner kan påføre mer skade enn vinning blant pasienter med lav risiko for hjertesykdommer.

Løsningen er å spise det samme som folk gjør i landene rundt Middelhavet.

Middelhavskost bedre effekt

Vil man redusere nivåene av antatt helseskadelige kolesteroler i kroppen, finnes det en metode som verken omfatter statiner eller rødgjæret ris.
Løsningen er å spise det samme som folk gjør i landene rundt Middelhavet.
En stor studie konkluderte i august 2016 at middelhavsdiett forebygger hjerte- og karsykdommer mer effektivt enn noen statinbehandling.
Et kosthold bestående av frukt, grønnsaker, fisk, nøtter, helkorn og olivenolje bedrer i henhold til studien overlevelsen blant hjertepasienter med 37 prosent.
Studien fulgte 1200 italienere med hjerteproblemer gjennom syv år.
Den tilsvarende forbedring i overlevelse blant statinbrukere er anslått til 18 prosent, basert på gjennomsnittet av 92 forsøk med til sammen 200 000 pasienter.
Effekten av middelhavsdiett fremtrer dermed som dobbelt så gunstig.
Forskerne bak studien vurderer funnet som såpass oppsiktsvekkende at de oppfordrer myndighetene i ulike land til å dele ut frukt og grønnsaker gratis, eller i det minste subsidiere hjertevennlig mat som ledd i en storstilt kostholdsendring.[/vc_column_text][vc_single_image image=»9210″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]

Så hva skal man gjøre?

Har du arvelig høyt kolesterol eller er i en annen høyrisikogruppe, er det stor grad av enighet om at kolesterolsenkende midler er gunstig.
Det er godt dokumentert at en sunn livsstil kan redusere risikoen for både hjerteinfarkt og hjerneslag.
Noen studier anslår at 80 prosent av alle hjerte- og karsykdommer kan forhindres ved å justere kosthold og livsstil.
Diskuter med legen din om det kan være aktuelt å få hjelp med omlegging av livsstil før du starter med statiner.

Mer fra Caluna

Lege og spesialist Tor Ole Kjellevand: Det store bedraget om kolesterol
Professor Drevon svarer: – Kjellevand representerer et spesielt syn.
Geelmuyden tar ni livsnødvendige piller hver dag og ville forstå mer:
– Jeg er opprørt av legemiddelbransjen.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]