Helsehistorier av folk - til folk
Autoimmune sykdommer

Gode bakterier forebygger lekk tarm

Ny forskning viser hvordan mikrobene kan beskytte oss mot infeksjoner og hindre immunforsvaret i å angripe eget vev.

Anders Nicolai Krokfoss

Av Anders Nicolai Krokfoss, daglig leder ved Funksjonellmedisinsk Institutt.

Ny forskning avslører en cellemekanisme hvor gode bakterier kan bidra til at tarmen holder seg frisk.
Studien, publisert i tidsskriftet Immunity, viser at gode bakterier samhandler med både epitelcellene og beskytter tarmene mot uønsket betennelse.
Epitelcellene dekker tarmene og cellene i immunsystemet for å balansere immunresponsen.
Studien antyder at manipulering av mikrobiota for å begrense intestinale (tarm) immunresponser kan virke terapeutisk. Blant annet for tilstander som inflammatorisk tarmsykdom.

«En betydelig mengde studier indikerer at mikrobiota former immunsystemet, og hjelper det med å gjøre jobben sin»

Det sier forsker Dr. Gretchen Diehl, assisterende professor i molekylær virologi og mikrobiologi og direktør for Inflammasjons-senteret.
Hun er også medlem av Dan L Duncan Comprehensive Cancer Center ved Baylor College of Medicine.

Epitelceller

Epitelcellene er et cellelag, 0,03 cm tynt, som dekker hele tarmen vår.
Det kalles gjerne tarmbarrieren og tarm-slimhinnen. En barriere for å hindre ufordøyde matartikler og mikrober fra å trenge inn i det underliggende vevet.
Samt  en viktig del av immunforsvaret.
Hvis ufordøyde matmolekyler, andre partikler og mikrober av ulike årsaker kan trenge gjennom dette celle-laget, oppstår såkalt «lekk-tarm».

Dr. Diehl: – Sykdomsfremkallende mikrober gir sterk inflammatorisk immunrespons for å eliminere mikrober. Men en inflammatorisk immunrespons, spesielt i tarmene, kan også skade det friske vevet. 

Kampen mot inntrengerne

For effektiv immunrespons sender en type immunceller ordre til andre immunceller, kalt T-celler. Målet er å starte en passende inflammatorisk respons for å bekjempe mikrobielle inntrengere.
Immuncellene styrer også anti-inflammatoriske T-celler for å begrense inflammatoriske immunreaksjoner. For eksempel mot maten vår.
Mikrobiota hjelper til med å dempe den inflammatoriske responsen ved å instruere immunceller til å sende ut cytokinet IL-10, et viktig antiinflammatorisk molekyl.

Diehl: – Resultatet er en balansert tilstand som fortsatt kan bekjempe en infeksjon som Salmonella. Men det er regulert for å hindre skade på det sunne tarmvevet, sier Diehl.
– Vi ønsket å forstå hvordan mikrobiota kunne forårsake slike reaksjoner.

Mikrobiota-epitelforbindelsen

Forskerne gjorde forsøk ved å se på dyretarmer hvor de hadde fjernet mikrobiotaen og hvor de senere tilførte mikrobene.

Diehl: – Det er noe kontraintuituvt fordi mikrober som kan feste seg til tarmepitelet betraktes som patogener som kan forårsake sykdom.
Men vi fant ut at tilførsel av bakterier til epitelet ikke forårsaket sykdom. Tvert imot var det nødvendig for å fremme balansert regulering av T-celle- responsene og bidro til å beskytte tarmene. 

Forskerne indikerer at mikrober potensielt kan fremme et velbalansert tarmmiljø og dempe inflammasjoner.
– Sunn mikrobiota er nødvendig for et balansert immunforsvar. Ikke bare som beskyttelse mot smitte – men også for å begrense potensielle vevskader når immunforsvaret forsøker å eliminere patogener, sier Diehl.

Les artikkelen i Immunity her.

Doktor og forsker Gretchen Diehl.

Den verdenskjente forskeren Alessio Fasano presenterte ny kunnskap under vårens konferanse i USA

  • Epitelcellene som dekker innsiden av hele tarmen har reseptorer som gjenkjenner venner eller fiender.
  • Antistoffet IGA blir sendt ut i lumen (der maten er) for å ta kampen mot fiender der og ikke i vevet.
  • Fasano sier at den klart viktigste bakenforliggende årsak til kroniske sykdommer er maten vi spiser.
  • Videre at vi i den vestlige verden bare blir sykere og sykere til tross for at vi lever lengre.
  • Han mener at utviklingen er i ferd med å snu, og at vi for første gang på svært mange år vil få kortere levetid.