Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

Gerd Kjos: – Forskning på kvinners helse gir ikke prestisje.

Gerd Kjos (68) vokste opp i Hallingdalen på lungemos og gode gener. Nå kjemper hun for mer penger til forskning på kvinners helse.
Og for bedre mat hos Norwegian.

Forskning:
Ennå har hun ikke 1,6 millioner medlemmer. Men som leder av 1,6 millionerklubben har hun potensiale.
Tallet viser til norske kvinner over 25 år. Kvinner som ikke prioriteres når forskningsmidler og prestisje deles ut.
– Jeg ble fort hekta på dette arbeidet. Det er så mange flotte kvinner med, faglig dyktige, og med stort engasjement.
– Et helt annet miljø enn det jeg hadde vært i gjennom 32 år som flyvertinne i SAS. Det er to verdener.

– Få bryr seg med å forske på kvinnelidelser som du ikke dør av.

Kvinner for kvinner

Det frivillige arbeidet startet for åtte år siden, en søsterorganisasjon fra den svenske 1,6miljonerklubben.
Her på kjøkkenet hennes i Oslo samlet de damene: Doktorer, professorer og forskere. Ambassadører som Wenche Myhre, Mari Maurstad, Berit Nordstrand og Birgit Skarstein.
Formålet er å opplyse om kvinners helse, og sørge for mer penger til forskning på kvinnehelse.
Kvinner rammes oftere og hardere av de fleste autoimmune sykdommer enn menn.
– Det er langt igjen. Få bryr seg med å forske på kvinnelidelser som du ikke dør av. Det gir ikke status, sier Gerd mens hun finner fram tekoppene.
– Dessuten er det dyrere og vanskeligere å forske på kvinner, på grunn av vår ujevne syklus.

Sparsommelige

– Jeg er stolt av at vi har begynt å gi penger til forskning. Vi har klart å spare, vi er nøkterne.
Samt uavhengige, og uten kontor. Alt for å spare penger.
– Foredragsholderne stiller gratis. Også låner vi Norwegians lokaler på Fornebu.
Gerd er gift med Bjørn Kjos.

Skiglad

Hun er den som sjekker skiføre når andre sjekker bunaden til den syttende.
– Snø nok på hytta på Bøgaset, tro? Nattetemperatur? Hvor kan jeg fortsatt dra på skitur?
– Å jogge litt i Frognerparken er ikke det samme.
Nå kikker hun på spurven utenfor kjøkkenvinduet, sukker litt, og sier:
– Jeg må vel vente til neste år nå.
Helsefremmende var den neppe, årets siste skitur. For snøføyka stjal løypa, omveien ble for drøy, og føret ble håpløst på turen fra Finse til Ustaoset. Den tok over ni timer. Men motet holdt de, Gerd og søskenbarnet fra Gol.
– Du vet. Når en er i bevegelse så merker en ikke smerter og stivhet i ledd og muskler…
Gerd lytter ikke gjerne til vondten i hofter og knær. Tar heller en sjauetur i skogen.
– Ja, jeg overdriver nok litt.
Når det er noe med helsa, går Gerd gjerne til ”alternative” terapeuter.
– Homeopati og akupunktur har hatt god virkning på meg i 20 år.

Gerd Kjos vil helst på ski. Helst langt.
Gerd mener maten hos Norwegian kan bli... MYE bedre!

– Da dryppet bestemor litt jod i vannglasset. Joden stod alltid i kjøkkenskapet. Den og globoid, det var alt.

Jod i drikkevannet

I Rukkedalen der hun vokste opp var helse en annen dans. Ta Gerds bestemor, for eksempel. Hva gjorde hun når kroppen murret?
– Dryppet litt jod i vannglasset. Joden stod alltid i kjøkkenskapet. Den og globoid, det var alt.
Bestemor ble nesten 100 år
Den lange sommeren på sætra var som skåret av et lyst eventyr.
Gerd er knapt større enn en bøtte når hun hjelper til med å bære vann og ved. Omgitt av storfamilie, frisk luft og dyr.
Da hun er 14 år åpner foreldrene kafe og butikk for turistene. Wienerbrødene går unna som bare wienerbrød kan. Helst når fagre Gerd står ved disken.

– Det var alltid jobb. Men aldri stress.

Ferie var nedfallsfrukt

– Vi visste ikke hva ferie var.
– Forresten. Én dag på høsten var det familieutflukt til Lærdal for å plukke nedfallsfrukt.
Når slåttefolket kommer til gårds og moren er på setra, må Gerd hjelpe til. Hun står på krakk for å nå opp til oppvasken.
– Det var alltid jobb. Men aldri stress.
I gårdskjøkkenet vanker kraft kokt på knoka, store kjeler innmat putrer gjennom døgnet.
– Lungemos var delikatesse.
– Jeg fortsatte med lever og lungemos en gang i uken da barna var små, men jeg jukset. Blandet lungemos med litt kjøttdeig.

For dårlig i engelsk til Braathen

Byfolk kalte de dem, de fra Oslo. En av dem hadde en idé:
– Hvorfor begynner ikke du som flyvertinne?
– Jeg kom heldigvis ikke inn i Braathen, var ikke god nok i engelsk. SAS var jo mer stas.
– Så jeg dro til USA som au pair, begynte i SAS 23 år gammel, og ble der.
Gerds begrep om sunnhet er ikke hva det var.
– Sukker, for eksempel. Vi forstod ikke hvor ille det er.
Når hun baker vafler til barnebarna er de ”så grove at de nesten ikke holder sammen.”

– På innlands er jo maten helt krise, jeg pleier å ta med egen.

Uvel av maten hos Norwegian

– Kan du ikke fikse maten hos Norwegian?
Hun ler.
– Ikke sant! Tror du ikke jeg har prøvd? På innlands er jo maten helt krise, jeg pleier å ta med egen. Men her en dag hadde jeg glemt det, og måtte ha noe ombord fra Bodø. Endte med lefse og et knekkebrød som papp. Jeg var flau og følte ubehag resten av kvelden…
– Jeg har gitt opp litt. Det handler om effektivisering, priser og holdbarhet.
– Jeg drømmer om å få inn slike som disse, sier Gerd og henter en grønn shot fra kjøleskapet.
Vi drikker te av ingefær og lakris.
28. mai. blir det Helsedag på Tryvann.
– 1,6 millionerklubben deler ut pris for god formidling til NRK`s programleder Helene Sandvik. Paralympisk skidronning Birgit Skarstein holder foredrag.
– Jeg er stolt av å jobbe med dette. Og resultater kommer!
Nå som snøen har smeltet har jo Gerd mer tid.

Mer fra Caluna

Ja, vi lever lenger. På stadig flere medisiner. Alderdom er et dårlig mål på helse.

Magefett som sitter? Svaret kan ligge i melkeprodukter.

Følg doktor Siris stoffskifteskole.