Bekymrer du deg for kolesterolet eller hjerte- og karhelsen din?

Hvis du ønsker god hjertehelse bør du før jo heller slutte å bekymre deg for fett og kolesterol, og heller se på risikofaktorer og kosthold som er i tråd med oppdatert kunnskap.

I vår artikkel Fremstående britisk hjertespesialist advarer mot medikamentell senkning av kolesterolet, advarer kardeolg og professor i evidensbasert medisin, dr. Malhotra, mot en politikk som bare lettmat- og medisindustrien har glede av:

Fettredusert kost og kolesterolsenkende medisin for å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom.

Kritikken er ikke ny. dr. Udo Erasmus, som ble internasjonalt kjent for bestselgeren Fats that heals, fats that kills (1993), sa det samme for 30 år siden (s 217 i boken):

–  I 30 år har leger brukt målinger av blodets kolesterolnivå til å forutsi risikoen for hjertesykdom. Disse målingene har vist seg å være bedre som pengemaskiner enn som sykdomsforutsigelser. La oss se nærmere på dem, før vi betrakter nyere og mer lovende metoder, sa han den gang.

I dag, snart 30 år etter, underbygger forskningen ytterligere dr. Erasmus uttalelser og råd. I tillegg vet vi enda mer om risikofaktorer og hvordan vi best kan forebygge god hjertehelse.

Se ikke på kolesterol, men graden av åreforkalkning

Dr. Kjellevand har jobbet som hjertespesialist på Rikshospitalet, og erklærte seg tidlig som kolesterolskeptiker. Han har snakket med mange pasienter med lavt kolesterolnivå som har fått hjerteinfarkt, og undret seg tidlig i sin karriere over hvorfor så mange med høyt kolesterol levde til de ble 100 år.

I intervju med Caluna (2018) sier han:

– For å avdekke risiko, må du se på noe annet enn kolesterol. Som ikke er rutine hos fastlegen: Høyt nivå av plakk (åreforkalkning) gir økt risiko for hjertesykdom.

En case-historie fra en som målte sitt plakk

Ultralydundersøkelse av halspulsåren gir et godt bilde av hvor innsnevret den har blitt. Birthe Storaker (54) skriver i Helsemagasinet (2018) om sin erfaring med å ta en slik undersøkelse:

– Jeg har i en del år levd godt med et totalkolesterolnivå på omkring 9 mmol/L, omtrent like høyt som mine foreldre og søsken, innleder hun. 

Hennes fastlege anbefalte kolesterolsenkende medisin, selv om alle risikofaktorer, unntatt kolesterol, var normale: overvekt, alder, røyking, høyt blodtrykk, høyt crp (en indikasjon på betennelse), hjertesykdom i nær slekt og avvikende hjerterytme. Hennes elektrokardiogram (EKG) viste også normal hjerterytme.

– Jeg var skeptisk til å starte med medikamenter (statiner) som skulle brukes livet ut for å oppnå noe jeg ikke kunne se nytten av, skriver hun.

Men hun var nysgjerrig på å se på hvordan det sto til med plakk i blodårene.

Ultralydundersøkelsen

Helseforsikringen til Birthe dekket ultralydundersøkelse på privat klinikk, og ble gjennomført fordi det tok noe tid før sykehuset hadde ledig time.

– Legen tok en ultralydundersøkelse av begge halspulsårene, hjertet, en ny EKG i hvile og med belastning på ergometersykkel, skriver hun. – Etter en times grundig sjekk kunne hun bare se antydning til litt plakk i halspulsårene.

Men legen var av den gamle skolen og mente Birthe burde bytte ut smøret med margarin og begynne med statiner å for å redusere kolesterolet. For å få en second opinion takket derfor Birthe også ja til ultralydundersøkelse på sykehuset, da time ble ledig:

– Jo, hun så ørlite plakk, men denne legen ville ikke anbefale meg å starte på kolesterolsenkende medikamenter… Hun så ingen fordeler av å starte på et livslangt medikamentbruk på grunnlag av det hun fant, siden jeg ikke hadde noen andre ”risikofaktorer”, skriver Birthe.

Brannmannen som fikk skylda for brannen

De færreste som ser en brannmann slukke en brann beskylder han for å ha påsatt brannen, bare fordi han befinner seg på åstedet. I blodårene er det også i større eller mindre grad en kontinuerlig «brann»:

Ingen åreforkalkning uten oksidativ stress og inflammasjon (betennelse). «Flammene» i inflammasjonen er de klassiske kjennetegn på betennelse: varme, rødhet og hevelse. Inflammasjon etterlater seg skade i blodårene. Da er det viktig for kroppen å reparere.

På samme måte som kolesterol har en oppstivende effekt i kroppens cellemembraner, har det også en reparerende funksjon i andre sammenhenger, sier dr. Uffe Ravnskog. Han har viet sitt liv til lipidforskningen og kolesterolopplysning. I et intervju med Helsemagasinet vitenskap og fornuft sier han:

– Kolesterol avleires i alle slags arrvev som en forsterkning eller “plaster», både i huden og i arterieveggene.

Noen mennesker reparerer dårligere enn andre

Kan de med familiær høyt kolesterol (hyperkolesterolemi) sees på som en gruppe som har vanskeligere for å reparere åreskader?

Spørsmålet tas opp i boken Betennelsesfri – en ny forståelse for årsaken til sykdom. Den er skrevet av to av Sveriges fremste eksperter på helsebringende kosthold: medisinsk forsker Martina Johansson og lege og dosent Ralf Sundberg. De skriver (s 121):

– Det ser ut som de skadene som i løpet av livet opptrer i pulsårer gjennom mekanisk utmattelse, infeksjoner med bakterier og virus og traumer, heler dårligere hos mennesker med familiær hyperkolesterolemi.

De viser til at slekter med denne sykdommen mangler reseptorer på cellene for opptak av LDL-kolesterol, og de mangler derved evnen til å ta opp mer kolesterol for cellenes behov når det trengs:

– Det minker evnen til å danne nye celler som fungerer som plaster på arterieskader som er oppstått på grunn av betennelse.

Bekymre deg heller for betennelsen

Forfatterene av «Betennelsesfri» utdyper:

– Når kroppen blir stresset eller får økte betennelsesnivåer, blir mengden kolesterol oppregulert for å kunne ta hånd om stresset.

– Dersom situasjonen behandles med kolesterolsenkende medisin, skaper det enda mer stress på cellenivå, med kronisk betennelse til følge.

Det er kjent at inflammasjon i blodårene aktiverer immunforsvarets spiserceller (makrofager) som gafler i seg LDL-partikler i blodbanen. De har spesielt forkjærlighet for oksidert kolesterol. (Encyclopedia of Human Nutrition).

Betennelse (inflammasjon) både i åreveggen og i kroppen som helhet er med på å påskynde prosessen som leder fram til at kolesterolet oksiderer, og plakket sprekker med blodproppdannelse og hjerteinfarkt eller hjerneslag som følge.

U-logisk at kolesterol øker faren for hjerte- og karsykdom

Hvis tilfellet var at naturlig kolesterol automatisk avleirer seg i årene, ville avleiringene øke jo mer kolesterol det er i blodet. Ingen ting tyder på det.

Så lenge det finns sirkulerende LDL-kolesterol i blodårene, vil vevet oppta det som trengs til «plaster» og andre livsviktige formål. Det mangler ikke på studier som viser den logiske bristen det er å gi kolesterolet skylden for åreforkalkning.

«For 99% av befolkningen har totalt kolesterol, og det såkalte «dårlige» LDL-kolesterolet, nesten ingen verdi i det hele tatt i å forutsi om noen vil eller ikke vil pådra seg et hjerteinfarkt», sier dr. Malhotra i et intervju med I News.

 Befolkningsstudier med mer enn 5 millioner mennesker viser: Absolutt ingen sammenheng mellom kolesterolnivå og hjerte- og karsykdom.

– Omlag 50% av 137 000 pasienter innlagt på sykehus med hjerteinfarkt har lavt LDL-kolestero viser en studie publisert i American Heart Journal (2009).

Hvordan kolesterolmyten oppsto

Ideen ble lansert av forskeren Ancel Keys ved hjelp av forfalskede data, og festet seg etter innledningen av en stor og mye referert studie fra Framingham i 1948, en liten by utenfor Boston, Massachusetts, forklarer Uffe Ravnskog i Helsemagasinet:

Fremstillingen av data fra disse studiene førte til at folk som tidligere hadde nytt sitt egg og bacon til frokost med aller beste samvittighet, nå ble bekymret for den fete maten, og la om til margarin og lettmat. Frykten for fett og kolesterol ble tidenes gullgruve for medisinindustrien, så vel som lettmatindustrien.

«Selv med data fra den berømte Framinghamstudien, som 30 år senere viste at det var flere som døde av hjerteinfarkt blant dem hvor kolesteroltallet var gått ned. –  La meg sitere rapporten ordrett, sier Uffe Ravnskog»:

– For hver milligramprosent kolesteroltallet gikk ned, økte hjertedødeligheten og den totale dødelighet med fjorten respektive elleve prosent.

Statistikk fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at i land der befolkningen har høyere kolesterolverdier, er dødeligheten i hjerte- og karsykdommer lavere enn i land der befolkningen har lavere kolesterolnivåer (Betennelsesfri, s 122).

Økt dødelighet av kreft og infeksjonssykdommer

«Minst tjue studier har til og med vist at eldre mennesker med et høyt kolesteroltall lever lengst», sier Ravnskog:

– Forklaringen fant man allerede i 1992 i en amerikansk undersøkelse av 160 000 mennesker fra seks forskjellige land. Den viste nemlig at mennesker med lite kolesterol i blodet oftere dør av kreft og infeksjonssykdommer.

Følg med på mikro-CRP – en god markør for betennelse

Mens ultralydundersøkelse viser graden av åreforkalkning her og nå, er mikro-CRP (høysensitiv CRP/hs-CRP) en markør for pågående betennelsesprosesser i kroppen.

Mikro-CRP er ikke standard på blodprøvene du tar nå du sjekker helsestatus hos din fastlege, men kan lett inkluderes hvis du ber om det.

CRP står for C-reaktivt protein, og produseres i leveren. For at kroppen skal kunne bekjempe infeksjoner og betennelser (inflammasjon), lager den forskjellige stoffer som gjør at forsvarsreaksjoner (betennelse/immunforsvar) blir satt i gang, deriblant CRP. (NHI.no).

Mikro-CRP – en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt

I oversikts-artikkelen Inflammasjon og C-reaktivt protein ved hjerte- og karsykdom kan vi i legeforeningens Tidsskriftet lese:

– Både kroniske betennelsessykdommer og akutte infeksjoner er forbundet med økt risiko for hjerte- og karhendelser.

– Mange studier har vist at hs-CRP er en uavhengig prediktor for hjerteinfarkt, iskemisk hjerneslag og kardiovaskulær død i populasjoner med og uten etablert hjerte- og karsykdom 

 – Til tross for tallrike studier som bekrefter rollen til hs-CRP som uavhengig risikomarkør, har hs-CRP foreløpig ikke funnet sin plass i internasjonale retningslinjer. Disse bør revurderes i lys av nye resultater.

Spør som nevnt legen din om han kan inkludere mikro-CRP (hs-CRP) i din årlige helsesjekk. Artikkelen det her vises til ble skrevet i 2009 og er fortsatt like aktuell.

Hvordan fortolke mikro-CRP

Om fortolkning av verdier sier artikkelen i Tidsskriftet:

– Pasientene kan deles inn i grupper med lav, middels og høy risiko avhengig av hs-CRP-verdier (< 1, 1 – 3, og > 3 mg/l) 

– Man bruker gjennomsnittet av to CRP-målinger, tatt med minst to ukers mellomrom.

Inflamasjonsmarkøren hs-CRP viser med andre ord at hvis verdien er mindre enn 1 mg/l, slik som den fremkommer på en laboratorietest av blodet ditt, har du liten risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og hjerte/kar-død. Mellom 1 og 3 er risikoen middels, og forhøyet hvis den er over 3 mg/l.

Gode råd ved høy mikro-CRP

Hvis det var et medikament som like effektivt dempet inflammasjon som statiner reduserer kolesterol, kunne det ha vært en sterk bidragsyter til å flytte fokus fra kolesterol til inflammasjon.

Pillen for inflammasjon er mat: mest mulig ubearbeidet og næringstett mat, med antioksidantrike matvarer i alle regnbuens farger, samt fysisk aktivitet. Det er en attraktiv resept for kroppen, men har ingen sterk økonomisk lobbyist som taler sin sak.

Som et apropos: Grønn resept fungerer for Svenskene, men ble ingen suksess da daværende helseminister Dagfinn Høybråten innførte ordningen i Norge 2003, skriver Stavanger Aftenblad:

– Norske fastleger har ment at resepten er unødvendig fordi de fleste leger tar dette opp med pasientene sine uansett, melder avisen.

Hva med målerverdiene for fett og kolesterol

Som mye forskning nå viser sier LDL-kolesterolet lite om vår hjertehelse, bortsett fra at det ikke lover så bra for et langt liv uten kreft og demens hvis verdien ligger godt under normalen på 3 – 4 mmol/l.

LDL-kolesterolet er et lipoprotein, som samspiller med andre typer lipoproteiner i kroppen.

Lipoproteiner er forbindelser av fettstoffer (lipider) og proteiner som fungerer som fraktpartikler for fett og kolesterol, til og fra kroppens celler.

Lipoproteinene grupperes etter størrelse, fra stor til mindre: VLDL, LDL og HDL.

Når man måler kolesterolet hos legen, får man tall for disse tre i tillegg til totalkolesterolet.

Sammen kan disse verdiene fortelle mye om tilstanden til hjerte- og karsystemet vårt. Og enda mer hvis de benyttes sammen med nyere mål som sier mer om antallet av slike fraktpartikler. En oppsummering av dette finns i nevnte bok, Betennelsesfri (s 125), her med utdrag av det viktigste, sammen med noen kostholdsanbefalninger:

Gunstig med lite triglyserider (TG) – blodfett

Lipoproteinet VLDL samsvarer med mengden triglyserider (TG), også kjent som blodfettet.

Når vi spiser mye sukker og karbohydrater blir glukosen omgjort til fett i leveren og pakket inn i VLDL-partikler. Mye VLDL tyder på økt risiko for hjerte- og karsykdom. Lav verdi, helst under 1,7 mmol/l er bra, og kan lettest oppnås med et lavkarbokosthold.

I artikkelen Hypertriglyseridemi – diagnostikk, risiko og behandling kan man i Tidsskriftet lese:

– Triglyseridverdier over 5 mmol/l og 10 mmol/l, som betraktes som alvorlig med hensyn til hjerte- og karsykdom, er ikke sjelden. Allerede ved triglyseridverdier over 1,5 mmol/l målt fastende er sannsynligvis risikoen for hjerte- og karsykdom økt.

– Hypertriglyseridemi og lave HDL-kolesterolverdier er viktige kjennetegn for metabolsk syndrom og familiær kombinert hyperlipidemi.

LDL-kolesterolet må fortolkes sammen med andre verdier

Når VLD ferdes rundt i blodbanen og laster av fettsyrer i form av triglyserider til cellene våre, omdannes de – krymper – til lipoproteinet LDL, som mange kolesterolskeptikere mener ufortjent fikk navnet «det dårlige kolesterolet».

Totalt LDL-kolesterol sier som vi har sett lite om risiko for hjerte- og karsykdom. Ved nærmere analyse av LDL partikkelstørrelse, kan man derimot få et mer meningsfullt bilde:

LDL-partikler finns både i stor og små størrelse. De store luftige LDL-partiklene regnes i henhold til 20 års forskning som ufarlige. De små og fortettede LDL-partiklene derimot, vil lettere oksiderer og delta i åreforkalkningen.

Å måle LDL-partikkelstørrelse – stor og ufarlig eller små og farlig – krever avansert utstyr. Det er derfor bra at det er mulig å få et bilde av det samme fra de andre verdiene som fremkommer av blodprøvene i din helsesjekk.

Lite VLDL (triglyserider/blodfett) og mye HDL-kolesterol er bra

Høye verdier av triglyserider/TG (VLDL) tyder på at flere av de ugunstige små og tette LDL-partiklene har en tendens til å dannes.

Høye triglyseridverdier/TG (VLDL) er assosiert med et kosthold med mye sukker og karbohydrater, mens de gunstige store og luftige LDL-partiklene er assosiert med mindre karbohydrater og mer fett i kosten.

Flere HDL enn LDL er bra: det sikrer at overflødig kolesterol blir fanget opp og sendt tilbake til leveren.

Man skal ikke ha mindre HDL enn 1,0 mmol/l, og kvinner skal ikke ha under 1,3 mmol/l, da det er et tegn på metabolsk syndrom.

Apolipoproteinene gjør de andre verdiene lettere å tolke

Apolipoproteiner er en litt mer moderne målemetode for å beregne mengden HDL- og LDL-partikler, i følge boken Betennelsesfri. Det inngår ikke nødvendigvis på en standard helsesjekk hos legen, så spør om å få det inkludert for å være på den sikre siden.

Apolipeproteinene består av Apo A-1 som er bundet til HDL og ApoB som er bundet til LDL.

Lav verdi for Apo B/Apo A-1 betyr mer HDL-kolesterol og mindre LDL-kolesterol, og er bra. Det anbefales å ligge under 0,9 for menn og 0,8 for damer for dette forholdstallet.

Ta også en titt på aminosyra homocystein

McCully er forskeren som oppdaget at blodets innhold av homocystein er en bedre indikator for graden av åreforkalkning enn kolesterol. Dr. Uffe Ravnskov påpeker i et intervju med Helsemagasinet allerede for 8 år siden at McCullys oppdagelse i dag er akseptert av de fleste forskere. Om verdien av homeocystein sier han:

– Aminosyren homocystein kan ha en tendens til å øke sammenklumpingen av lipotproteiner som LDL i blodet, hvis det er en betennelse til stede.

– Når antistoffer fester seg til disse klumpene, og ved for mye av aminosyren homocystein, øker klumpenes størrelse. Det kan blokkere de små blodårene som forsyner cellene i åreveggen innenifra med oksygen og næring.

– Resultatet kan bli at celler/vev i åreveggen dør, og det dannes plakk for å reparere. Når plakket brister vil blodet klumpe seg og danne en propp. Ulykken er et faktum – vi har et infarkt.

I den nevnte artikkelen i Tidsskriftet kan vi lese:

– Selv om homocystein er en uavhengig risikofaktor, viser Hordalandsundersøkelsen en fascinerende relasjon mellom total homocystein og etablerte kardiovaskulære risikofaktorer:

– Nivået øker med alderen, er høyere hos menn enn hoskvinner, øker sterkt ved røyking og kaffedrikking, er svakt positivt korrelert til totalkolesterolnivået, avtar markant ved mosjon og ved inntak av sunn mat som grønnsaker og frukt samt B-vitaminer. 

Som risikofaktor for hjerte- og karsykdom kan 15 – 40 µmol/l fortolkes som lett forhøyet og mer enn 40 µmol/L som forhøyet (Fürst.no).

Har vi bruk for statiner i det hele tatt ?

Noen vil gjerne ha en pille for alt som er ille. De kan finne trøst i nye data som den kjente lavkarbolegen Erik Hexeberg presenterte nylig på ernæringskonferansen Høstkonferansen 17 okt. på Lillestrøm. Han kommer sammen med sin kone Sofie Hexeberg på nyåret ut med boken: Nytt blikk på kolesterol – er vi blitt lurt?  

Hexeberg viste til data fra den store nordiske legemiddelstudien 4S som viser at statiner reduserer forekomsten av ny hjerte- og karsykdom (altså for de i risikogruppen), sammenlignet med placebo, NÅR: Forholdet mellom triglyserider (TG) og HDL-kolesterolet er høyt, dvs flere ganger mer av lipoproteinet VLDL enn HDL.

Det gjelder altså gruppen som tenderer mot metabolsk syndrom fordi de spiser for mye karbohydrater og lite fett, som høyt VLDL og lavt HDL gjenspeiler.

Statiner demper inflammasjon – hva er alternativet?

Ifølge mange forskere og kolesterolskeptikere skyldes ikke den nyttige eller gunstige effekten av statiner at de reduserer kolesterol, men at de har en inflammasjons-dempende effekt. Det er nyttig fordi inflammasjon er driveren som skaper plakk i blodårene.

Hjertespesialist Tor Ole Kjellvand svarte i et tidligere intervju med Caluna (2018) at:

– Om du har høyt nivå av plakk (åreforkalkning) anbefaler jeg mye heller albyl-E, medisinen som før het Globoid, enn statiner. Studier viser at denne kan hindre blodpropp.

Hva sier ernæringseksperten

Spør du dr. philos. Dag Viljen Poleszynski, faglitterær forfatter og redaktør i Helsemagasinet vitenskap og fornuft, så kan svaret bli det han gir til en 57 år gammel mann som uttrykker bekymring for kolesterolet. I et leserbrev skriver mannen at han de siste 10 årene har hatt stadig økning i totalkolesterolet, og høyt nivå av LDL (totalt kolesterol over 8 mmol/L):

– Jeg er ikke familært disponert, men bestefar hadde infarkt som 60-åring. Hans sønn fikk slag ved 67 med kolesterolnivå på 9 mmol/L. Det er lite jeg kan endre i kosthold. Jeg lager ren mat fra bunnen av – lavkarbokosthold.

Poleszynski skriver blant annet, i tillegg til å anbefale lavkarbokosthold:

– Statiner ser vi ingen grunn til å ta; de små effektene det har på tidligere infarktpasienter, skyldes virkningen som antioksidant og at statiner demper inflammasjon (ikke-bakteriell betennelse).

– Dette gjør imidlertid vitamin C uansett mer effektivt. I motsetning til vitamin C har statiner en rekke bivirkninger, hvilket er godt dokumentert i boka til Paul J. Rosch (red.) Fat and cholesterol don´t cause heart attacks. And statins are not the solution (Columbus Publishing, Ltd., 2016).

Måleverdier på veien mot god hjertehelse – en oppsummering

Når du tar en helsesjekk hos legen, så be om å få tilsendt alle måleresultatene, så du selv kan følge med fra gang til gang – og bli din egen helses smed. Sjekk spesielt at følgende verdier blir inkludert, siden det ikke er standard på alle legekontor: Triglyserider (TG), ApoA1 og ApoB samt mikro-CRP (hs-CRP).

Se hvor du ligger i forhold til referanseverdiene, som er normalen i befolkningen. Siden normalen gjenspeiler en befolkning hvor over 90% nå dør av hjerte- og karsykdom, kreft eller blir demente, så må vi ikke forveksle normalen med hva som er optimalt, men det er en god start å befinne seg på den «bedre halvdelen».

For de som higer etter en høyere grad av sunnhet og forebyggende helse, kan benytte verdien i tabellen under som rettesnor og mål for din årlige eller halvårlige helsesjekk hos legen:

 

Produktomtale

Her kan du abonnere på Helsemagasinet – Vitenskap og fornuft

For å få kostholdet på god og stø kurs mot bedre hjertehelse, kan det være lurt å følge en vel gjennomarbeidet kostholdsplan, proppfull av næringstett mat med lite karbohydrater. Vi kan anbefale:

Trykk på bilde for mer informasjon.
Andre artikler om temaet fra Caluna:
Fremstående britisk hjertespesialist advarer mot medikamentell senkning av kolesterolet
Kolesterol og hjertesykdom. Hva vet vi? Fedon Lindberg svarer
Doktor Kjellevand: – Ikke mål ditt kolesterol!
Kolesterol: – Kjellevands uttalelser er feil!
Forbrukerinspektørene hos NRK skal avdekke juks og gi kunnskap. Så hvorfor jukser de?
Når DN skriver om kolesterol, slipper de én fagkilde til. – Minner om propaganda
Kolesterolsenkende: «Helsedirektoratet støtter seg på det norske fagmiljøet»
«Ikke gi statiner til noen du er glad i.»
Kolesterol-medisin: Statiner frarøver hjernen livsviktig næring
Del artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *