Livsstil for helse - visst kan du!
Arv og miljø

Tim (14) ble frisk fra autisme

Saken er tidligere publisert på Caluna.

Tim (14) er trolig den første i Norge som er blitt helt frisk fra barneautisme og ADHD.
Gjennom fem år holdt mamma Gro Raugland (45) hardt i tanken: En dag. En dag blir Tim den Tim han skal være.

Hun er grunnen til at jeg stod opp hver dag. Hun fortjente ikke det livet.

– Hva som holdt meg oppe?
– Min datter Amy.
Det var ved hennes seng Gro satt.
Betraktet det lille ansiktet i søvn. Enda en dag omme. Enda en dag ganske uten glede.
For storebror Tim var så syk.
– Hun der, sier Gro og peker på bildet av datteren hånd i hånd med storebror.
– Hun er grunnen til at jeg stod opp hver dag. Hun fortjente ikke det livet.
– Tim skal være så glad for henne.
Fotografiet: bror og søster på vei gjennom blomsterengen. Hånd i hånd, men noe skurrer.
Tim seks år, Amy fire.
Hennes mindre hånd griper om hans større. ”Kom, dette er veien vår”, sier den lille skikkelsen med fregner over nesen der hun liksom drar storebror med.
Tims kropp er skjev, blek, tynn. Hans øyne bak brilleglassene er vridd uten retning.
Det er lillesøster som har retning.

Unik modell

Tim er det første barnet i Norge som har fulgt en ”genetisk bypass-behandling” etter Amy Yaskos linjer.
Når Gro i dag hører de to barnestemmene – flettet i små hemmeligheter og stor latter – da kjenner hun den: hverdagslykken. Den kom sent.
Til Tim var tre år var han fin.
De bodde i det tropiske Nord-Australia da han fikk lungebetennelsen som satte seg.
Som skulle utgjøre kløften mellom familiens Før og Etter.
Tim blir ikke frisk, han blir verre. Han sikler, snakker utydelig, blikket viker. Han går på tærne, nakken er stiv.
Gro blir alene med sine to små, og flytter hjem til Norge.
– Det var vanskelig å være en god mor for Tim.

Hun frykter at begge barna skal bli varig skadet før Tim blir frisk.

Kamp mot tiden

Gro er sosialpedagog. Hun har skrevet boken En mors historie om autisme og ADHD, og holder foredrag.
Samt veiledningsboken Tim og Amys matbok.
– Økologisk, glutenfri, melkefri og rørsukkerfri mat var avgjørende for Tims bedring, sier Gro.
– Jeg var aldri nær å gi opp, tankene mine gikk til Amy:
Om jeg får Tim frisk, så slipper hun å betale mer.
Årene går, Gro er redd hun ikke rekker det.
Hun frykter at begge barna skal bli varig skadet før Tim blir frisk.
Hun nekter å godta det offentliges ord om at Tim er ”kronisk og uhelbredelig syk.”

Ett uoppmerksomt øyeblikk er nok til en katastrofe.

ADHD og autisme

Tim får diagnosene autisme og ADHD. Han må fotfølges. Ett uoppmerksomt øyeblikk er nok til en katastrofe.
Seks år gammel blir Tim satt på Ritalin, men blir så tynn at Gro tar ham av ADHD-medisinen.
De flytter hjem til Gros far. Han avlaster henne, særlig ved å skjerme Amy for Tims utagering.
– Jeg ville løse autismegåten. Jeg skulle få Tim frisk.
En fin sommerdag, fra kjøkkenvinduet betrakter Gro familien på fire som sykler forbi.
De skal vel ned og kjøpe is.
– De skjønner ikke hvor heldige de er, tenker hun.
Hun får lyst til å spytte.
Mellom galskap, søvnmangel, smerter, fortvilelse og bokskriving begraver Gro seg i biokjemi og molekylær biologi.
Kunnskapen leder henne mot funksjonell medisin.

Gro Raugland
Amy og Tim

Tim trengte funksjonell medisinsk utredning og veiledning.

Blindveier i det offentlige

– Vi voksne har et valg: vi kan spise sunnere, vi kan endre vaner, tilegne oss kunnskap.
– Barna har ikke det valget.
Hvor mange møter, utredninger, skjemaer, prøver og samtaler i det offentlige?
Hvor mange spørsmål om ”tonen hjemme”?
Hvor mange vurderende blikk på Gro?
Hvor mange oppslag i Felleskatalogen uten svar?
Hvor mange ord om at autisme er kronisk og behandling finnes ikke?
Først da Tim får funksjonell medisinsk utredning og veiledning, blir han bedre.
Ved den private klinikken spør de ikke om tonen hjemme.
De utreder bredt for å finne underliggende faktorer som bidrar til å forklare Tims problemer.
Gro kaller utredningen Tim-modellen.
– Alle barn med mentale utfordringer skulle hatt mulighet for en slik utredning, sier Gro.

Nå forteller Tim

Gro har slettet de fleste bildene av Tim da han hadde det som verst.
Når han ser et, sier han ”mamma, om du ikke hadde reddet meg, hadde jeg vært helt hjerneskadet.”
– Jeg er takknemlig for det vanlige i hverdagen, men fortsatt føler jeg meg utladet.
– Skulle gjerne kjent meg mer fornøyd. Det kommer nok.
Tolv år gamle Tim holder foredrag for jevnaldrende.
Han forteller om ensomhet. Om syvendeklassinger som hang ham opp ned og helte søle i munnen hans.
– For andre barn som sliter er du som en popstjerne, sier Gro til sønnen.
– For du er den første som er blitt frisk!
De tre sykler gjerne sammen. Gro, Amy og Tim. Ned for å kjøpe is.

Her kan du se en video med Tim.

Sammen med mamma har Tim nå laget kokebok.

Tim-modellen

Gro etterlyser en utredningsmodell for barn,
en Tim-modell for testing av:

  • Peptideprøver
  • Cøliaki-utredning
  • Inflammasjonspanel
  • Avføringsanalyse
  • Fettsyreanalyser
  • Ortomolekylære prøver
  • Hårmineralanalyse
  • Genetisk testing

Gro:

– Jeg anbefaler særlig leger med funksjonell medisinsk kompetanse som veiledere i utredningen og behandlingsforløp.
Funksjonell medisin har bred utredning og er opptatt av samspillet mellom alle kroppens organer.
Altså en helhetstankegang om fysisk og psykisk helse.
Funksjonell medisin er mer persontilpasset medisin med utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold.
-Vi er forskjellige.
Gro samlet egen erfaring og data om blant annet enzymer, celler, leverfunksjon, nervesystemet, nevrotransmittere, fettsyrer og metabolisme.
Særlig Amy Yasko, Rosemary Waring, William Walsh og norske Karl Ludvig Reichelt var viktige kilder.
Sistnevnte ble verdenskjent for sin kunnskap om sammenhengen kost/helse.
Reichelt fikk Kongens fortjenestemedalje i 2004.
I denne videoen snakker Reichelt om kost/helse.
Her kan du lese mer fra Reichelt om sammenheng gluten/kasein (melk) og autisme.

Autisme

Autismeforeningen:
Økning av autismespekterdiagnoser de senere år forklares gjerne med bedret diagnostisering.
En prosent av befolkningen kan være innenfor autismespekteret.
Ca. fire ganger flere gutter enn jenter får en diagnose i autismespekteret.
Jentene blir ofte oversett fordi de har mindre tydelige problemer i hverdagen.
Årsakene til autismespekter-forstyrrelser er ikke fullstendig kjent.
Det er enighet om at arvelige faktorer har stor betydning, og at forskjellige nevrobiologiske faktorer disponerer for både skjev utvikling og forståelsesvansker, også kalt kognitive vansker.

(Artikkelen ble første gang publisert mai 2017.)

Forskning og litteratur

Dobbeltblindet, randomisert studie på vitaminers effekt på ADHD.

Studie om vitaminers og tilskudds effekt på barn i stress.

Klinisk effekt ved behandling med vitaminer og mineraler på barn med hyperaktivitet.

Studie om effekt av tilskudd på barn med BPSD – pediatric bipolar spectrum disorder og ADHD.

Tilskudd kan hjelpe barn med psykiske problemer.

Dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert studie om vitaminers effekt på voksne med ADHD.