Helsehistorier av folk - til folk
Barn og kosthold

Geir behandlet autisme. Helsetilsynet tok fra ham retten til å praktisere.

Kan en bli frisk fra autisme? Nei, sier det offentlige: ”Behandlingen består derfor hovedsakelig av opplæring og tilrettelegging.”
-Autisme kan behandles, mener lege Geir Flatabø (63). Helsetilsynet har tatt fra ham retten til å praktisere.

 

– Det verste?
– Alle mine pasienter som nå har mistet sin rett til god behandling.
– Og å bli tvunget til å legge ned et godt drevet medisinsk tilbud.
Helsetilsynet fikk ikke en eneste klage eller skade fra pasienter. Tvert i mot:
– I dag er min autistiske sønn velfungerende.
– Vi fikk ikke hjelp før vi kom til Geir, sier Gry Karlsen.
Grys sønn var dypt psykotisk da han endelig fikk behandling hos Geir. I dag er sønnen (18) velfungerende.
Intervju med henne og en far her.
Men Helsetitilsynet mener at Geir lovet pårørende til autister mer enn han har lov til.
Generelt hevder Helsedirektoratet at Geir ikke fulgte ”nasjonale retningslinjer. ”
Geirs kunnskap om autisme bygger mest på utenlandske kilder.
Helsetilsynet mener også at Geir lurte pasienter for penger ved å anbefale tester. Blant annet av avføring for å avdekke tarmhelse, prøver som ikke inngår i offentlige tilbud.
Desto underligere synes det at Helsedirektoratet i sin tid bestilte en rapport fra eksperter på autisme. Geir var en av dem, mandatet lød:
”Beskrive aktuelle biokjemiske ubalanser og biomedisinsk behandling for barn med autisme.”

– Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skal takle det. Pasientene mine ber meg om å hjelpe dem, men det har jeg ikke lov til.

Vingeklippet

23. desember i fjor: det er Geirs bursdag. Dagen han får endelig beskjed om at han er vingeklippet som lege.
Han varsler kollegene ved legekontoret i Ulvik om at de må pakke sammen og stenge. Senteret har fem ansatte.
– Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skal takle det. Pasientene mine ber meg om å hjelpe dem, men det har jeg ikke lov til.
Geir kan bare jobbe under veiledning som lege i spesialisering. Det gjør han ved Hurdal Recoverysenter, der Caluna treffer ham.
– Jeg føler meg urettferdig behandlet. Uten alle de pasientene som støtter meg, hadde jeg ikke vært i jobb.
– Om jeg hadde gjort feil som rammet pasienter, er det ikke sikkert jeg hadde orket å fortsette. Men når de trygler meg om å komme tilbake fordi de ikke finner annen hjelp, så ønsker jeg å stå på.

Geir inspirer til økologisk mat ved Hurdal Recoverysenter. Her med leder Ole Andreas Underland.
Gro Rauglands sønn er trolig den første i Norge som ble helt frisk fra autisme og ADHD.

-De fant en masse som ikke var etter retningslinjene. Jeg kunne sikkert skrevet mer i journalene, alt jeg gjør er ikke perfekt.

Klage

Blant dem som mener at autismepasienter har mistet god hjelp, er NPIF (Norsk proteinintoleranseforening), som Geir var med å starte.
Foreningen har klaget inn tilsynets avgjørelse.
Geir mener at tilsynet bryr seg om formalia, ikke pasientene.
– Jeg ble bedt om å sende inn seks journaler fra barn med autisme.
– De fant en masse som ikke var etter retningslinjene. Jeg kunne sikkert skrevet mer i journalene, alt jeg gjør er ikke perfekt.
– Men myndighetene bryr seg kun om regler for journalføring og min oppførsel. Ikke ett ord om pasientenes rettigheter og synspunkter. Etter min mening er det lovstridig.
Helsetilsynet har ikke innhentet noen historier fra pasientene selv.

Sammenhengen mellom autisme, mineralmangler og for mye gluten er godt dokumentert.

Søker andre kilder

– Det virker som om autisme er definert som medfødt i det offentlige. Altså noe som ikke kan eller skal behandles.
På bakgrunn av egen og andre legers erfaring, samt utenlandske forskning, mener Geir noe annet.
– Som at sammenhengen mellom autisme, mineralmangler og for mye gluten er godt dokumentert.
Tilsynet fant ikke at Geirs praksis var graverende nok til å frata ham autorisasjonen.
De tok alt annet: retten til å skrive vurderinger, resepter og rekvisisjoner.
– Jeg beholdt altså ”kragen”. Men den er uten innhold.

– Jeg bruker ikke de rådende metoder, de som samsvarer med retningslinjer fra tiår tilbake. Kunnskapsnivået ligger langt foran offisiell konsensus.

Kost som medisin

Geir ser mer mot kost som medisin enn leger flest. Selv blir han syk av melk.
– Kost spiller inn overalt: fra det kognitive til velvære og immunologi. I bunnen av god autismebehandling ligger gluten- og melkefri kost.
– Jeg bruker ikke de rådende metoder, de som samsvarer med retningslinjer fra tiår tilbake. Kunnskapsnivået ligger langt foran offisiell konsensus.
– Er du ydmyket?
– Nei, jeg lar meg ikke knekke. For jeg mener det offentlige farer med fusk og manglende kunnskap.
Han sover godt.
– Med eller uten spikermatte.
Og lever som han prediker: gluten- og melkefritt.
– Før var jeg melkeholiker, bare måtte ha en liter om dagen. Ellers var det et helvete i abstinens. Jeg ble sur og sint.

-Autisme sitter mer i magen enn i hjernen, derfor fungerer SCD diett på mange.

Fjerner gluten og melk

– Studier viser at to tredeler med diagnosen autisme blir bedre på gluten- og melkefri kost.
– Mange foreldre rapporterer at kun det å fjerne gluten og melk har effekt.
– Noen fjerner også stivelse. Autisme sitter mer i magen enn i hjernen, derfor fungerer SCD-diett (Spesific Carbohydrate Diet) på mange:
– Å fjerne lange karbohydrater og kun innta høyglykemiske monosakkarider, som frukt.
– Mitt håp?
– At opprørererne ikke blir spist opp av system og økonomi. Det er dramatisk mye penger i medikamentell behandling.
– Kanskje vil politikerne se at andre metoder er billigere og bedre. Fordi metodene er langsiktige.

Overmakten stor

Geir vil ikke gå rettens vei. Han mener det kun gjenstår én annen:
– Å bøye nakken. Overmakten er for stor.
Han kan trenge vakker natur.
– Jeg prøver å sortere, tur hjelper. Ulvik en fantastisk plass.
Ved det lille småbruket lever han ut sine botaniske ideer.
– I hjertet er jeg botaniker: dyrker det som dyrkes kan fra permakulturprinsippet, smiler han.

Sigrunn spiser ketogent: mye fett, minimalt med karbo.

Høyskolen i Oslo og Akershus oppnevnte Geir Flatabø som ekspert på autisme

I 2006 fikk lege Geir Flatabø, tre internasjonale eksperter og andre bidragsytere følgende mandat:
”Beskrive aktuelle biokjemiske ubalanser og biomedisinsk behandling for barn med autisme.”

Slik lyder noen av kunnskapsoppsummeringens konklusjoner:

”Antall barn med ASD øker. Forekomst av en ren genetisk betinget sykdom kan bare vokse i takt med populasjonsøkning.
Selv om det er sannsynlig at gener spiller en rolle ved ASD, kan ikke økningen forklares ut fra endringer i gener eller i diagnosekriterier, men gjør det overveiende sannsynlig at andre faktorer også spiller en rolle.”

”Det nye synet om at autisme ikke er en hjerneforstyrrelse, men en forstyrrelse som påvirker hjernen kan beskrives som følger. Autisme er en multiorgan sykdom som innvolverer immunologiske og metabolske dysfunksjoner som kan bli forverret av miljøfaktorer i genetisk sårbare individer – såkalte subpopulasjoner.
Kunnskapsoppsummeringen trekker frem noen viktige immunologiske og metabolske faktorer og beskriver noen miljøfaktorer som kan være av viktighet for diagnosen. Blant disse miljøfaktorene inkluderes også dietære faktorer som gluten, kasein osv.
Det er økende antall publiserte rapporter som beskriver markert bedring/ endring av autistiske symptomer i undergrupper av barn hvor slike faktorer er eliminert.
Det sier seg selv at hver suksessfull historie representerer en fantastisk lettelse for familieliv samtidig som det har en substansiell økonomisk verdi for samfunnet.”

”Basert på det vel etablerte, men fremdeles utfordrende paradigme skift at “autisme kan behandles”, så fortjener hvert eneste barn fortjener å bli utredet og behandlet på optimal måte.”

Norsk proteinintoleranseforening (NPIF) har en oppfordring i sin klage:
”Vi tillater oss å anbefale at Helsetilsynet og Helsepersonellnemnda leser denne rapporten.”

I denne videoen snakker Jørgen Klaveness om sin autistiske sønn og hans behandling:
Video: – Han er mitt lykkeligste barn. Pappa Jørgen Klaveness om kosten som endret alt for sin autistiske sønn.

 Forskning på årsaker til autisme

Her er en britisk, randomisert studie som viser sammenheng mellom kost og autisme.
Se video med avdøde Dr. med Karl Reichelt om sammenheng mellom kost og autisme.
Her ser du oppdatert, internasjonal forskning på autisme.

Reichelts teori er at ved nedsatt fordøyelse av proteinet gluten, som finnes i blant annet brød, og melkeproteinet kasein, vil det dannes opiode peptider som går gjennom tarmveggen og inn i blodbanen og påvirker sentralnervesystemet.

Reichelt fikk Kongens fortjenestemedalje i gull for sin forskning på peptider fra mat som gjør oss syke.

Denne studien 2017 fra University of Illinois tyder på kommunikasjon mellom tarmbakterier og hjernemetabolitter ved hjelp av kortisol. Dette kan forklare egenskaper til autisme.

En gjennomgang av mer enn 150 forskningsrapporter på autisme og tarm-bakterier fant at siden 1960-tallet har forskere rapportert om sammenhenger mellom sammensetningen av bakterier i tarmen og autistisk oppførsel. Gjennomgangen viser at å gjenopprette en sunn balanse i tarmen kan behandle autisme-symptomer.

«Til dags dato finnes det ingen effektive behandlinger for å behandle dette spekteret av hjernens utviklingsforstyrrelser,» forklarer Dr. Qinrui Li fra Peking University, Kina. «Antallet personer som blir diagnostisert med autisme-spekter tilstander øker kraftig».

Forbindelsen mellom tarmen og autisme er kjent blant pasientene: problemer som diaré, forstoppelse og luftplager blir ofte rapportert. Roten til disse gastrointestinale problemene er en ubalanse mellom «gode» og «dårlige» bakterier i tarmen.
Kilde: Funksjonell medisin.

Utdrag fra klagen til NPIF til Helsetilsynet

”Vi vektlegger ved denne vurderingen at Helsetilsynets vedtak mot Geir Flatabø har store og uoverskuelige skadelige konsekvenser for våre medlemmers helsetilstand framover, altså direkte berørt, både for de som allerede er pasienter og nå har fått behandlingen avbrutt uten at det finnes noe reelt alternativ fordi andre leger enten ikke har samme kunnskapsgrunnlag som Flatabø, eller ikke vil risikere å miste autorisasjonen, og for andre som hittil har fått lignende hjelp fra andre leger, noe de ikke lengre kan påregne å få etter vedtaket mot Flatabø.”

”…og vi er sterkt uenige i grunnlaget for advarselen, og advarselen er i realiteten også et sterkt angrep på NPIF som pasientorganisasjon, ettersom en stor del av våre aktiviteter nettopp er rettet inn mot autismespekteret, hvorfor en betydelig del av medlemsmassen antas å være direkte eller indirekte avhengig av en autismebehandling som virker. Det er tankevekkende at Helsepersonellnemnda har så liten respekt for en så stor gruppe pasienter som «de nasjonale retningslinjer» ikke har noen adekvat behandling for, om noen i det hele tatt.”

”Helsetilsynet har fortapt seg i formalistiske betraktninger og dermed oversett hva denne saken egentlig handler om, nemlig en leges rett til å gi pasientene kunnskapsbasert helsehjelp og pasientenes krav på det samme.”

”Helsetilsynet har ikke engang stilt spørsmålet om det er mulig at pasientene har oppnådd bedring i sine helsemessige problemer. Til tross for at professor Tore Midtvedt i møte med Helsetilsynet støttet lege Geir Flatabø i hans behandling, dvs i realiteten behandling som var ordinert av en annen meget kompetent legespesialist, dr.med. Wolfgang Kleemann, i ett av tilfellene, er betydningen av dette overhodet ikke vurdert.”

Foreningen venter fortsatt på svar på klagen.
Caluna oversendte seks konkrete spørsmål til Helsetilsynet, og fikk dette svaret fra kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm:

“Helsetilsynets oppgave er blant annet  å påse at pasienter får en helsetjeneste som er forsvarlig og av god kvalitet. I dette arbeidet inngår at Helsetilsynet vurderer tilsynssaker oversendt fra fylkesmennene der den aktuelle Fylkesmann ber Helsetilsynet vurdere hvorvidt helsepersonell har utført sitt arbeide forsvarlig og i tråd med det som ansees være god praksis.
Veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet, samt omforente anbefalinger fra toneangivende norske fagmiljøer og fagkilder, står sentralt når vi skal vurdere hva som er forsvarlig og i tråd med god praksis.
Det faller utenfor Helsetilsynets arbeidsfelt å ha meninger om spesielle behandlingsmetoder eller pasientgrupper.”

Les mer hos Caluna:

– Hos Geir fikk vår sønn endelig hjelp.
Caluna ba Helsedirektoratet om intervju. Det gikk dårlig.
“Lise” måtte stenge sin legepraksis etter “alternativ” behandling.

Banebrytende kanadisk forsker i Norge: – Epidemien av mental uhelse skyldes blant annet overforbruk av medisiner.