Det begynte som en skoleoppgave i programmering og endte opp som en av Norges største skoler innenfor ernæring og naturmedisin. Plutselig var det gått 25 år! Hva skjedde?
Tunsberg medisinske skole fyller 25 år, og nå skal det feires. Caluna har fått et intervju med rektor, Truls Isaksen.
«Først og fremst Truls, Gratulerer med 25 årsdagen! Tunsberg medisinske skole er en bauta i det norske ernæringsmiljøet. Hvordan har det seg at du som lærer endte opp med en skole innenfor ernæring? Hva er historien bak?»
Truls smiler. «Først. Takk for at du sier at vi er en bauta. Det høres jo litt rart ut, men vi er jo kanskje blitt det for noen. Vi begynte jo med undervisning i medisinske fag, innenfor anatomi og fysiologi. Det gjorde vi de første årene før vi begynte å tilby ernæringsfag. Noe av grunnen til det var nok at mens jeg studerte biologi var Fedon mye på TV samtidig hadde jeg lest noen bøker av Atkins. Jeg begynte å slå opp i biologibøkene, og det som Fedon ble latterliggjort for på TV, kunne jeg jo se i boka at alt han sa var helt riktig biokjemisk. Hvordan sukker påvirker insulin som igjen påvirker fettlagring. Så alt det han sa, det stod i boka, men likevel fikk han ikke noe gehør for det. Jeg skjønte at her var det et eller annet som ikke stemte. Da begynte jeg å teste ut en del av disse tingene selv. Jeg kuttet ut de verste karbohydratkildene og spiste mer ren mat. Da merket jeg stor forbedring på min egen energi. Jeg følte meg mer energisk gjennom dagen og at hodet fungerte bedre.»
«Da blir jeg jo veldig nysgjerrig, hva slags mat spiste du før dette?»
«Før dette hadde jeg et ganske dårlig kosthold. Det gikk mye i ferdigpizza, spagetti med kjøttsaus og brødskive med makrell i tomat.»
«Egentlig slik ganske mange spiser…» skyter jeg inn.
Vi må begge trekke litt på smilebåndet. For både ferdigpizza, pasta og brød med fiskepålegg er helt vanlig hverdagsmat for svært mange.
Truls fortsetter med å forklare at han på den tiden ikke tenkte så mye over hva maten gjorde med kroppen. Han, som student, var mest opptatt av pris og at det var enkelt.
«Nå har vi snakket om oppstarten. Hvilke kurs tilbød dere og hvordan har det utviklet seg?»
«Det første vi startet opp med var som sagt anatomi og fysiologi. Det var et krav med de fagene for å kunne være medlem av Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH). Helt tilfeldig kom jeg over en skole i Tønsberg der de hadde behov for en lærer i anatomi og fysiologi. Jeg hadde undervist i det ved flere andre skoler. Så kom det enda en skole som spurte om jeg kunne undervise i det. Der var det et litt annet pensum, så når jeg gjorde det også så fant jeg ut at jeg kunne starte min egen skole. Det var denne skolen som utviklet seg til å bli Tunsberg medisinske skole. Den gangen kalte vi skolen for studerhjemme.com»
«Ja, for den gangen var det kun over nett? Dere var blant de første som underviste nettbasert?»
«I begynnelsen var det faktisk en kombinasjon av nett og undervisning hjemme i kjelleren hos meg. Det var en kjeller med betonggulv, uten noe på veggene. Det var bare isopor på veggene. Det var helt forferdelig» ler Truls. Han forteller videre at han samtidig som dette pågikk studerte informatikk på Høyskolen i Vestfold.
«Han som var lærer der, var en av de første som startet en nettskole. Der lærte jeg å programmere, så da tenkte jeg at jeg også kunne lage noe for disse studentene slik at de kunne få litt ekstra utbytte. Jeg gjorde dette som en prosjektoppgave på mitt eget studie, så da ble det jo litt vinn-vinn. Omtrent halvparten av studentene eide ikke egen PC, og mange av dem hadde ikke vært borti internett før. Slik vi kjenner internett i dag startet jo først rundt 1995-1996. I 1998 tilbød vi den første nettbaserte utdanning. Noen av studentene var avhengig av å låne PC på bibliotek. Også var jo egentlig bare meningen at jeg skulle ha dette som et prosjekt litte grann, men så kom det jo flere og meldte seg på, også kom det enda flere, og enda flere! Da måtte jeg jo lage noe som var litt bedre.»
«Hvem var personene som var med fra start?»
«Ganske tidlig fikk jeg hjelp fra flere leger og en sykepleier. Blant annet hadde jeg en overlege fra Sykehuset i Vestfold som var sensor. Det var fint å få hjelp fra ham til å finne riktig faglig nivå. Etter hvert fikk jeg så mye å gjøre, så da fikk jeg også litt undervisningshjelp fra en lege som heter Roar Pedersen. Han var hos meg i ganske mange år før han gikk over til å starte det som heter Lommelegen.
«Til høsten skal det feires! Vi gleder oss! Hvor og når er kongressen?»
«I Drammen er det et nytt hotell som heter Quality Hotel River Station, så der skal vi være i to dager; 14. og 15. oktober. Der skal vi ha det vi kaller for Jubileumskongressen.»
«De som er samarbeidspartnere for kongressen som kommer i oktober, hvem er de andre?»
«Jeg tenkte jo at når vi først skal feire, så er det også viktig å trekke frem de støttespillerne og samarbeidspartnerne som har vært viktige for skolen i alle disse årene. NNH som vi har samarbeidet tett med. Det er dit vi sender våre studieplaner og som gir tilbakemelding og godkjenner. I tillegg anbefaler vi studentene våre å bli medlem der.
Så har også helsemagasinet vært en viktig samarbeidspartner for oss. De har mange av de samme tankene som oss når det gjelder kosthold. Vi har hatt mange forelesere hos oss som også har jobbet for helsemagasinet.
Vi har også et tett samarbeid med forlaget Lille Måne som har gitt ut mange av de bøkene vi bruker som lærebøker på studiene våre.
Overskuddet fra denne kongressen kommer vi til å dele likt mellom alle disse samarbeidspartnerne. Da får også de litt økonomisk støtte.»
«I løpet av disse 25 årene har det skjedd mye på ernæringsfeltet. Kan du si litt om utviklingen?»
Vi bestemte oss tidlig for at vi ikke ønsket å gå inn i en enkelt kostholdsfilosofi. Selv om mange har trodd at vi har vært en sånn «lavkarboskole», så har vi prøvd så godt vi kan å ikke bli identifisert som kun det. Vi har forsøkt å ha et åpent syn på kosthold. Det er ikke vår jobb å bestemme hva slags kosthold studentene våre skal ha eller jobbe med. Vi skal presentere flere ulike retninger slik at de selv kan bestemme hva som passer. Vi vet jo at det kostholdet som er riktig for en person ikke nødvendigvis er riktig for en annen. Vi har hele veien vært veldig opptatt av dette med individuell tilpasning. Det som har vært sterkt fremtredende helt fra start har vært dette med matkvalitet. Det å spise ren og hel mat. Det er jo veldig gøy å se at det nå begynner å komme mer og mer forskning som viser at dette er veldig viktig. Dette er jo noe vi av en eller annen merkelig grunn har fått litt pepper for, fra andre i ernæringsmiljøet, at det ikke er nok dokumentasjon, men vi har tenkt hele veien at dette med matkvalitet er veldig logisk. Det å spise mest mulig slik vi genetisk er skapt for å spise er et annet viktig poeng som vi vektlegger. Det å spise mat som kroppen kjenner igjen… Et kjent eksempel på dette er da man anbefalte folk å spise margarin, som er planteoljer som er herdet. Det vil si at man kjemisk endrer strukturen for at den skal være fast i romtemperatur. Dette førte til at vi i mange år fikk i oss alt for mye transfett, som er sterkt korrelert med hjerte- og karsykdom. Altså kan vi si at det naturlige er best, og at man bør velge mat som er mest mulig likt slik det som man finner i naturen.
«Jeg ser på programmet at det er stor faglig bredde på konferansen. Kan du fortelle litt mer om programmet?»
«Programmet er ikke helt ferdig enda. Vi jobber kontinuerlig for å lage et program som er spennende og nyttig for alle de som kommer. De skal lære noe nytt og nyttig som de kan ta i bruk med en gang. Praktisk nytteverdi er veldig viktig på denne konferansen. Programmet er rettet veldig mot målgruppa vår, det vil si de som er enten student, terapeut eller behandler. At de skal lære noe de kan bruke på pasientene sine med en gang de kommer hjem.
Vi synes også det er gøy å invitere gamle studenter til å komme å fortelle hva de har fått til. Vi har blant annet en av våre ernæringsterapeuter som heter Steinar Krogsæther som har startet opp og drevet en klinikk på Jessheim i mange år. Han kommer til å ha et foredrag om både hvordan han har startet opp og drevet denne klinikken og om hvordan de jobber spesifikt med stoffskifte fordi de har en litt unik måte å jobbe med det på.
Et annet tema som vi kommer til å ta opp er dette med miljøgifter. Hva gjør de i kroppen, hvor får vi disse belastningene fra, hvordan beskytte oss og hvordan kan vi hjelpe kroppen til å skille ut miljøgiftene igjen. Her finnes det både urter og kosttilskudd som kan virke positivt.
Det blir også mulig å følge konferansen live på nett dersom man ikke har mulighet til å delta. Det er det ganske mange som gjør. Da får man en TV-overføring som man kan se på, enten på telefonen, nettbrettet eller PC/MAC. Det er stadig flere som velger denne løsningen. Så redigerer vi opptakene av foredragene slik at man kan se på dem i flere måneder i etterkant. Som en liten bonus gir vi også de som er til stede i Drammen tilgang til det samme. Da slipper man å sitte å notere eller ta bilder av presentasjonene. Man får også tilgang til noen tidligere foredrag. Det betyr at hvis man bestiller nå kan man allerede nå begynne å titte på noen spennende og bra foredrag.
Så er det jo greit å nevne at det begynner å bli fullt. Spesielt hvis man skal få med seg middagen. Det er mange som har bestilt. Vanligvis pleier de fleste bestillingene å komme en måned før, men nå begynte vi å få påmeldinger med en gang vi la ut informasjon. Før vi hadde lagt ut noe program hadde vi 50 påmeldte! Det har jeg aldri opplevd før, så dette er veldig gøy!»
«Hva med de som bare kommer for sin egen del? Som ikke jobber med kosthold eller studerer det, kan de regne med å få noe ut av helgen?»
«Absolutt! Vi pleier jo å si at de som er over gjennomsnittlig opptatt av helse også vil kunne få stort utbytte.»
«Det sosiale er ofte i fokus ved sånne anledninger. Hva står på programmet denne gangen?»
Da er det faktisk slik at den samme tidligere studenten som jeg nevnte i sta, Steinar, han er også musiker. Når han gikk på ernæringsterapi hadde han alltid med seg gitar, så da pleide han å underholde hver gang vi hadde middag på skolen. Han er utrolig dyktig, og sammen med en kollega, som for øvrig også er med på foredragene, skal de spille for oss før middagene! De skal til og med ha meg seg didgeridoo og munnharpe i tillegg til gitar.
«Det høres ut som god oppvarming til en real fest! Hvem har nachspielet?»
«Nachspielet ja! Det må vi ikke glemme. Som regel er det SanOmega som har både vors og nach. Jeg regner med at det blir sånn denne gangen også» Avslutter Truls med et lurt smil.
Annonse:
