Del dette innlegget på:

-Nei, du behøver ikke å fullføre antibiotikakuren!

Hva sa legen sist du hadde bihulebetennelse? – Ta antibiotikakuren helt ut, sa hun kanskje? Men om du var frisk etter tre dager, hvorfor ta kur i ti?

Julia Schreiner Benito

– Om du føler deg fin etter 3-4 dager, kan du muligvis i samråd med lege la være å ta kuren ut. Pasient og lege må ta ansvar for det økende problemet med antibiotikaresistens, sier overlege og professor Dag Berild ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Høyskolen i Oslo og Akershus.
Berild har vunnet en rekke priser for sin årelange forskning på antibiotika.
-Dess lenger du behandler med antibiotika, jo mer resistens. At vi nødvendigvis skal fullføre kuren for å hindre resistens er en myte, sier Berild fra sitt underjordiske, spartanske kontor på Ullevål.
– Nei, det er ikke penger og prestisje som motiverer arbeidet, smiler doktoren, og fortsetter:
-Læren om antibiotikakurens lengde er etter min viten unyansert.
-De sykdomsfremkallende bakteriene forsvinner ofte raskt, mens bakterier fra den normale floraen blir resistente og formerer seg dess lenger man behandler, forklarer professoren.
– Slik ødelegger vi tarmens økologiske balanse.

Skal man se hvor en medisinsk myte kommer fra, er det lurt å «gå after the money».

Økt forekomst av dødelig diarésykdom

Dess mer vi lærer om tarmens bakterieflora, jo sikrere blir vi på dens avgjørende betydning for menneskets helse. Dårlig tarmflora knyttes blant annet til fedme, psykiatri, kreft og betennelser.
Berild frykter at forekomsten av blødende tykktarmskatarr vil fortsette å øke i takt med overforbruk av antibiotika:
-Bakterien Clostridium difficile gir diarésykdom som kan oppstå etter bruk av antibiotika. Bakterien produserer toksiner (giftstoffer).
– I USA dør 14 000 årlig av bakterien, og forekomsten øker fordi det gis stadig mer bredspektret antibiotika.
-Vi håper å få en oversikt over forekomsten av sykdommen i Norge.
– I alvorlige tilbakevendende tilfeller av denne infeksjonen behandler vi med instillering av avføring i tarmen for å gjenopprette tarmfloraen.

En antagelse blir til sannhet. Så bli ”sannheten” sitert, og sitert igjen…

Fastlåst dogme

Men hvordan oppstod dogmet om at antibiotikakuren må fullføres?
– Det vet vi ikke, sannsynligvis startet det med en antagelse som ble til sannhet. Så bli ”sannheten” sitert, og sitert igjen…
-Dessuten har ikke farmasøytisk industri vært interessert i å undersøke om kort kur kan være like bra som lang. Skal man se hvor en medisinsk myte kommer fra, er det ofte lurt å «gå after the money».
-At dogmer blir stående slik, hvor representativt er det for medisinfaget?
– Jeg vet ikke, men det skjer for ofte.

Forskning støtter kort kur

Berild referer til flere nyere studier som har vist at selv ved alvorlige infeksjoner i intensivavdelinger, kan syv dagers antibiotikakur være like bra som 14 dagers.
– Jeg tror vi nærmer oss et gjennombrudd i denne forskningen, men vi trenger mange doktorgradsarbeider.
-Først da kan vi innføre nye rutiner for kurens lengde. Nå håper jeg vi tar denne diskusjonen.
Berild mener at lengden på antibiotikakuren har ”bibelske proporsjoner”.
-De hellige tall 3, 7 og 10 går igjen.

Det er forresten også en myte at man ikke kan drikke alkohol når man tar antibiotika

Håndbok det beste vi har

-Foreløpig er dette den beste evidens vi har, sier doktoren og strekker seg mot bokhyllen. Han fisker fram de nasjonale retningslinjene for antibiotikabehandling. Forekomsten av antibiotikaresistens ville sannsynligvis vært mindre om legene fulgte disse, ifølge Berild.
Han mener kombinasjonen travelhet og engstelse for underbehandling av banale infeksjoner står i veien for mer rasjonell behandling.
-Både pasienter og leger har vært uansvarlige. ”Behandle meg nå, jeg skal på ferie”-holdningen er et problem.
– Altså: om du føler at du blir fort frisk, kan du i samråd med lege kanskje stoppe kuren?
– Sannsynligvis.
-Og kombinert med litt konjakk blir det mindre kjedelig å være syk, ler han og setter retningslinjene tilbake i hyllen.
-Det er forresten også en myte at man ikke kan drikke alkohol når man tar antibiotika, men uansett bør man være forsiktig.

Ludvig verner om regler for antibiotika, men pasienten maser og legen gir etter.

Antibiotika på liv og død

Det er med antibiotika som med så mye annet i livet: for mye eller for lite er ikke bra. På sikt risikerer vi nå å ”bruke opp” antibiotikaene – verdens viktigste medisin.
-Min sønn er ett eksempel: om ikke det var for antibiotika, ville han dødd av hjernehinnebetennelse fire år gammel, forteller Berild.
Tradisjoner for antibiotika varierer fra land til land. En hovedregel er: dess lenger syd, jo mer overforbruk.
-Vi fryktet at norske medisinstudenter kan ta med seg uheldige tradisjoner fra studier utlandet, sier Berild.
Derfor reiser nå professor Morten Lindbæk og hans team til Ungarn og underviser norske legestudenter om norske reistensforhold og antibiotikabehandling.
Infeksjonsmiljøet jobber for en nasjonal diagnosebasert database for antibiotikabruk som vil gi mulighet til å forbedre behandlingen.

Antibiotika og resistens:

  • Norges mål er å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 2012.
  • Fortsatt er det langt igjen: Norge ligger på 8. plass i Europa. Blant annet slått av Nederland og Sverige.
  • Hellas og Italia skiller seg negativt ut, og i Sør-Europa er det utviklet mye resistens i løpet av de siste årene.
  • I 2012 kom første ledd i internasjonal forskning ”Human Microbiome Project (HMP) der genene til alle mikrober i menneskekroppen ble forsøkt kartlagt.
  • Kroppen vår har muligvis ti ganger flere bakterier enn den har menneskeceller. Mennesket er altså et vandrende økosystem, som trues av overforbruk av antibiotika.
  • WHO anslår at det i Europa årlig dør rundt 25.000 mennesker som følge av resistens.

Folkehelseinstituttet om antibiotikaresistens.

 

 

Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!