Helsehistorier av folk - til folk
Diabetes

Eirin, Kari og Arnt Jonny har diabetes, hva kan de endre på seks måneder?

Etter år med mye sykdom og medisin, er de tre klare for å endre. Hva kan seks måneder på mindre karbohydrater og mer trening gjøre for Eirin, Kari og Arnt Jonny? De tre har diabetes.

Eirin Bjørnstad
Kari Kristiansen
Arnt Jonny Varhaugvik

Forventninger er god motivasjon.

Seks måneder. Diabetes 2. Endre vaner. Hva er mulig?
Caluna satte sykepleier og medforfatter av ”Den praktiske diabetesboka” Hege Hasler Barhaughøgda i kontakt med de tre. Alle har diabetes 2.
Klarer de å legge om med Heges hjelp og støtte? Hva kan de oppnå?
Hege:
«Eirin, Kari og Arnt Jonny virker entusiastiske. De gleder seg!
Forventninger er god motivasjon. Tilbud om oppfølging kan være det sparket mange trenger.
Motivasjon handler mye om å konkretisere: – Hva ønsker jeg? Hvorfor er ønskene viktige?
I boken beskriver vi slike mentale prosesser. Å tenke annerledes for å oppnå langsiktige endringer.

Lite kunnskap om diabetes går igjen

Som diabetesveileder erfarer jeg at mange mangler kunnskap. Ensidig kost er en gjenganger.
Mitt råd er at du skaffer deg den kunnskapen du trenger for å forstå hvilken betydning gode endringer har, og hvordan du går fram.
Dessuten bør du få med deg legen din – når dere sammen ser resultater rundt blodsukker, energi og vekt er det motiverende.»

Hege Hasler Barhaughøgda

Eirin Bjørnstad (53)

Gift, tre store barn. Bor i Tromsø.
Jobber som skribent i eget firma
Godt Fortalt Har NLP coachutdanning.
Ble diagnostisert med diabetes2 i januar 2017.
Langtidsblodsukker mars 2017: 5,8
Medisiner: Metformin 500g to ganger daglig
Mål: Gå ned fra 88 kilo til 70 eller 65 kilo. Lære meg gode vaner.
Drømmer om: Å springe en mil Midninght sun marathon
Komme inn i bunaden min igjen.

 

Jeg tror sykdommen kom som en følge av at jeg havnet i en sirkel. Jeg hadde det ikke så bra, ble ineffektiv og mindre sosial, og spiste for mye usunt.

Mai 2017:

«Etter et personlig jordskjelv for noen år tilbake strevde jeg med å finne fotfeste igjen. Jeg tok mindre hensyn til kropp og helse, og veide til slutt 90 kilo på mine 1.65 cm. Ikke engang god NLP-lære hjalp.
Jeg tror sykdommen kom som en følge av at jeg havnet i en sirkel. Jeg hadde det ikke så bra, ble ineffektiv og mindre sosial, og spiste for mye usunt.
Det meste var et ork. I vinter nådde jeg et bunnivå, mørketiden ble ualminnelig tung.
Hos legen fikk jeg påvist alvorlig D-vitaminmangel og diabetes2. Det var en lettelse å få en knagg å henge tilstanden min på.
Nå tar jeg store doser D-vitamin på resept, samt medisin for diabetes. Målet er å spise meg vekk fra dem. Men jeg vil fortsette med D-vitaminer.
Fastlegen er dyktig, jeg føler meg trygg hos henne.
Jeg ønsker kontroll, men synes det er vanskelig å finne gode råd. Jeg har forventninger til boka og oppfølgingen fra Hege.
Nå er det vår og lyst hele døgnet her nord. Livet kjennes godt, men det kan bli  bedre.
Noe av det beste jeg vet er brødmat, den største matkampen vil nok stå her.
Diabetesdiagnosen og den tøffe mørketiden i vinter ble sparket jeg trengte for å ta tak i livet og helsen igjen. Nå er jeg motivert, og ser fram mot endringer for kropp og sjel.”

Eirin er motivert!

Det er jo lett å lage unnskyldninger for brødskivene.

November 2017:

«Jeg er ikke der jeg hadde håpet, men noen forandringer har det blitt. Livet kjennes lettere, selv om vekten ikke er særlig redusert. Fortsatt tar jeg medisiner for diabetesen, og jeg har verken sprunget en mil eller vunnet over «brødavhengigheten».
Vanene er vonde å vende, men jeg unngår søtt, og spiser sunt – bortsett fra brød. Det er lett å lage unnskyldninger for brødskivene. Unnskyldninger som holder der og da, men som er dårlige i det lange løp.
Jeg mener å ha tilegnet meg kunnskap om riktig mat, det er jeg stolt av. Viljen er der, jeg tror jeg er underveis.
Målet er fortsatt å spise meg fri fra medisinen, og holde meg i form i kropp og sjel.»

Kari Kristiansen (68)

Singel, ingen barn. Bor på Vestfossen utenfor Kongsberg.
Pensjonist.
Ble diagnostisert med diabetes 2 i 2010
Langtidsblodsukker i dag: 6,7
Medisiner: ingen
Mål:
stabilisere blodsukkeret lenger ned. Gå ned 10 kilo.
Drømmer om: Å nå fjelltoppen Skogshorn (1728 moh) i Hemsedal

Jeg synes legen tok lett på sykdommen, selv ble jeg skremt da fikk greie på følgesykdommene av diabetes 2.

Mai 2017:

«Jeg skulle gjerne vært mer aktiv. En vond fot er blant hindrene. Jeg sliter med  betennelser og smerter, dessuten problemer med mage/tarm. Det skyldes nok diabetesen og vektøkning. Når blodsukkeret stiger, øker smertene.
Jeg ble inspirert av Sofie og Erik Hexeberg for noen år siden, og spiste meg friskere. Selv om fastlegen ikke støttet det. Jeg synes han tok lett på sykdommen, selv ble jeg skremt da jeg fikk greie på følgesykdommer av diabetes.
Jeg leder en motivasjonsgruppe i Diabetesforbundet, og måtte skjerpe meg da jeg skulle hjelpe andre. Jeg foretrekker bedre livsstil framfor medisin mot diabetes, og prøver å inspirere.
Men i det siste har jeg slurvet, og har nå havnet i en ond sirkel. Største fellen er tv-en, jeg blir sittende, gjerne med knekkebrød til…
Det merkes på blodsukkeret, vekten og psyken. Jeg kan føle meg tung i kropp og sinn. Nå er jeg motivert for varige endringer!»

Kari er motivert!

Vekten går det heller dårlig med, selv om jeg har gått ned fire kilo.

November 2017:

«Sist viste langtidsblodsukkeret 5,8.
De første seks ukene fulgte jeg opplegget i ”Den praktiske diabetesboka” og var storfornøyd. Men på reiser og i farta kan det bli litt halvveis. Hjemme er det enklere. Fristelser er vanskelig, i sommer ble det noen softis…
Vekten går det heller dårlig med, selv om jeg har gått ned fire kilo.
Jeg har alltid mandler i vesken, og regulerer blodsukkeret med kost, ikke medisin.
Et av målene mine var å gå til toppen av Skogshorn i Hemsedal, men tiden strakk ikke til, og nå har snøen lagt seg. Neste sommer…
Det har vært fint med samtaler med Hege. Hun er der, det hjelper for motivasjon og bevisstgjøring.
Det krever struktur å leve slik jeg burde. Jeg er passe fornøyd med egen innsats, framover skal jeg være mer aktiv.»

Arnt Jonny Varhaugvik (54)

Bor i Molde. Kjæreste, tre barn.
Diagnostisert med diabetes 2 for fire år siden.
Langtidsblodsukker: åtte
Medisiner går på/har gått på: Metformin, Xultophy, (sprøyte med insulin degludec + liraglutid).
Mål: stabilisere blodsukkeret uten medisin. Gå ned 15 kilo.

Jeg er blitt skeptisk til leger fordi jeg erfarer at de heller tyr til medisin enn årsaksbehandling.

«På min 50-årsdag fikk jeg hjerneslag grunnet høyt blodsukker og blodtrykk. Jeg ble lam i venstre hånd og fot, og kan ikke springe lenger. Jeg hadde da gått i minst to år med langtidsblodsukker elleve som fastlegen ikke hadde nevnt eller fulgt opp.
Jeg har fått ned blodtrykket, men blodsukkeret kommer ikke under åtte.
Jeg er blitt skeptisk til leger fordi jeg erfarer at de heller tyr til medisin enn årsaksbehandling. Medisinene har delvis fått blodsukkeret ned, men bivirkningene var vondt i magen, svimmelhet og enda mindre energi.
Nå vil jeg prøve kostendring i stedet. Calunas prosjekt passer meg perfekt.
Da jeg leste intervjuet med Hege i Caluna om alle ”men-ene”, kjente jeg meg igjen. Jeg har hatt mange unnskyldninger for å ikke ta ansvar for egen helse. Nå er jeg motivert.»

Arnt Jonny er motivert!

Medisinene stjal energi, nå er jeg mer energisk.

November 2017:

«Langtidsblodsukkeret er redusert fra åtte til sju. Var hos legen i dag: alle prøver fine, legen er imponert.
Muskelverk er borte. Medisinene er redusert, jeg bruker halvparten av den blodtrykksreduserende Metformin. Målet er å slutte helt. Medisinene stjal energi, nå er jeg mer energisk.
Vekten er ned fra 92 og 86 kilo, jeg skal ned mer.
Jeg er blitt flinkere til å kjenne hvordan jeg har det. Jeg passer på å ikke presse meg selv, kroppen min var tross alt syk i fire år etter hjerneslag.
Jeg er ikke beinhard, men unngår sukker, gjærbakst og typisk raske karbohydrater. Sukker er ikke godt lenger, det svir i kjeften…
Jeg tar masse omega 3, vitaminer og mineraler. Og har endelig funnet en dyktig fastlege som tør å si at mettet fett er bra.
Før syntes jeg at endringer var strevsomt. Som det å lære å lage mat fra bunnen av. Nå er det enkelt, jeg vet hva jeg skal spise. Som om ”Den praktiske diabetesboka” datt til meg fra himmelen.
I perioder er jeg drittlei, og har lyst på brød. Det hjelper å spise en proteinbolle hver morgen, en oppskrift fra boken.
Sønnen min sier at her hos meg er som å være på restaurant!
Jeg er så fornøyd, men får høre at jeg er gal når jeg ikke spiser kake.
Jeg vil ikke tilbake dit jeg var, på bunnen med sykdom og medisiner. Jeg var så sint på leger og legemiddelindustri med symptombehandling og profitt.
Fortsatt har jeg dårlige dager, jeg var tross alt lam etter hjerneslag. Jeg kan ikke springe, men nå begynner jeg forhåpentligvis å jobbe litt igjen.»

Lettere, friskere, gladere...

Hege:

«Jeg synes alle tre har fått til gode endringer. Blodsukker responderer alltid raskt på omlegging til lavglykemisk mat, og vekten kan raskt gå ned.
Men varige endringer er vanskeligere, nye vaner tar tid.
Det krever bevissthet, og at du virkelig ha bestemt deg.
Det er viktig at alle tre bevarer ønsket om bedre helse, og visualiserer målene:
Hva ønsker jeg meg for helsens skyld ? Hvorfor er det viktig for livskvaliteten?
Ekstern hjelp og støtte og kognitive teknikker kan være til god hjelp.»