Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

SPIS FETT TIL HVERT MÅLTID!

Det trengs! Også for deg som vil ned i vekt.
For jo mindre fett du spiser, dess dårligere forbrenner kroppen din fett.

Av lege og forfatter Berit Nordstrand. Redigert av Julia S. Benito

Mange stemmer – særlig i det offentlige ernæringsmiljøet – fraråder fett.
Synd, for du trenger det.
Fett utgjør råvarer til milliarder av cellefabrikker i kroppen. ”Fabrikkene” må ha påfyll for å produsere – for eksempel lykkekjemi og hormoner.
Cellene våre følger ”oppskrifter” fra 85 000 generasjoner gamle genbøker. Leveres ikke ingrediensene, blir det ingen «kake».

Slik fabrikker produserer biler, leker og klær, har dine cellefabrikker også mange oppgaver. De vedlikeholder fabrikkbygningen, lager celledeler, arvestoff (DNA), muskelfibre, signalstoff og hormoner. Video og mer om cellefabrikken her.

Denne artikkelen fra NRK handler om olje i matlagning. Professor i ernæring ved Universitetet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Kjetil Retterstøl fraråder kokosolje.
Han sier blant annet at at oljen ikke hører hjemme i et sunt kosthold. Fordi oljen inneholder mye mettet fett, som han mener vi bør ha minst mulig av. Trist, for kokosfett kan gi helse!

Kokosfett kan

Det finnes i dag mer enn 1500 studier som dokumenterer effekten av kokosfett. (Noen av dem finner du lenger ned.)
Dessuten har forskning dementert at mettet fett er årsak til hjertekar-sykdom.
I dag vet vi at mettet fett er alle mulige varianter av fettsyrer,- det er ikke ett fett.
God helse er avhengig av stødige leveranser av smarte, naturlige mettede fettsyrer.

BETALT INNHOLD
BETALT INNHOLD
BETALT INNHOLD
  • Kokosfett har smarte mettede fettsyrer:
  • medium chain triglyceridene (MCT)
  • kaprylsyre(8%)
  • laurinsyre (45-60%)
  • kaprinsyre (6%)
    Omkring 90% av fettet i kokosfett består av smarte mettede fettsyrer. Motsatt er mettede fettsyrer produsert ved å herde umettet fett. Det er både unaturlig og helseskadelig for oss.

Les mer fra Nordstrand om fett: Rett fett ikke ett fett.

MCT går lett igjennom cellemembranen og forbrennes raskt til energi i cellefabrikkene.
MCT legger seg heller ikke omkring midjen som helsefarlig bukfett.
Kokosfett kan faktisk øke din fettforbrenning, krympe midjemålet og gjøre det lettere for deg å oppnå stabil trivselsvekt.
Dessuten kan kokosfettet hjelpe deg til å bygge sterkere muskler.
Kokosfett gir langvarig energi. Stadig flere triathleter benytter seg av hjemmelagde energi-barer med kokosfett, rå honning og protein, for eksempel chiafrø.

Medisinske studier viser at kokosfett KAN:

  • bidra med drivstoff til hjerneceller som sliter med å ta opp blodsukker (f.eks. ved diabetes 2) og bedre symptomer på Alzheimers sykdom. Ketonlegemer trenger ikke insulin for å komme seg igjennom cellemembranen, og sulteforede hjerneceller får tilført næring fra kokosfettet.
  • bedre hjernefunksjonen og hukommelsen til eldre
  • forebygge hjerte-karsykdom og høyt blodtrykk, ved å øke nivået av godt kolesterol (HDL) og store luftige LDL. Det er de små harde, klissete LDL-partiklene som lett avleirer seg i åreveggen og derfor fortjener betegnelsen ugunstig kolesterol. De produseres når du spiser hvite raffinerte kalorier.
  • beskytte leveren mot skade fra helseskadelige stoffer (dyrestudier)
  • styrke immunforsvaret ditt, dempe inflammasjon i kroppen og bedre leddbetennelser
  • ødelegge bakteriers fettvegger, og drepe magesårbakterien Helikobakter Pylori.
  • balansere hormoner og dempe plager i overgangsalderen. Kvitt deg med raffinerte hvite kalorier, og sikre deg kokosfett og mer bær og grønt for en mer ungdommelig alderdom
  • forebygge benskjørhet (dyrestudier)

Nevnte helsefordeler gjelder kaldpresset extra virgin kokosfett, altså ikke raffinerte og tøft bearbeidede varianter.
Velg passe mengder av kokosfett som ledd i et ellers variert og sunt kosthold. Nyt smak og helsekraft!

Klin til med kokos!

Hva med deilige nøttekuler?
Eller deilig konfekt med kokosfett?
Eller hva med en banan- og kokossmoothie?

Kos deg, men husk: alt med måte.

Velg fett som er minst mulig bearbeidet. Til hvert måltid bør du minst spise:
• 2 ss kaldpresset olje
• 10-15 stk nøtter
• 6-7 oliven
• 100 gram fet fisk (laks, makrell og lignende.)
• 3 ss frø (soliskke, linfrø, sesamfrø og lignende.)

ENUMETTET FETT er best!

Gode kilder er
olivenolje, rapsolje, oliven, mandler og avokado.
Visste du at olivenolje virker betennelseshemmende på kroppen?
At olivenolje har en positiv effekt på det såkalt «gode» kolesterolet vårt(HDL)?

Referanser:

Medium-chain Fatty acids attenuate agonist-stimulated lipolysis, mimicking the effects of starvation.
A new way to produce hyperketonemia: use of ketone ester in a case of Alzheimer’s disease.
Virgin coconut oil protects against liver damage in albino rats challenged with the anti-folate combination, trimethoprim-sulfamethoxazole.
Polyphenolics isolated from virgin coconut oil inhibits adjuvant induced arthritis in rats through antioxidant and anti-inflammatory action.
Virgin coconut oil supplementation prevents bone loss in osteoporosis rat model

Viktigere med matvarers kvalitet enn mengde

Studie fra Universitetet i Bergen: god helse med fettkost

– Våre funn tyder på at det overordnede prinsippet om et sunt kosthold er ikke mengden av fett eller karbohydrater, men kvaliteten på maten vi spiser, sa stipendiaten Johnny Laupsa-Borge da studien ble presentert i fjor.
Studien fra Bergen testet to grupper med lignende inntak av energi, proteiner og flerumettede fettsyrer. Matvaretypene var de samme, og varierte hovedsakelig i relativ mengde. Inntaket av tilsatt sukker ble minimert i begge grupper.
– Vi har sett på effektene av totalt og mettet fett i forbindelse med et sunt kosthold rikt på frisk, lite bearbeidet og næringsrik mat, inkludert store mengder grønnsaker og ris i stedet for mel-baserte produkter, sa stipendiat Vivian Veum.
-Fettkildene ble også litt bearbeidet, det var hovedsakelig smør, fløte og kaldpressede oljer.
-Det totale energiinntaket var innenfor normalområdet. Selv de deltakerne som økte energiinntaket i løpet av studien viste betydelig reduksjon i lagret kroppsfett og sykdomsrisiko, sa Veum om studien.
Professor og kardiolog Ottar Nygård bidro:
-Resultatene indikerer at de fleste friske mennesker sannsynligvis tåler et høyt inntak av også mettet fett, så lenge fettkvaliteten er god og det totale energiinntaket ikke er for høyt. Det kan faktisk være sunt.
– Det svært høye inntak av totalt og mettet fett økte ikke den beregnede risikoen for hjerte- og karsykdommer, sa professoren da studien ble presentert i 2016.
Videre:
-Deltakere på den meget fettrike dietten hadde også betydelige forbedringer i flere viktige risikofaktorer for hjertehelsen, som for eksempel fettlagring der det ikke burde skje, blodtrykk, blodfettstoffer (triglyserider), insulin og blodsukker.
– Den påståtte helserisikoen ved å spise fett av god kvalitet har blitt sterkt overdrevet.
-Det kan være viktigere for folkehelsen å oppmuntre reduksjon i bearbeidede melbaserte produkter, sterkt bearbeidet fett og matvarer med tilsatt sukker, sa assisterende professor Simon Nitter Dankel, som ledet studien sammen med direktør for laboratorietjenester, professor Gunnar Mellgren ved Haukeland universitetssykehus.

Her kan du lese studien, publisert i den velrenommerte tidsskriftet for ernæringsforskning, ”The American Journal of Clinical Nutrition.

Vil du lese mer om forholdet mellom kosthold og fett, finner du lettfattelig og forskningsbasert informasjon i Fedon Lindbergs bok «Smartkarbo-ikke ett fett» (Cappelen Damm).